Endelig kaffe i solen!

I dag gikk det endelig an å ta med kaffekoppen ut, og faktisk sitte der en stund! Veldig godt å kjenne solen varme også, ikke bare kaffen!

Førpåske-lag og litt skriving.

Tenk at det har gått en hel uke siden forrige blogginnlegg. Men nå kommer det i allefall en liten oppdatering.

Lørdag var jeg i bursdagsselskap i familien, koselig med en førpåske-samling. Mandag var hjemmehjelpen her, ei som jeg ikke hadde truffet tidligere. Hun var ganske ny i jobben, men det gikk veldig fint. Hyggelig jente. Etterpå var det vanlig mandagsrutine med blødermedisin. Det er langt på dag før jeg er ferdig med alt jeg skal på de mandagene hjemmehjelpen er her, men jeg synes det er litt godt å ha et visst system og fast rutine disse mandagene når jeg vet at det skjer litt!

Å finne plass til skriving blant vårgardiner og rydding.

Etter at både influensa og festligheter var tilbakelagt, var det på tide å komme seg tilbake til manusskrivingen igjen. Ja, med et lite unntak for gårsdagen, da jeg hadde familiebesøk og vi tilbrakte tiden med å henge opp vårgardinene mine på kjøkkenet. På tide å jage vinteren nå, så jeg fant fram en del av påskepynten i samme slengen! Det første bildet jeg knipset på dagtid ble ikke noe bra fordi solen ødela litt for meg, så jeg tok et nytt nå i kveld, etter at persiennen var dratt ned.

Etterpålag på bytur.

I et tidligere innlegg på bloggen min fortalte jeg at det var flere fra nærmeste familie som var syke eller bortreist da jeg feiret min bursdag for en stund siden. Jeg mottok derfor et forslag om at de tre det gjaldt og undertegnede kunne ta en tur ut på byen når alle var friske og festklare igjen.

De påsto at det ikke fantes kvinnelige blødere!

Det er 8. mars, og kanskje noen tenker at jeg burde si noe fornuftig om kvinnedagen med relevans til bloggen min. Den er jo både spesiell og relevant når det gjelder dette emnet. 

Tilbake fra influensa-land.

Jeg er lei av å ligge i influensa. Virkelig, altså! De første døgnene hostet jeg så mye at jeg var sikker på at naboene skulle høre meg gjennom veggen. Kroppen likte dette dårlig, jeg ble så sliten i musklene i ryggen at jeg nesten ble redd for småblødninger. Det er jo store krefter som er i sving når man hoster mye.

Sjeldendagen, og styremøte i borettslaget.

I dag, onsdag, er det "Sjeldendagen", en dag for oss med sjeldne diagnoser. De årene det er skuddår feires denne dagen den 29. februar, nettopp fordi den er sjelden. Ellers er det 28. februar som brukes til markeringen. Og det skulle vel være i dag, det ja! Selv skal jeg feire dagen med å... ja, du gjetter sikkert riktig; Motta medisinlevering fra sykehusapoteket. Veldig spennende er det ikke, men desto viktigere!