Litt for tidlig å låne dette, kanskje?

Tiden går fort, vi er i midten av november allerede! Har du begynt å tenke på jul? Jeg vet om flere som synes det er for tidlig, men likevel... Litt skal man jo ha å kose seg med på denne kalde årstiden. Jeg behøver jo ikke å fortelle deg som har fulgt med at jeg går og venter på bok i posten om dagen, med et par av diktene mine i. Den har enda ikke kommet, men det er nok like før. Som jeg sikkert også har sagt før... Synes jeg gjentar meg selv litt, sånn er det kanskje når man venter på noe.

Burde ut av tenkeboksen...

Ja da, jeg skal huske å trekke pusten mellom sykdomshistoriene altså, men jeg synes ikke jeg har tatt med så mange konkrete av dem på bloggen min, egentlig. Jeg vet at enkelte følger bloggen min for å lese om skrivingen. Men jeg prøver å balansere det litt, og ser innimellom at jeg kanskje burde delt bloggen i to. Men jeg tror dette er riktig likevel, siden jeg skriver bok om egen sykdom.

Og når jeg akkurat nå ikke orker å gå noe særlig rundt på grunn av blødningen jeg nevnte i forrige blogginnlegg, er det jo veldig passende å sitte her og skrive, må vite!

Til enkelte blødninger trengs ekstra medisin.

Som om jeg ikke skjønte det. I blogginnlegget Indre blødning, men ikke noe uvanlig, for en liten stund siden, sa jeg litt om en indre blødning i noen tær. Vel, den har ikke forsvunnet, men heller blitt litt mer nærgående kan vi vel si, og det har vært litt utfordrende.


Det er helt klart en blødning, jeg kjenner igjen det. Men noe av det er i den tåen som har litt for lite følelse på grunn av  en varig nerveskade jeg har i den tåen, som jeg har fortalt om i et tidligere innlegg. Derfor er det ikke så lett å oppdage blødning i den med en gang, før den indre blødningen har blitt litt større og virkelig både kjennes og ses. Jeg vet jo stort sett hvordan en vanlig indre blødning kjennes når den ankommer, men her tok det litt lenger tid å stille diagnosen på meg selv :-)

Jeg har en plan!

Jeg har en plan. Ja, jeg har faktisk det.

Jeg begynner å bli bra lei forlag som på død og liv skal følge det gamle mønsteret og bare utgi kjendislitteratur og kokebøker. Seriøst. Men likevel satt litt på spissen.

Forlag som ikke forstår sitt eget beste, når det gjelder å åpne øynene og se hva som fins rundt omkring, og våge å utgi en bok som riktignok handler om noe litt mer sjeldent enn de er vant med. Jeg lurer på om de egentlig har tenkt på at kanskje folk synes det er spennende å lese en bok som ikke bare handler om det de vanligvis leser, men noe mer sjeldent, for en gangs skyld? Jeg har skrevet om dette i tidligere blogginnlegg, og jeg frykter at det ikke blir siste gangen nå heller...

Hvorfor tillate anonyme kommentarer?

Jeg ser det er en god del fokus på mobbing, trakassering og uthenging for tiden. Det er kjempebra, selv om jeg nok skulle ønske vi hadde hatt mer av det for mange år siden også. Men det er en ting jeg ikke skjønner.

Indre blødning, men ikke noe uvanlig.

Du synes kanskje at jeg har vært litt treg med publisering på bloggen i det siste. At noen av innleggene er annerledes enn de fleste av de andre. Og så videre. Jo da, du har helt rett. Det har blitt noen digresjoner innimellom. Men nå er jeg her igjen. Jeg har hatt en del å drive med på andre arenaer, derfor har halvferdige blogginnlegg hatt en tendens til å hope seg opp her. Jeg håper på forståelse og tilgivelse for det.

Alltid noe å skrive om på bloggen!

Da jeg startet denne bloggen om skribentliv og helse, tenkte jeg at etter en stund ville jeg sikkert slippe opp for noe å skrive om, ettersom jeg etter hvert ville ha dekket de fleste temaene mine. Jeg tok feil. Det er slett ikke sånn! Ja vel, noen av temaene kan kanskje få hvile litt innimellom, og jeg ser at jeg gjentar meg selv litt hvis jeg venter på noe spesielt. Men i det store og hele fins det alltid noe å skrive om!