Invitasjoner, innkallinger og oppfølging.

Da er jeg her igjen etter å ha gjort litt andre ting de siste dagene. Sist hadde jeg oppsummering over bloggeåret mitt 2013 som altså ikke var et bloggeår, bare litt over et halvt et.Like over nyttår fikk jeg en spennende mail som jeg sikkert vil komme tilbake til senere, men den ligger innunder temaet skriving. Jeg har også mottatt en invitasjon til kvinnekurs; "Kvinner med blødersykdom", som jeg akkurat har meldt meg på. Kurset er ikke før om en god stund da, på Rikshospitalet.

De ti mest leste bloggpostene i 2013.

Så hvordan gikk det da, med bloggen min i 2013, nå som året er over?

Jeg har laget en Printscreen av statistikkresultatet. Men det er et par ting man skal være klar over. For det første begynte jeg å blogge i slutten av mai, så det er faktisk bare litt over et halvt år jeg har å føre statistikk over. I tillegg vet jeg godt at jeg selv er flinkest til å dele de postene som er minst personlige på sosiale medier, det vil si de som handler om enten vanlig skriving (ok, personlig det også ofte, men ikke veldig skummelt), samt poster om dagligdagse ting. Likevel ser vi at den posten som ligger øverst på listen er bloggposten om mine opplevelser i forbindelse med CatoSenteret i Son.

Godt nyttår, velkommen 2014!

Riktig godt nyttår til følgerne og lesere av bloggen min! Håper at 2014 blir et flott år for deg!

Bildet er tatt fra verandaen nyttårsnatten. Ikke det beste kanskje, men jeg tror det går bra. Det var litt uvant med en så mild nyttårsaften som den vi hadde i år, men i grunnen interessant å se nyttår fra en litt annen side enn vi pleier.

De siste nyttårsaftener har vært tilbrakt andre steder enn hjemme, men i år hadde jeg besøk av moren min, hun overnattet på sofaen til 1. nyttårsdag. Jeg synes i grunnen det var ganske greit å være hjemme en nyttårsaften, det er ofte ganske umulig å få fatt i taxi akkurat den natten. Ofte har jeg eller de jeg er sammen med stått i taxi-kø i telefonen i flere timer.

2013 er over, alle årskalendere fra det året er tatt ned av veggen, og 2014 er hengt opp. Det er det første jeg gjør 1. nyttårsdag, eller like over midnatt nyttårsaften.

Bildet er fra frokost 1. nyttårsdag på kjøkkenet mitt. Det henger en stor stjerne i vinduet over bordet, men det fikk jeg ikke med på bildet uten å gi utrykk for at det var vinduet og parkeringsplassen utenfor som var viktig,:-)

De røde lysmansjettene du ser her, har en egen historie. Da jeg var 10-11 år, fikk min mor dem for å ha passet en venninne av meg (en nabo) som den gangen må ha vært 6-7 år. Det var en venninne jeg var veldig glad i, og etter at jeg fikk min egen leilighet syntes mamma at jeg skulle ha dem. De er  ganske gamle, men det er desto hyggeligere å ta dem frem i julen.

Utpå dagen nå, begynte det faktisk å snø litt! Uvant nå for tiden, men det lagde faktisk litt stemning. Og nyttårsforsettene, de er mange. Blogge minst like mye som nå, for eksempel. Har du noen nyttårsforsetter i år?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ny vri på tale i sekstiårslag!

Ny vri på tale i
sekstiårslag.

Som tidligere antydet, har det blitt en del skriving og redigering i det siste. På både den ene og den andre måten, faktisk. Søndag fylte min tante seksti år. Dagen ble feiret med familie og venner på Kaktus Mat og vinhus, på Lilleaker i Oslo. Som jeg så vidt har nevnt tidligere, var der jeg også  feiret min førtiårsdag med familie og venner for noen år siden. Men tilbake til min tante. Jeg hadde meldt meg opp til å holde tale, det var tross alt yndlingstanten min det var snakk om her!

