Kjøpt kalender fra Sykehusklovnene!

Jeg har kjøpt kalender fra Sykehusklovnene.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Joda, jeg vet jeg lovet å komme tilbake til saken jeg skrev om sist, måtte bare vente på at postmannen skulle finne riktig postkasse først. Jeg har tenkt en stund nå at Sykehusklovnene virket som et fint prosjekt.

Jeg lå mye på sykehus selv som barn - alt for mye! Og jeg tenker at det er flott at de har satt i gang et prosjekt for å muntre opp barn på sykehus! Hvorfor hadde vi ikke slikt før i tiden?! Vi hadde riktignok sykehuslærer og bibliotekar, men klovner er sikkert morsomt og underholdende for de som er pasienter på barneavdelingen i dag!

Jeg kom over en kalenderannonse, og du som leste min forrige post vet jo at jeg i grunnen hadde en kalender for lite. Så da bestilte jeg meg en sånn en. Det var en bordkalender da, vanligvis har jeg sånne som henger, men jeg har plass på skrivebordet mitt til det. Og den andre jeg hadde fra før, flyttet jeg bare inn på kjøkkenet. Ja, og så er jo temaet ganske interessant sett i forhold til mitt eget bokprosjekt også da, det er også en viktig brikke i puslespillet her. Og det gikk superraskt å bestille. Jeg sendte bare en mail til Sykehusklovnene, og hadde kalenderen i postkassen etter et par dager!

På bildet ser du resultatet om enn noe dårlig fotokvalitet, etter at jeg hadde satt opp kalenderen. Dagens lille tips, kan anbefales:-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

De ti mest leste bloggpostene i 2013.

Så hvordan gikk det da, med bloggen min i 2013, nå som året er over?

Jeg har laget en Printscreen av statistikkresultatet. Men det er et par ting man skal være klar over. For det første begynte jeg å blogge i slutten av mai, så det er faktisk bare litt over et halvt år jeg har å føre statistikk over. I tillegg vet jeg godt at jeg selv er flinkest til å dele de postene som er minst personlige på sosiale medier, det vil si de som handler om enten vanlig skriving (ok, personlig det også ofte, men ikke veldig skummelt), samt poster om dagligdagse ting. Likevel ser vi at den posten som ligger øverst på listen er bloggposten om mine opplevelser i forbindelse med CatoSenteret i Son.

Josefines jul - Utgivelsen av julehistorie i barneblad.

Forfatterjobb for barnebladet
Josefine!
(Fotografert av Gro Jeanette Nilsen)

(reklame)

Noen tanker rett etter barnebladutgivelse.

 - Julemåneden, endelig..!

Enda mer spesiell enn første desember i 2007, var desemberdagen med tallet tre. Den dagen julebladet "mitt" skulle komme ut. Bladet med julehistorien min om Josefine, som var laget som en julekalender, det vil si med 24 små kapitler. Jeg skrev på forfatteroppdrag for forlaget Pinjata / Egmont.

 Dette måtte gjøres i sommer, trykkingstiden er lang. Veldig lang... Deadline i august. Skrive om snø og jul midt i sommervarmen. Det er spesielt, men jeg hadde gjort det før. En liten utfordring er bare gøy.

Jeg var nøye med å lese igjennom manuskriptet, en detektiv på jakt etter skrivefeil og andre misforståelser. Mange ganger. Med og uten rettskrivingsprogram. Likevel var de der. I bladet. Noen har gått igjennom og endret på teksten. Jeg forstår de må rette ting som må rettes opp. Man kan ikke skrive noe som er litt for vågalt for barn. Nei fysj, tenke seg til..! Derfor har de endret, men ikke godt nok, tydeligvis. Derfor oppstår feilene. Et sted ble faktisk meningen en annen, jeg er ikke så imponert over det. Et annet sted var det fjernet så mye at det kun stod igjen et par linjer av kapittelet. Hm...

