Tusen takk til deg som tipset meg om forlag!

I dag morges pep mobilen min for å fortelle at jeg burde sjekke Facebook-mail. Da hadde jeg fått tilsendt tips om et forlag jeg kunne forsøke å sende inn manuset mitt til, eller i allefall sjekke ut litt mer om forlaget. Det er et forlag jeg ikke har vært i kontakt med tidligere, men som jeg bare vet om. Har blant annet et par bøker i bokhyllen som er utgitt der. Sånne tips er både spennende og verdifulle! Så jeg fant nettsiden og tittet litt rundt. Jeg må lese litt nærmere om dette, føler jeg, så det blir en fin oppgave for meg i helgen!

Ellers så har jeg arbeidet litt med å putte inn nye momenter i manus, har omskrevet et kapittel men jeg tror nok at enda mer må rettes litt på her og der før jeg er fornøyd. Men hovedjobben med akkurat disse endringene er nok gjort nå. Og så vil jeg ønske mine lesere en fortsatt god fredag og helg!

Takk for at du følger bloggen!

Tok kontakt med viktig kilde!

Som jeg sa i forrige innlegg helt på slutten, så har jeg vært i kontakt med folk og steder som har hatt stor betydning for meg tidligere i livet. Flere har jeg hatt kontakt med lenge altså. Men det aller siste er at jeg tok kontakt med XX og fått så mye informasjon at jeg må omskrive flere kapitler i boken min! Hjelp, hva har jeg gjort?
Vel, dette er i allefall utrolig spennende! Jeg har fått greie på ting jeg ikke ante noe særlig om, og har hatt litt vanskelig for å svelge det hele! Jeg tenker i mitt stille sinn at det var godt at boken min ikke allerede var utgitt, ettersom jeg fikk en del viktig informasjon. Men nå må jeg nesten avslutte her og ta kvelden. Vi høres!

Stor utfordring å gjøre reisen gjennom livet om til litteratur.

Jeg må jo være så ærlig å si at jeg gjør meg mange tanker her jeg sitter og går igjennom bokprosjektet mitt, avsnitt etter avsnitt, setning etter setning, kapittel etter kapittel. Ser for meg hendelser og mennesker som har betydd mye for meg. Mennesker som har gjort en forskjell, bidratt til enten helsemessige, skolemessige eller vennskapmessige høydepunkter i livet mitt. Kjenner på følelser som har ligget stille i mange år, om folk jeg har vært veldig glad i og eller har vært gode venner med.

Ved å skrive historien har jeg vært nødt til å forholde meg til ting jeg av forskjellige grunner har lagt bak meg. Drar ting frem i lyset igjen, plukker det fra hverandre, ser på det med lupe, skriver om det, eller i noen tilfeller låser det ned i skuffen igjen og kaster nøkkelen. Billedlig sett, altså. Eller skriver om det, ombestemmer meg og kaster et kapittel i papirkurven. Fortsetter skrivingen, full av inspirasjon, gjenoppdager meninger og følelser. Sinne, frustrasjon, smerter, glede, overraskelse, og hva det måtte være alt sammen. Får lyst til å fortelle litt mer hemmeligheter enn jeg hadde tenkt, tøye mine egne grenser.

Kvinnekurs på gamle Institutt for blødere, 1999.

Kvinnekurs på
"Institutt for blødere".

I april 1999 deltok jeg på et kvinnekurs arrangert av  «Institutt for blødere» på Vestli i Oslo. Instituttet lå den gangen i Vestlisvingen. Det var ganske enkelt å forholde seg til rent praktisk, da jeg den gangen bodde på Vestli i en av instituttets utleieleiligheter i Ragnhild Schibbyes vei, ikke så langt unna. Det skulle nesten godt gjøres å finne en mulighet til å slippe unna:-)

Dette var et to dagers kurs, men ettersom jeg bodde så nær, overnattet jeg hjemme. Det er mulig jeg gikk glipp av litt av det sosiale på kvelden, men jeg mente løsningen min var god. Jeg var ellers veldig spent, for jeg var slett ikke vant til å delta på slike kurs. I en del av oppveksten var jeg jo "allergisk" mot mye av det som hadde med blødersykdommen min å gjøre, som jeg har fortalt mye om på bloggen min. Det er godt tiden har fått jobbe litt med saken!

