Kjære leser!
Håper at alle har hatt en flott 17. mai!
Som jeg sa i forrige innlegg på bloggen, har det blitt mye selskapelighet disse siste dagene! I går kveld kom jeg jo hjem fra bursdagsfering i Vestby, og planene for grunnlovsdagen i dag, var syttendemai-lunsj hjemme hos yndlingstanten på Lilleaker i Oslo. Men før det igjen fikk jeg tilbud om å sitte på med familie tilbake til Vestby, denne gangen for å se på russetoget ettersom nevøen min er russ. Dette skulle de reise ut og se på før de dro til Lilleaker.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
tirsdag 17. mai 2016
mandag 16. mai 2016
Innholdsrike maidager!
Kjære leser!
For en ukes tid siden sa jeg noe om en bursdag som var blitt flyttet, og at akkurat det passet ganske bra for meg fordi jeg var dårlig og dessuten skulle på et møte i borettslaget som kolliderte.
I dag derimot, ble det endelig bursdagsfeiring for den ene nevøen min i Vestby. På tide å legge kranglete PC og andre uroligheter bort litt. Det gjør seg med litt avkopling innimellom, og godt å endelig føle seg litt mer ovenpå rent helsemessig.
For en ukes tid siden sa jeg noe om en bursdag som var blitt flyttet, og at akkurat det passet ganske bra for meg fordi jeg var dårlig og dessuten skulle på et møte i borettslaget som kolliderte.
I dag derimot, ble det endelig bursdagsfeiring for den ene nevøen min i Vestby. På tide å legge kranglete PC og andre uroligheter bort litt. Det gjør seg med litt avkopling innimellom, og godt å endelig føle seg litt mer ovenpå rent helsemessig.
fredag 13. mai 2016
Kranglete PC i dag...
Kjære leser!
Planen var å ha en ganske rolig ettermiddag med skriving og blogging, men hva får jeg servert? Jo; PC'en er i ustand og forsøker å reparere seg selv! Underveis får jeg høre at noen av programfilene vil bli slettet, men heldigvis ikke personlige filer. Dermed har jeg brukt kvelden til å;
Planen var å ha en ganske rolig ettermiddag med skriving og blogging, men hva får jeg servert? Jo; PC'en er i ustand og forsøker å reparere seg selv! Underveis får jeg høre at noen av programfilene vil bli slettet, men heldigvis ikke personlige filer. Dermed har jeg brukt kvelden til å;
torsdag 12. mai 2016
Mulig medvirkning i nytt prosjekt.
Kjære leser!
Jeg vet at jeg har antydet et nytt mulig prosjekt, men det ble litt tidlig i prosessen å gå nærmere inn på det her på bloggen der og da, men jeg skal forsøke å si litt kort om det nå. Om enn fremdeles en smule innpakket. Fra min side ser ikke dette ut til å bli et stort prosjekt, men jeg er i alle fall med, og jeg tror det er det viktigste!
Jeg vet at jeg har antydet et nytt mulig prosjekt, men det ble litt tidlig i prosessen å gå nærmere inn på det her på bloggen der og da, men jeg skal forsøke å si litt kort om det nå. Om enn fremdeles en smule innpakket. Fra min side ser ikke dette ut til å bli et stort prosjekt, men jeg er i alle fall med, og jeg tror det er det viktigste!
tirsdag 10. mai 2016
En liten utfordring i borettslaget.
Jeg lovet å forsøke å gå på generalforsamlingen i borettslaget, og holde dere oppdatert, gjorde jeg ikke det da? Jo, jeg gjorde det. Og jeg kom meg dit, selv om jeg var et par minutter for sen.
Akkurat i dag passer møte bedre enn bursdag...
Helt ærlig? Jeg føler meg usikker i forhold til generalforsamlingen i borettslaget i dag. Det pleier å være veldig mange hyggelige naboer der, men det har satt seg en indre blødning et sted mellom nakke og skulder, og det kjennes ikke veldig behagelig. Satte blødermedisin i stad, selv om det var litt utenfor programmet, men det er faktisk ikke alltid man har noe valg. Da medisinen begynte å virke ble jeg litt bedre, så jeg greide i hvertfall å få gjort det jeg skulle så langt, men erfaring tilsier at dette ikke blir noen liten sak. Får se hvordan det utarter seg.
lørdag 7. mai 2016
Endelig på riktig hylle!
Kjære leser!
Jeg merker det er mye som begynner å løse seg, etter at jeg fikk den personlige historien min utgitt. Jeg er ikke så frustrert lenger, og ikke lenger stadig på leting etter hvor jeg kan sende inn manus. Jeg følte det ofte som et evig jag, selv om prosessen i seg selv også var interessant og spennende på alle måter. Men man vil jo så gjerne helt i mål...
Grunnen til at det ble så veldig altoppslukende var jo det at tilbakemeldingene ofte var litt av de samme, selv om det var fra ulike forlag. Det at tilbakemeldingene var såpass gode, men at det likevel ble nei, fikk meg til å bli veldig frustrert. Til tider var det nesten litt demotiverende (selv om tilbakemeldingene var hyggelige nok), mens andre ganger ga det meg enda mer stå på-vilje.
Jeg merker det er mye som begynner å løse seg, etter at jeg fikk den personlige historien min utgitt. Jeg er ikke så frustrert lenger, og ikke lenger stadig på leting etter hvor jeg kan sende inn manus. Jeg følte det ofte som et evig jag, selv om prosessen i seg selv også var interessant og spennende på alle måter. Men man vil jo så gjerne helt i mål...
Grunnen til at det ble så veldig altoppslukende var jo det at tilbakemeldingene ofte var litt av de samme, selv om det var fra ulike forlag. Det at tilbakemeldingene var såpass gode, men at det likevel ble nei, fikk meg til å bli veldig frustrert. Til tider var det nesten litt demotiverende (selv om tilbakemeldingene var hyggelige nok), mens andre ganger ga det meg enda mer stå på-vilje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)