Innbrudd i bilen, målet var HC-bevis...

Knust vindu og ødelagt dørmekanisme.

Jeg ante fred og ingen fare jeg, inntil en nabo ringte på døren og sa at jeg hadde hatt innbrudd i bilen. Både min bil og en annen nabos bil som sto parkert ved siden av min, var tydeligvis utvalgt. Måtte bare hive meg rundt og bli med ned. Rute i tusen knas på førersiden, ørten glassbiter både utenfor og inni bilen, og ødelagt rutemekanisme.

Det som var stjålet fra begge bilene, var skiltet om lovlig handicap-parkering. De skiltene skal være høyt i verdi har jeg hørt, det forundrer meg ikke om det er solgt allerede.

I mål med et helt bloggår - vil du ha postkort?

Jeg la visst ut et lite hint på forrige bloggpost. Henvisningene til syttende mai i fjor og blogginnlegget Dagbok på nett som var helt i starten av bloggen min. Det betyr at jeg nå har kommet helt rundt, det første bloggåret mitt er over! Jeg er stolt over, etter å ha lagt bak meg 217 bloggposter pluss et par som er slettet igjen og et par som under konstruksjon (eller under tvil), å ha rundet et helt år med en så personlig blogg om helse og skribentliv.

Det tok litt lenger tid med dette blogginnlegget enn antatt. For etter å ha laget en kladd til innlegget og begynt å lage bildet i Photoshop, lagde torden og lyn strømbrudd her. Så da ble det mørkt gitt, bokstavelig talt! Etter å ha fått i gang PC'en igjen, var det bare å begynne på nytt!

Syttende mai - en dag med mange minner.

Syttende mai-blomster til
verdens beste tante!

I forrige bloggpost sa jeg litt om minner knyttet til sekstende mai, på godt og vondt. Syttende mai 2014 som var i går, ble feiret hjemme hos min tante på Lilleaker i Oslo. Hun hadde, som jeg skrev om i fjor også, invitert til syttende mai-lunsj, utrolig koselig. Utpå dagen sekstende mai tok jeg en tur på Plantasjen avdeling Koteng, og kjøpte en koselig blomst til henne. Jeg synes i hvertfall den var fin. Nå vet jeg ikke hvor mye min tante leser bloggen min, men for sikkerhets skyld lot jeg være å nevne dette i går. Jeg greide imidlertid ikke å la være å legge ut bilde på Facebook. Men jeg sa selvfølgelig ikke der hvem blomsten var til!

Tilskuer til "Dagen før dagen"

I dag ville jeg først og fremst få med meg synet av barnetoget utenfor vinduet mitt. Barnehagene som går i tog 16. mai, "Dagen før dagen", er flott å se på! Kanskje spesielt for en som selv har jobbet i barnehage og deltatt på dette flere ganger! Tradisjonen tro, går toget forbi kjøkkenvinduet mitt ute på veien. Hvert år. Jeg har perfekt utsikt (og oversikt) over det som skjer. Artig å se på ivrige og flinke barn og voksne!

Kaffe med naboen - og litt kaffekrushistorie.

Kaffeekrus

Kaffekrusene er tømt, og min nabo har akkurat gått ut døren. Veldig koselig med litt kaffebesøk av og til. Jeg har utsatt det en liten stund fordi det har vært så mye å drive med. Og ja, jeg kaller henne nabo altså for hun bor i samme blokken, selv om det å definere kontakten med henne egentlig krever at man går igjennom fortiden, interessefelt, venners venner og venners familie enda en gang.

Noen av diktene mine blir muligens utgitt i en bok!

Det skjer litt av hvert om dagen, på flere plan. I det ene øyeblikket satt jeg her og jobbet med en del kontorting som jeg gjerne ville ha ferdig, og i det neste øyeblikket hadde jeg fått e-post om at to eller tre av mine dikt kanskje vil bli trykket i en bok! Utrolig gøy, da! Det er jo slikt som er den store drømmen til en skribent! Jeg synes ikke jeg kan si så mye om dette her og nå, ettersom

Hankø-turen ga mye inspirasjon!

Veldig fornøyd med flott helg på Hankø!

Jeg sitter her og tenker tilbake på den flotte Hankø-helgen for en uke siden, på Hankø Fjordhotell og Spa med den hyggelige jentegjengen fra Foreningen for blødere i Norge. Jeg synes jeg fikk så mye ut av den helgen, skikkelig koselig var det! Og jeg tenker at det er litt rart at dette er meg, har jeg blitt en helt annen i løpet av de siste årene, eller? 

He he, nei ingen fare. Men utvikling på det personlige plan, tror jeg i hvertfall vi kan kalle det. Det er nesten så jeg sitter her og savner de andre i den jentegjengen litt, men det kan kanskje bli litt sånn når man kommer tilbake til hverdagslivet igjen. Men jeg er jo venn med mange av dem på Facebook, da! Helt utrolig hva en helg egentlig kan gjøre med en!