Lurt av egen sykdom...!

Ja vel, så føler jeg meg litt lurt. Det er bare å innrømme det Men det er sannelig ikke alltid godt å vite hva man feiler til enhver tid med denne sykdommen min. I forrige post Ikke sitt og heng over PC-en sa jeg at jeg hadde vondt i ryggen, for ja, jeg hadde det. Og har det ennå på sett og vis. Det er bare det at smertene har oppført seg annerledes de siste dagene.

Jeg kan helt sikkert være flinkere til å passe på hvordan jeg sitter ved PC, som jeg var inne på. Og jeg kan sikkert ha hatt litt vondt i ryggen på grunn slike ting. Men det greiene jeg har hatt de siste dagene er noe mer. Det var utvilsomt nyreproblemer i tillegg. Jeg ble rett og slett ganske dårlig, og ved medisinering ble det enda litt verre, noe som ofte skjer ved nyresmerter. Da blir gjerne det meste vanskelig å gjøre, og matlyst blir borte. Og når man bruker mye krefter til å prøve å bekjempe smerter, blir man fort sliten.

Det eneste fornuftige å gjøre var egentlig å regulere på transfusjonsdagene mine. De største smertene kom på fredag, ergo flyttet jeg den transfusjonen jeg skulle hatt på lørdag, en dag frem. Det er rett og slett sånn jeg må gjøre det, også i følge sykehus og leger. Og flyttet jeg først på en dag, så må jeg flytte på senere dager også. Puslespill kalles det.

Nå kjennes det mye bedre. Jeg er tilbake til bare en smule ryggvondt men det er til å leve med. Blir likevel glad om det også kan forsvinne. Og du - vi husker det med å passe på hvordan vi sitter ved PC'en likevel, gjør vi ikke?

Ikke sitt og heng over PC'en!

I dag blir det definitivt ikke noen shoppingtur eller noe annet luksusliv! Jeg har de siste dagene hatt vondt i ryggen, og derfor ikke orket så mye. Var en tur på Manglerud Senter og handlet litt på onsdag, og det var etter det at dette startet. Mulig jeg har løftet eller båret på feil måte. Dette stiller nok i kategorien "vanlig" vondt i ryggen, det er ikke indre blødninger involvert her tror jeg.

Årlig helsesjekk hos Senter for sjeldne diagnoser 2014.

I dag var det den dagen som før i tiden ble opplevd som veldig "annerledes" enn alt annet. Den dagen skolearbeidet eller arbeidsliv måtte legges til side, og alt handlet om sykdom og oppfølging på instituttet, som det het den gangen. Jeg nevnte vel i en tidligere bloggpost Invitasjoner, innkallinger og oppfølging at jeg skulle på dette.

De siste årene har den dagen på Rikshospitalet i Oslo føltes helt riktig, rart hvordan ting kan snu. Jeg føler mye mer "hjemme" på Senter for sjeldne diagnoser enn før. Kan det være fordi jeg er litt mer personlig engasjert?

Det blir rett og slett mer naturlig, etter at jeg var så heldig å finne meg selv ved hjelp av bokprosjektet mitt, blant annet. Det siste nye er at Senter for sjeldne diagnoser til og med har fått sitt eget venterom på disse bløderkontrollene. Når jeg var der nå var det folk der som jeg kjente fra før også, blant annet fra jentehelgene, eller "Damenes helg" som det heter, på Hankø Fjordhotell og Spa jeg har vært på et par ganger de to siste årene.