En av de litterære julegavene jeg ga bort i år.

Som jeg skrev om i en bloggpost for lenge siden; To litterære aktiviteter på en og samme dag, var jeg i sommer på Oslo Bokfestival i forbindelse med skribentforeningen ULFF. Det jeg ikke fortalte på bloggposten min den gangen, var at en av dem jeg kjøpte en bok av, var fiolinisten Arve Tellefsen. Moren min har alltid likt denne fiolinisten, og ettersom jeg var der og hørte på hans foredrag og det akkurat var blitt gitt ut en biografi om han, hadde det vært flott å få tak i en signert bok til mamma, tenkte jeg.

Jeg hørte på foredraget, men da det var ferdig sank motet i meg ettersom jeg tenkte det sikkert ville bli kø for bokkjøp og signering. Og det stemte, ved bokdisken var det lang kø. Og det var tross alt ikke fiolinisten som sto der og solgte bøker. Jeg vurderte situasjonen et øyeblikk, bestemte meg, og skyndte meg å kjøpe boken.

Jeg vet ikke om signeringen foregikk et annet sted da jeg sto i kø, men i alle fall følte jeg på et tidspunkt at jeg kanskje ikke ville greie å få truffet han. Men etterpå så jeg han igjen, da hadde han visst tatt seg en pause ute på plassen.

Med den nyinnkjøpte boken "Æ må jo spæll?" og en penn i hånden gikk jeg bort til han og spurte om han kunne tenke seg å signere boken. Jeg forklarte at det var en gave til moren min, og han ville mer enn gjerne skrive i boken. Han spurte etter fornavnet hennes, og stilet boken til henne. Dette synes jeg var veldig hyggelig, og var helt sikker på at mamma ville synes det samme.


Boken lå som sagt "på vent" i flere måneder, på et lurt sted så ikke mamma skulle se den når hun var på besøk. Og julaften kom til slutt. Hun hadde bursdag først, men fordi hun fylte 70 syntes vi søstrene det var fint å spleise på en litt større bursdagsgave, og så kunne jeg heller gi boken til jul.

Og det ble veldig stas med den boken. Boken i seg selv var flott, men signerte bøker er jo noe helt spesielt. Jeg synes det var veldig hyggelig å gi noe litt "ekstra", noe man har lagt litt sjel i og arbeidet litt med å få tak i.

Julaften i Vestby, fremdeles uten snø.

Julaften ble tilbrakt i Vestby hos min søsters familie. Først var vi i Vestby kirke, en tur i kirken lager alltid god julestemning på julaften.


Nå som vi ikke har julestemning på ordentlig vintervis med julesnø, er det viktig å finne stemningen i tradisjoner og opplevelser! Det regnet og var i det hele tatt ganske grått. Og jeg fikk jo høre det også da; "Skal du virkelig ta bilde av kirken i dette været?" Vel, joda, det skulle jeg. Det er noe med å formidle stemning, selv om man ikke får det glansbildemotivet man kunne ønske seg på en julaften. Jeg synes ellers at presten i år var utrolig flink, og kunne kunsten å henvende seg til de barna som var tilstede også, for det er det ikke alle prester som er like flinke til.

Etter nydelig pinnekjøttmiddag, var det klart for pakkene.

Jeg hadde tatt med meg nisselue, jeg. En julenisse som skal dele ut pakker må da ha nisselue? Jeg skal ikke gå igjennom milevis med åpenbaringer inni enhver julegave. Men en ting jeg har lyst til å si noe om, er julegaven fra meg til mamma. Det har jeg nå ventet på et halvt år nesten! Du kan lese mer om det i neste bloggpost; En av julegavene fra meg i år

Jeg må forresten ikke glemme pakken fra en av mine bloggvenninner her inne. Flott smykke og blått skjerf, supert! Var det et hint om at jeg går for mye i svarte klær, kanskje?

Det var en koselig julaften, som alltid. Både mamma og jeg overnattet hos familien i Vestby til dagen etter, og spiste deilig 1. juledagsfrokost før vi reiste hvert til vårt. Og fordi værgudene bød på regn og ikke snø, synes jeg det var enklere å kjøre bil også. Noe positivt fins det tross alt med manglende snø.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Julekort fra stor inspirasjonskilde!

Førjulstid hos familie.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

I formiddag hadde jeg koselig førjulsbesøk av tanten min. Utvekslet julegaver og drakk kaffe. Og da jeg åpnet postkassen litt senere, ramlet det ut ikke mindre enn fem julekort! Jeg skal ikke si så veldig mye om dem, bortsett fra et.

Det ene julekortet var fra personer som jeg allerede har nevnt flere ganger på bloggen, direkte eller indirekte, og som jeg i alle år har vært fryktelig glad i, helt siden jeg var 17. Personer som har vært en stor inspirasjonskilde i livet mitt gjennom mange år. Jeg synes ikke jeg kan nevne dem ved navn uten å spørre først, derfor gjør jeg ikke det. Men for de av leserne mine som kjenner meg, trenger jeg ikke det. Tusen takk for julekort, til mange av dere andre også! Jeg må virkelig si at julestemningen tar seg opp!


