Videre utvikling av bloggen.

I det siste har jeg gått igjennom ting på bloggen, slettet et par poster, oppgradert poster og planlagt nye.

Jeg har tidligere nevnt tilbakemeldinger jeg hadde fått på bloggen. Noen sier at jeg skriver om litt for mye på en gang, og at jeg kanskje burde vurdere å skrive en blogg om kun sykdommen, og en annen blogg om skribentliv, for eksempel. Jeg mener at det går ikke. Jeg har riktignok endret det ene temaet fra å hete «litteratur» til «skribentliv» som sagt, for å gi en enda nærmere beskrivelse av hva jeg skriver om innenfor det temaet. Men å dele temaene helse og skribentliv er umulig. Grunnen er selvsagt det at jeg skriver bok om egen helse. Det låser den saken.

Jeg kunne kanskje delt bloggen opp på en annen måte. Jeg kunne skilt ut det som er skjønnlitteratur, og laget en egen blogg om det. Altså; HL-romanen min, de skjønnlitterære diktene som ikke har med helse å gjøre osv. Det ligger en mulighet der altså.

Jeg har også fått høre at jeg i tillegg til de to konkrete temaene mine, blander inn for mye dagligdagse poster, a’la høytidsstoff, shopping, ferieturer og så videre... Og tro meg, jeg har et svar på det også. Mye av mitt liv dreier seg om sykdom. Jo da, skriving også! Men uansett, jeg vil gjerne vise, både for meg selv og andre, at jeg gjør vanlige ting og tenker vanlige tanker også. Hvis du skjønner. Og som jeg har sagt før; Hesteferiene mine hadde en enorm påvirkning på min helse, derfor er de også viktige, på sin helt spesielle måte.

Har du forresten sett at jeg har egne hovedsider på bloggen, og ikke bare ren blogg? Du finner den oversikten til høyre på alle sidene. Blant annet har jeg listet opp alle diktene mine som er representert på bloggen på en egen side, og lenket til relevante bloggposter. Meningen er å gi både deg og meg selv bedre oversikt.
Noe av dette du lurer på? Kanskje du har ideer om selve bloggen som jeg ikke har tenkt på?

De hittil mest brukte ordene i bloggen min,
oppsummert av Wordle. (Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Mer åpen om blødersykdom da jeg begynte å skrive om den.

Av og til griper jeg meg i å falle tilbake på å tenke slik jeg gjorde før i tiden, at jeg er den eneste jenta i verden (det er jeg jo ikke!) med blødersykdommen. Altså, hvis vi tenker blødersykdom rent generelt, er vi jo flere kvinnelige blødere, selv om det ikke er veldig mange. Men med faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel, er vi bare 3-4 kvinnelige blødere i Norge. Før i verden følte jeg meg super-ensom når det gjaldt akkurat det der. Jeg hadde ingen rundt meg som forsto smertene og vanskelighetene. Jeg hadde familie og venner som gjerne ville forstå, men ingen, absolutt ingen andre enn helsepersonell hadde nok innsikt. Selv ikke de visste alltid nok. Familie og venner forsøkte å forstå og mente nok at de forsto en del, men til syvende og sist er det jeg som lever med sykdommen og kjenner den på kroppen – på godt og vondt. Og som jeg har sagt før; Den er med hele tiden, det er ikke snakk om å ta ferie fra den! Selv i biologibøkene på skolen sto det ting som ikke stemte i mitt tilfelle. Det skapte enda mer forvirring.

Medisinrapportering - en del av gamet.

I kveld synes jeg selv at jeg har vært litt flink. Jeg har sittet og ført rapportskjemaer over medisinbruket mitt de siste månedene. Det er alltid et tiltak det der, men desto viktigere! Føres det ikke opp medisinforbruk og rapporteres til Senter for sjeldne diagnoser, leveres det heller ikke ut livsviktig intravenøs blødermedisin, sånn er det bare. 

Det at jeg får være på hjemmetransfusjon, betyr at jeg har sagt ja til å rapportere medisinbruk. Men mest av alt betyr det at jeg har et helt annet liv enn om jeg måtte dratt på Rikshospitalet eller Senter for sjeldne diagnoser tre ganger i uken (les: ca. annenhver dag!) for å få medisin! Det er nok ikke mulig for andre å sette seg inn i hvilken frihet og forskjell det betyr! Jeg har visst fortalt om dette en gang tidligere i bloggposten Loggføring av hjemmebehandling også. 

