Hvilken følelse fremkaller dette novelleutdraget?

Juleboken Desember
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Jeg tenkte jeg skulle dele en smakebit fra en av mine julenoveller. Den ble utgitt i bok i 2010, og jeg har nok fortalt om den før. Men akkurat dette miljøet er noe jeg kjenner meg godt igjen i. Forsøk å finne frem til en følelse ut i fra bare dette lille utdraget. Det gjør ikke noe at du ikke kjenner resten av novellen.
Hvilken følelse sitter du igjen med?

"Døren blir forsiktig åpnet av en sykepleier;
- Nå må dere sove, jenter!

Det kan hun si. Det er vel ikke lett å få sove vel, når man akkurat har fått en venninne som ligger i nabosenga, er omtrent like gammel, samtidig som man har litt vondt og tenker på at det snart er julaften!

Takk for bloggkommentarer, men...

Jeg har i løpet av de siste dagene slettet mange kommentarer under flere av blogginnleggene mine. Det liker jeg dårlig, for som blogger vil jeg jo gjerne ha kommentarer på det jeg skriver på bloggen! Jeg har fått noen veldig hyggelige kommentarer i det siste, men som sagt også flere jeg har slettet. Og muligheten til å kommentere anonymt, den er nå borte. Som jeg kommenterte til en bloggvenninne her inne, synes jeg det er veldig trist at noen skal ødelegge for alle de andre.

Lettere å fortelle om utgitte tekster enn nåværende skriving!

Juleboken Desember
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Hvorfor er det egentlig sånn, at hvis folk som vet at jeg skriver spør om hva jeg skriver eller hva jeg har fått utgitt, blir jeg fort litt usikker på hva jeg skal svare, og ender opp med å ramse opp de titlene på dikt eller større publikasjoner som er formelt utgitt, som for eksempel juleboken Desember der jeg var redaktør og medforfatter, eller diktene jeg har fått publisert i norskboken Safari eller boken Firbente fortellinger (red: Lise Askvik). Og så sier jeg ikke så mye om det jeg arbeider med å få utgitt i dag. Enda det som ikke er utgitt enda ofte er av mye større mengde og betydning for meg.

Hyggelig bokomtale om juleboken Desember på blogg!

Det du ser her er innledningen til
den flotte bloggposten som er skrevet om boken "Desember", av  bloggeren Fivrelden.Du verden, så utrolig hyggelig lesning! Som bloggeren selv sier i bloggposten er hun ærlig, og ærlighet fyller hun med både godt ment relevant kritikk, men samtidig på en sånn måte at det oppfattes både positivt og interessant for oss som har skrevet boken, i hvertfall er det min mening! Hun har også plukket ut et par noveller og medforfattere, og kommenterer det hun har lest og sett.

 
Jeg synes fremdeles det er utrolig gøy med den boken, og akkurat nå er den jo aktuell igjen! Julehøytid, det er noe som kommer igjen hvert år! Selvsagt fins det ting å plukke på i boken, men det gjør det i mange andre bøker også, selv om ikke det er noen unnskyldning altså. Papirbøker er ikke ferskvare, og føles derfor veldig "endelig", i motsetning til nettsider og blogger. Jeg har et lite lager av "Desember", papirversjonen, her hjemme også hvis noen skulle være interessert.

Hvis noen tenker nå at dette handlet mye om skribentforeningen ULFF, så er svaret at veldig mye av dette er utrolig personlig om min egen skriving, selv om det er satt inn i en sammenheng tilknyttet foreningen. Og skriving er en veldig viktig del av meg, så en blogg om meg må nødvendigvis handle om skriving også.  Utgivelsen av juleboken var en stor opptur etter mange helsemessige nederlag.

Jeg er veldig glad for at Fivrelden skrev en så fin omtale om juleantologien!

Les gjerne mer på julebokens egen side på bloggen min. Du finner boken Desember både som papirversjon og e-bok hos Bokklubben.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Jul i mine tekster.

Novellen Lykken er et julekort,
utgitt i juleantologien Desember.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Nå som vi er inne i november, tenkte jeg at jeg skulle si litt om julen. Vi har riktignok ikke fått julesnøen og kulden som hører med, men det er helt i orden. Det kommer nok!

Jeg har alltid vært glad i julen. Det synes også når det gjelder mine tekster - også de jeg har fått utgitt. Det var stor enighet i skribentforeningen ULFF den gangen vi vedtok å forsøke å lage en julebok, som jeg tidligere har nevnt på bloggen i innlegget "Fra skrivegruppe til bokutgivelse", så selve juleideen om boken "Desember" var ikke bare min. Men jeg føler at flere av mine egne tekster i boken, blant annet en du kan lese om i blogginnlegget "Novelle utgitt i bok: En annen jul", er veldig typisk Gro Jeanette :-)

Josefines jul - Utgivelsen av julehistorie i barneblad.