Julebrevet 2013.

Kjære leser!

Her ser du julebrevet jeg sendte til venner og familie julen 2013 i miniatyr:-)
Som du ser retter jeg litt på noen eldre poster nå, og enkelte kommer kanskje på nytt...

Ideer og prosjekter som ikke vil sove!

Å hjelp, nå sliter jeg. Med å komme meg i seng. Jeg sitter midt oppi den helt store inspirasjonen her, til et prosjekt. Skrev tre sider på kort tid, tenker, redigerer, og prosjektet lever sitt eget liv i mitt hode. Hvis du skjønner. Eller kanskje ikke. Uansett, det er urettferdig at klokken skal være så mange når jeg har så mange gode ideer som gjerne vil ned på papiret eller inn på skjermen!

Ellers så er det 2. juledag (eller det var i allefall det til for halvannen time siden), men her har det vært stille og rolig i dag. Godt å ta det med ro av og til også, ikke bare styre rundt i juleselskaper. Men jeg skal i et i morgen, og det gleder jeg meg til.

Vel, kjære leser, jeg tror virkelig jeg må komme meg i seng og heller sove på de nye planene mine og se om ideene synes like gode i morgen :-)

Men ville du gjerne vite hvilken emnekategori de nye ideene mine tilhører? Glem det. Det er for tidlig. Derfor har jeg heller ikke satt inn alle relevante søkeord på denne bloggposten. Men følg med her, så dukker det nok snart opp mer informasjon! Hva skal man gjøre med ideer og prosjekter som ikke følger vanlig døgnrytme og ikke vil sove når de skal?

En av de litterære julegavene jeg ga bort i år.

Som jeg skrev om i en bloggpost for lenge siden; To litterære aktiviteter på en og samme dag, var jeg i sommer på Oslo Bokfestival i forbindelse med skribentforeningen ULFF. Det jeg ikke fortalte på bloggposten min den gangen, var at en av dem jeg kjøpte en bok av, var fiolinisten Arve Tellefsen. Moren min har alltid likt denne fiolinisten, og ettersom jeg var der og hørte på hans foredrag og det akkurat var blitt gitt ut en biografi om han, hadde det vært flott å få tak i en signert bok til mamma, tenkte jeg.

Jeg hørte på foredraget, men da det var ferdig sank motet i meg ettersom jeg tenkte det sikkert ville bli kø for bokkjøp og signering. Og det stemte, ved bokdisken var det lang kø. Og det var tross alt ikke fiolinisten som sto der og solgte bøker. Jeg vurderte situasjonen et øyeblikk, bestemte meg, og skyndte meg å kjøpe boken.

Jeg vet ikke om signeringen foregikk et annet sted da jeg sto i kø, men i alle fall følte jeg på et tidspunkt at jeg kanskje ikke ville greie å få truffet han. Men etterpå så jeg han igjen, da hadde han visst tatt seg en pause ute på plassen.

Med den nyinnkjøpte boken "Æ må jo spæll?" og en penn i hånden gikk jeg bort til han og spurte om han kunne tenke seg å signere boken. Jeg forklarte at det var en gave til moren min, og han ville mer enn gjerne skrive i boken. Han spurte etter fornavnet hennes, og stilet boken til henne. Dette synes jeg var veldig hyggelig, og var helt sikker på at mamma ville synes det samme.


Boken lå som sagt "på vent" i flere måneder, på et lurt sted så ikke mamma skulle se den når hun var på besøk. Og julaften kom til slutt. Hun hadde bursdag først, men fordi hun fylte 70 syntes vi søstrene det var fint å spleise på en litt større bursdagsgave, og så kunne jeg heller gi boken til jul.

Og det ble veldig stas med den boken. Boken i seg selv var flott, men signerte bøker er jo noe helt spesielt. Jeg synes det var veldig hyggelig å gi noe litt "ekstra", noe man har lagt litt sjel i og arbeidet litt med å få tak i.