Påskehygge med familien.

 Da har jeg kommet hjem etter koselig påskesammenkomst i Bærum hos mamma. Jeg hadde kjøpt med meg noen store, artige påskeegg i godteributikken på Manglerud senter, til nevøene mine. Og det så ut som de falt i smak, gitt! Det er kun det ene egget som er avbildet på bildet til venstre. Og virkeligheten er alltid bedre enn bilder, så også i dette tilfellet!! Det synes ikke så godt, men påskeegget er pakket inn åpent, sånn at innholdet synes og gjør det om mulig enda mer fristende:-) Veldig kreativ løsning, det der, faktisk nesten et lite kunstverk av godteri!

Vi jentene hadde spleiset på et tre måneders abonnement på avisen Budstikka til mamma, noe som også tydeligvis var midt i blinken.

Selv fikk jeg en veldig koselig påskeblomst med påskekylling i. Man trenger sånne innslag i livet av og til. Godt med et lite avbrekk og gjøre hyggelige ting, ikke bare tenke sykdom kontra skriving hele tiden. Man trenger pauser.

Søster'n og de hadde også med en pakke med fotopapir til meg, fordi jeg hadde forstørret og printet ut noen bilder for dem. Men det var jo bare hyggelig, de behøvde da ikke gi meg nytt fotopapir for det! Men det var selvsagt hyggelig at de tenkte på meg.

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Limerick: De fjærkledte gule fra by'n.

Når jeg først har begynt å dra fram gamle limerick, tenkte jeg at du kunne få se en til, som passer litt mer inn i påskehøytiden. De limerickene jeg henviser til i dette og forrige blogginnlegg er publisert i en egen gjestebok for limericks som vi i ULFF hadde tidligere.

Oppdatert bloggnavn, og en sykehuslimerick.

Kjære følger!

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men jeg har i dag endret litt på tittelen på bloggen. Dette for å gjøre bloggtittelen litt mer nøyaktig. Fra å hete "Gro Jeanettes blogg om litteratur og helse", har jeg byttet ut ordet "litteratur" med ordet "skribentliv", etter som skribentliv er litt mer presist. Det er jo skriveprosessen som er tema innenfor litteraturen, i tillegg til helsetemaet.

Den nye tittelen er altså "Gro Jeanettes blogg om skribentliv og helse". Jeg kunne selvsagt ha spesifisert helse litt mer også. Og tro meg, jeg har vurdert det. Men jeg fant ut at foreløpig vil jeg gjerne ha mulighet til å kunne putte inn litt annet helsestoff også innimellom, enn bare blødersykdommen. Men temaet skribentliv er for meg så stort at det omtrent rommer en hel verden! Og ja, jeg skriver mer enn jeg leser bøker. Boklesing hos meg går ofte litt i perioder, før jeg faller tilbake på skrivingen igjen. Jeg skulle lest mer, jeg vet det.

Jeg skriver en del dikt i perioder, også limericks innimellom. Har du prøvd deg på limericks noen gang? Her er en limerick jeg skrev sommeren 2005 da jeg var regelrett i sjokk etter ny diagnose som krevde at jeg foretok drastiske endringer i tilværelsen min;

Hotellferie?
Pasient med ny diagnose
har nok med egen nevrose
Ferie på hospital
med en sjelden journal
Gir ønske om snarlig narkose!

@Gro Jeanette Nilsen,
- august 2005.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

#grojeanettesdikt 

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Travel mandag og slitne stoler.

Noen dager skjer det nesten ikke noe, andre ganger skal alt skje. Hest samtidig. Sånn som i dag. Først skulle hjemmehjelpen komme om morgenen. Helt normalt, og til vanlig tid. Alltid hyggelig å se henne. Her om dagen ringte dessuten en ergoterapeut fra bydelen og ville gjerne komme på hjemmebesøk på morgenen. Jeg hadde ventet på å høre fra ergoterapeuten altså, jeg visste bare ikke når. Jeg svarte som sant var at hjemmehjelpen min skulle være her på akkurat det tidspunktet. Det forsto hun, og foreslo at hun i stedet skulle komme på besøk en times tid etter at hjemmehjelpen var ferdig. Flott, jeg har ventet på dette møtet, og det er bare fint at det skjer litt. Jeg har visst nevnt tidligere at jeg tok kontakt med dem. Jeg har blant annet et par stoler her som jeg fikk fra hjelpemiddelsentralen for mange år siden, som er litt slitne.