Forfatterjobb for barnebladet
Josefine!
(Fotografert av Gro Jeanette Nilsen)

(reklame)

Noen tanker rett etter barnebladutgivelse.

 - Julemåneden, endelig..!

Enda mer spesiell enn første desember i 2007, var desemberdagen med tallet tre. Den dagen julebladet "mitt" skulle komme ut. Bladet med julehistorien min om Josefine, som var laget som en julekalender, det vil si med 24 små kapitler. Jeg skrev på forfatteroppdrag for forlaget Pinjata / Egmont.

 Dette måtte gjøres i sommer, trykkingstiden er lang. Veldig lang... Deadline i august. Skrive om snø og jul midt i sommervarmen. Det er spesielt, men jeg hadde gjort det før. En liten utfordring er bare gøy.

Jeg var nøye med å lese igjennom manuskriptet, en detektiv på jakt etter skrivefeil og andre misforståelser. Mange ganger. Med og uten rettskrivingsprogram. Likevel var de der. I bladet. Noen har gått igjennom og endret på teksten. Jeg forstår de må rette ting som må rettes opp. Man kan ikke skrive noe som er litt for vågalt for barn. Nei fysj, tenke seg til..! Derfor har de endret, men ikke godt nok, tydeligvis. Derfor oppstår feilene. Et sted ble faktisk meningen en annen, jeg er ikke så imponert over det. Et annet sted var det fjernet så mye at det kun stod igjen et par linjer av kapittelet. Hm...

Det var derimot utrolig morsomt å se illustrasjonene! Da jeg skrev hadde jeg illustrasjoner... i hodet. Jeg så figurene og hendelsene for meg. Da jeg fikk se hvordan illustratøren hadde gjort, synes jeg det var veldig morsomt, ja kjempegøy! Det veide opp litt av inntrykket. Ellers så er det veldig flott og liksom "eie" hele bladet. Det var jo bare min historie der, i tillegg til at det var fylt ut med litt oppgaver til barna. Veldig morsomt, jeg er veldig glad for at jeg fikk gjøre jobben uansett. Men som sagt, hadde de gått igjennom sine rettelser i manuskriptet...


Noen vil kanskje si at det var et veldig spesielt tema som ble valgt, til julekalender å være. Det var helt bevisst, pluss at jeg hadde mye erfaring å øse av. Når det gjelder selve figurene som var med, dvs. hovedpersonen Josefine og hennes venner, så fikk jeg disse servert; de var laget på forhånd og brukt i tidligere utgivelser. En del av jobben var å sette seg inn i Josefines verden. Bli kjent med henne, venn med henne. Finne ut hvordan hun tenker og lever, hvis du skjønner. Jaja. Jobben er et tilbakelagt stadium, men en veldig fin erfaring. Det var den julen jeg fikk mitt eget blad, ikke dårlig det. Jeg får sette det på CV-en..:-)

Teksten er skrevet i 2007 på bakgrunn av utgivelsen av barnebladet
"Josefine" (julenummeret), Forlaget Pinjata.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#utgitt #tegneserie #barnelitteratur #jul 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Fra skrivegruppe til bokutgivelse!

Juleboken "Desember",  utgitt av
Unge Lovende Forfatteres Forening
(ULFF).
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg godt, vet at jeg alltid har et par-tre større prosjekter på gang. Et av dem kjenner du kanskje. Det er et langtidsprosjekt, skribentforeningen ULFF – Unge Lovende Forfatteres Forening. ULFF ble etablert i oktober 2001. Vi er inne i 12. året - og jeg trives fortsatt!

Men kronisk sykdom krever sitt, og opp gjennom livet er jeg godt vant med at jeg er nødt til å ta hensyn til helsa før jeg så mye som tenker på noe annet. Derfor kan jeg i perioder være super-ivrig i teorien, men ikke greie å komme helt i mål med planene så raskt som jeg hadde tenkt.Etter at det alt for aktive førskolelæreryrket og jobb i barnehage ble lagt på hyllen for mange år siden, ble jeg forsøkt omskolert, før jeg ble uføretrygdet. Helsen min ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg kunne drive med det jeg orket hjemmefra, og ta en hvil innimellom når jeg trenger det. Og det gjør jeg, stadig vekk. Hemmeligheten er jo som jeg var inne på, at prosjektet ULFF kan jeg drive med når jeg er i stand til det, er jeg syk så får oppdatering av nettside eller planlegging av et møte vente til i morgen.