Litt senere på ettermiddagen, etter medisinering og en liten hvil, var det på tide å gjøre seg i stand til førjulslag hos nær familie. Ta med julegaver som skulle leveres, og så videre. Vi pyntet juletre og koste oss med mye god mat og rødvin, veldig koselig "kvelden før kvelden".


Håper at du har hatt en fin lille julaften, og at du får en fin julaften også!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Bloggregistrering og nedtelling til julaften.

Det har kanskje vært på tide lenge å registrere bloggen, men altså;

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat

Bedre sent enn aldri. Jeg har som jeg har fortalt tidligere, vært usikker på hvor offentlig jeg vil være rundt bloggen og helsesakene, og heller ikke tenkt så mye på dette med registrering. Men nå skal det bli orden på sakene :-)

Og ellers? Det er 4. søndag i advent og 22. desember. Venninnepakker og andre julehilsener er sendt, og jeg har også fått noen spennende julegaver i posten fra gode venninner! Jule-Flax-kalenderen som jeg fikk av søster'ns familie, forteller at jeg har vunnet to nye Flax-lodd (men det er jo to luker igjen da).

Jeg skriver mer snart!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Å våge å kaste seg uti bloggverdenen - og å føle seg hjemme.

Nå som jeg for lengst har rundet 100 blogginnlegg, føler meg "hjemme" på min egen blogg og har funnet ut hvordan jeg vil ha det her, tenkte jeg å sammenlikne litt, ved å ta turen helt tilbake til det aller første blogginnlegget mitt; Dagbok på nett?

Jeg synes nå at dette første innlegget er utrolig lenge siden, og det å opprette en personlig blogg var ganske skummelt. Og det gjorde det ikke mindre skummelt at jeg skulle dra inn helsetemaet og sykdommen min, og den delen av skrivingen min som til da hadde vært "hemmelig". Riktignok hadde jeg de vanlige og litt "sikre" temaene rundt skribentlivet mitt å støtte meg på, da jeg jo var mye mer vant til å skrive om det.


Jeg har etter hvert våget å åpne opp. Jeg har våget å gjøre det veldig nære og personlige om til litteratur, både i bokmanuset mitt og på bloggen. Til å begynne med gjorde jeg mye av dette under tvil. Jeg var usikker, skeptisk, stadig uenig med meg selv i om bloggen skulle være åpen eller lukket. Ikke nå lenger. Jeg har fremdeles bloggposter som jeg vurderer å slette fordi det er litt i overkant personlig.

Jeg har også noen bloggposter som er litt i overkant "for vanlig", altså slik at hvem som helst kunne skrevet dem; Om jul, om høstvær, om shopping. Jeg lar dem likevel ligge, fordi jeg tenker at selv om bloggen min handler mye om både sykdom og om skriving, er "vanlige" hverdagsposter med på å myke opp litt, gi gjenkjennelse, pusterom. Du som leser - lurer du på noe? Savner du noe? Det er bare å ta kontakt om du vil. Fortsatt fin førjulstid! Og takk for at du leser :-)

Den aller første bloggposten er inspirerende å se tilbake
på, da den lett avslører utviklingen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Når helsen ikke vil; Fra gående til sittende på et blunk!

Er det den dagen i dag. Ja vel ja.

Den begynte jo fint, dagen altså. Som jeg tidligere har fortalt, har jeg besøk av min faste hjemmehjelp annenhver mandag. Så også i dag. For siste gang før jul. Hvilket betyr at jeg hadde klar en liten julegave og julekort til henne. Hva som er inni kan jeg selvsagt ikke fortelle her. I tillegg fikk hun en kopp kaffe. Jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får av henne, så såpass fortjener hun. Men nå ror jeg meg bort fra tema, merker jeg.

Alt var helt i orden med helsen så langt det er teknisk mulig tidligere i dag. Nå i ettermiddag skar det seg helt. Jeg har tydeligvis fått meg en blødning i ankelen, sånn ut av det blå. Ikke så rart med min sykdom kanskje, men likevel. Utendørs går jeg til vanlig med en krykke, men inne klarer jeg meg uten. Bortsett fra akkurat nå. Jeg satte foten på gulvet for å reise meg fra en stol, og det var det. Greide omtrent ikke det en gang. Krykkene sto i sin faste krok ute på gangen, og dit føltes det som mange mil. Det blir sånn når man har vondt nok, og føler at man mister kontrollen over konkrete deler av kroppen og smerteterskelen kjennes litt for godt. Denne gangen altså ankelen.

Gratulerer med dagen, til verdens beste mamma!

I går, på Lucia-dagen, fylte min kjære mamma 70 år. Jeg skal ikke si så mye om bursdagen, men på en blogg om mitt liv med kronisk sykdom synes hun ganske vesentlig, ettersom hun har vært en fast klippe i livet mitt bestandig. Det er ikke lite hun har blitt dratt med på når det gjelder både planlagte og mindre planlagte sykehusbesøk! Som eksempel kan nevnes alt fra operasjoner, nyreblødninger og akutte lungeproblemer, for ikke å snakke om hjerneblødningen jeg hadde som toåring! Og enda er dette kun toppen av isfjellet, ettersom fast medisinering, sykehusbesøk og smerter som sagt har fulgt meg hele livet.