Det var derimot utrolig morsomt å se illustrasjonene! Da jeg skrev hadde jeg illustrasjoner... i hodet. Jeg så figurene og hendelsene for meg. Da jeg fikk se hvordan illustratøren hadde gjort, synes jeg det var veldig morsomt, ja kjempegøy! Det veide opp litt av inntrykket. Ellers så er det veldig flott og liksom "eie" hele bladet. Det var jo bare min historie der, i tillegg til at det var fylt ut med litt oppgaver til barna. Veldig morsomt, jeg er veldig glad for at jeg fikk gjøre jobben uansett. Men som sagt, hadde de gått igjennom sine rettelser i manuskriptet...


Noen vil kanskje si at det var et veldig spesielt tema som ble valgt, til julekalender å være. Det var helt bevisst, pluss at jeg hadde mye erfaring å øse av. Når det gjelder selve figurene som var med, dvs. hovedpersonen Josefine og hennes venner, så fikk jeg disse servert; de var laget på forhånd og brukt i tidligere utgivelser. En del av jobben var å sette seg inn i Josefines verden. Bli kjent med henne, venn med henne. Finne ut hvordan hun tenker og lever, hvis du skjønner. Jaja. Jobben er et tilbakelagt stadium, men en veldig fin erfaring. Det var den julen jeg fikk mitt eget blad, ikke dårlig det. Jeg får sette det på CV-en..:-)

Teksten er skrevet i 2007 på bakgrunn av utgivelsen av barnebladet
"Josefine" (julenummeret), Forlaget Pinjata.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#utgitt #tegneserie #barnelitteratur #jul 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Spør meg ikke om helsen!

Det er rart hvordan ting kan endre seg. For bare få år siden, ja kanskje enda mindre, ville jeg sagt Spør meg om hva som helst, bare ikke om helsen, det svarer jeg ikke på.

Fremdeles synes jeg det er litt uvant, men jeg har heldigvis kommet lenger i prosessen nå, men det har tatt tid! Det er vel det som populært kalles å modnes over tid, kanskje. Jeg har lovet at denne bloggen skal ha to temaer: Skribentliv og helse. Jeg skal ikke løpe fra det løftet, men dette kan bli litt for spennende, kanskje spesielt for meg selv.

Det skulle jo ikke være noe problem. Jeg har vært kronisk syk og ofte med mye smerter hele livet, og det burde vært naturlig for meg å snakke om det. Jeg har hatt store sperrer her, av flere grunner. Det å være syk har alltid fått meg til å føle meg annerledes enn vennene mine, for eksempel. Det skapte vel ikke den beste selvtilliten som barn, som igjen har påvirket meg mye i voksen alder også. Jeg har omsider greid å rive ned noen av gjerdene, men du verden. Jeg føler fremdeles at det gjenstår en del. Og når jeg skriver om det på bloggen, beveger jeg meg langt utenfor komfortsonen. Jeg gjør det likevel.

Enda føler jeg at jeg ikke er kommet skikkelig i gang med bloggen, fordi jeg syntes jeg måtte sette inn noen relevante poster jeg hadde fra før, og som sa litt generelt om temaene mine og om meg. For å ha et slags utgangspunkt. Sånn som sykehusdiktet mitt Et sykehus for deg, et sykehus for oss, for eksempel. He he.

Det hjelper helt klart med litt humor innimellom, og det å kunne se ting litt utenfra også av og til. Jeg har ikke alltid vært flink til det. Men kanskje med litt mer trening? Utviklingen i prosessen min har ikke kommet over natten. Jeg har brukt mye av meg selv og diverse erfaringer i skriveprosjekter. Ikke bare i dikt, som det jeg nevnte, men også i noveller, artikler og andre arbeider. Jeg har et par ting jeg jobber med, som jeg lurer på om vil se dagens lys noen gang. Da vil du sikkert få høre det. Følg med, så går du ikke glipp av noe :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.