Lytte til pasienten? Kan det være nødvendig, da?

En av de tingene som innimellom virkelig kan være vanskelig med det å leve med blødersykdom, er å skille ut hva som virkelig er blødninger, og hva som ikke er det. I bladet Blødernytt leser jeg at blødere som kommer på sykehuset med blødninger ofte har rett. Jeg har opp igjennom livet flere ganger møtt, ikke bare usikkerhet og uvitenhet, men også totalt arroganse og avvisning fra helsepersonell. Det at jeg er jente med denne sykdommen gjør det ikke akkurat bedre.

Straks på bloggkurs!

Så hvor lite spennende var det da tro, at jeg i forrige innlegg skrev mest om redigeringer på bloggen. Hvordan bloggen min er skrudd sammen, og sånne litt tja, vanlige redigeringsting. For en leser som er her for å lese om skribentliv, kan det kanskje likevel være nyttig, eller for en som leser bloggen min for å følge med på helsetematikken her. Sånn at leserne ikke blir helt forvirret om det dukker opp et innlegg om noe de ikke hadde forventet. Ja, du skjønner sikkert hva jeg mener.

Jeg har planer, eller ikke bare planer, men faktisk mer enn det, om å ta det litt lenger. Selv om jeg har arbeidet med denne bloggen i halvannet år nå, har jeg faktisk meldt meg på

Oppdateringer på hovedsidene i bloggen.

Joda, jeg fikk litt ut av dagen selv om jeg forsov meg litt til å begynne med:-)

Våknet av mareritt, og greide å forsove meg.

Ny uke, nye muligheter. Vel, alt sammen startet litt brått, da. Jeg våknet i sekstiden om morgenen av et mareritt som jeg husker enda. Jeg hadde mistet husnøklene mine, og gikk rundt og lette etter dem. Ja da, jeg skjønte det var en drøm med en gang, ettersom det var morgen. Men selvsagt måtte jeg stå opp og sjekke at nøklene faktisk hang på plass! Men joda, de gjorde det.

Mange takk for god hjelp!

Oi - tenk jeg er på nett og bloggen fremdeles! Utrolig, ikke sant? Sist fortalte jeg at PC'en min ikke var helt frisk, og at jeg skulle få noen til å se på den i helgen. Vel - tusen takk for hjelpen til familiemedlemmer som var her i dag, og som gjorde at jeg for det første kom meg

Skuldervondt og endrede planer.

Jeg sitter her og leser på noen bloggvenners blogger, mens medisinen forsøker å virke her. Er ikke helt i form som du skjønner, men regner med at en del av det ordner seg etter hvert. Har en indre blødning i skulderen igjen, men samtidig så er jeg også litt stiv i nakken, så ja, det kan også være at sittestillingen min ved PC'en har litt å si også. Eller en nerve fra skulderen, jeg vet ikke. Jeg skal ikke bare skylde på sykdom, selv om den helt klart er inne i bildet.

Pliktene kaller!

Som jeg nevnte i forrige bloggpost, kan jeg snart begynne å vente på den boken som noen av diktene mine er publisert i, og det er helt supert! Jeg gleder meg masse, og i mellomtiden er det på tide å komme seg tilbake til normalen og hverdagen igjen. Tidligere i dag hadde jeg familiebesøk. Nå i kveld har jeg sittet og ført en haug med medisinrapporter. Jeg var igjen litt vel mye på etterskudd med dette. Er det mulig...? Ja, tydeligvis. Men nå er de i alle fall ajourført, og sendt inn til Senter for sjeldne diagnoser.

Jeg tror ikke det blir en veldig lang bloggpost i dag, jeg er litt trøtt. Men jeg er tilbake før du vet ordet av det, så husk å titte innom, da :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.