Uten Internett for øyeblikket...

Jeg har for tiden ikke Internett, pga. Oppgradering, som det heter. Oppgraderingen gikk ikke så bra, ettersom nettet forsvant fullstendig. Fredag morgen fikk jeg vite at leverandøren hadde funnet feilen. Siste nytt er at alt skal være i orden i løpet av onsdag. Du finner kanskje noe annet å lese på bloggen min i mellomtiden?

Takk for bloggkommentarer, men...

Jeg har i løpet av de siste dagene slettet mange kommentarer under flere av blogginnleggene mine. Det liker jeg dårlig, for som blogger vil jeg jo gjerne ha kommentarer på det jeg skriver på bloggen! Jeg har fått noen veldig hyggelige kommentarer i det siste, men som sagt også flere jeg har slettet. Og muligheten til å kommentere anonymt, den er nå borte. Som jeg kommenterte til en bloggvenninne her inne, synes jeg det er veldig trist at noen skal ødelegge for alle de andre.

Jeg skriver om å skrive.

Bloggurat sier i dag at bloggen min tar 1. plass i kategorien skriving, og 30. plass i kategorien helse! Det synes jeg er kjempebra, ettersom temaet helse er kjempedigert, og jeg stort sett bare konsentrerer meg om en liten del av det.

Og ja, jeg skriver om å skrive. Det er jo det jeg gjør. Egentlig. Jo da, jeg skriver om sykdommen min også. Men egentlig skriver jeg om å skrive. Om sykdommen. Som jeg nevnte sist er det mye jeg har lyst til å fortelle om på bloggen, men jeg tenker meg om to ganger eller pakker ting litt inn, fordi det blir så veldig offentlig. Skjønner? Det tror jeg at du gjør.

Litt småskummelt å omtale andre...

Jeg prøver å være litt forsiktig hvis jeg skal nevne andre mennesker på bloggen, og forsøker også å ikke nevne navn eller lenke direkte til noe veldig avslørende dersom den som er omtalt ikke er varslet på forhånd. Det er jo ikke alltid det fungerer da. Jeg har flere ganger omtalt gamle skolesaker eller leger og sykehus uten å si fra. Men da er det ikke alltid jeg har vært så konkret, eller bare omtalt ting i forbifarten. Og det må jo kunne gå an å nevne offentlige bygninger som sykehus og skoler uten å klarere dette på forhånd.

Det gikk jo ganske greit da, med den mediesaken innenfor bløderbehandling som jeg omtalte nå sist. I og med at jeg fikk tak i den det gjaldt og det i tillegg allerede var offentliggjort, kunne jeg lenke litt mer direkte. Det er alltid litt greiere egentlig, og slippe å måtte gå forsiktig rundt grøten.

Flere som har uflaks med operasjoner, ser jeg...

Jeg leser på TV2.no om en sak som høres ganske kjent ut. Altså, alt er ikke helt likt mitt tilfelle, men det er ikke mye om å gjøre. OG ikke minst, sykdommen er den samme som det som hendte meg.

Minne om en av de som reddet skoletiden.

Bloggeren Christine Otterstad, som jeg fortalte om i innlegget mitt Bloggkurs med Otters, skriver i sitt blogginnlegg Den ene om den ene læreren som huskes resten av livet. Jeg kjenner meg veldig igjen, og inspireres til å dra det videre inn på min egen blogg, selv om det kun er en del av innlegget til Otters jeg henviser til akkurat nå.

Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.

Veldig personlig forhold til egen skribentforening - helt naturlig!

Hvordan har du det? Bare bra, håper jeg? Her går det fint i dag. Det ble litt jobbing på tampen i går, måtte få skrevet et jubileumsinnlegg på ULFF-blogger ettersom ULFF fyller hele tretten år i dag. Det er jo ikke noe rundt tall, men det er et nytt tall. Og slikt er stort! Kom ikke å fortell meg at ULFF bare er en forening. Alt ved ULFF er personlig for meg. Det skulle jo bare mangle også. Jeg tror det er lettere å være engasjert i noe man har et personlig forhold til, det er vel helt naturlig.

Denne dagen har alltid vært veldig tankevekkende, og det har aldri vært noen selvfølge at foreningen ville bli så gammel. Det tar mye tid og krefter å sette i gang med aktiviteter, ikke minst når man ofte har skrantende helse. Hemmeligheten er jo at en del ting kan jeg arbeide med når jeg er i form til det. Men selvsagt må medlemstreff i Oslo og liknende planlegges i forkant. Men det er gøy å ha rundet så mange år, selvsagt er det det. Det føles nesten som jeg har bursdag selv også!