Skrivepause og familielunsj.

Brie, Cherry-tomater
og eggerøre til lunsj.

Det er viktig å greie å ta seg litt fri fra skrivingen innimellom. Man trenger pustepauser innimellom lange skriveøkter. For å hente seg litt inn igjen, og for å få litt avveksling. På den måten kan en også få ny inspirasjon.

Man trenger også å kose seg litt, kanskje spesielt nå som det er litt mørkt og regnvær ute. I dag var det koselig familielunsj hjemme hos meg.

Håper at du også har hatt en fin dag!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Flott debattbidrag fra Lise som tør å slå i bordet!

Etter å ha sett Debatten på NRK1 nå i kveld, der de diskuterte på direkten hvor mye et menneskeliv er verdt når det gjelder det å få livsnødvendige medisiner og medisinsk hjelp, ble jeg bare enda mer imponert over Lise Askvik og hvor flink hun er til å snakke for seg.

Det som ble diskutert i dag er en både interessant og viktig debatt, og ikke minst handler det om de som representerer de kroniske og alvorlige sykdommene, som jeg selv gjør. Nå var jo ikke blødersykdom nevnt, men det var snakk om de dyre medisinene som ikke gjelder så veldig mange, og her følte jeg meg truffet ja.

Litt for tidlig å låne dette, kanskje?

Tiden går fort, vi er i midten av november allerede! Har du begynt å tenke på jul? Jeg vet om flere som synes det er for tidlig, men likevel... Litt skal man jo ha å kose seg med på denne kalde årstiden. Jeg behøver jo ikke å fortelle deg som har fulgt med at jeg går og venter på bok i posten om dagen, med et par av diktene mine i. Den har enda ikke kommet, men det er nok like før. Som jeg sikkert også har sagt før... Synes jeg gjentar meg selv litt, sånn er det kanskje når man venter på noe.

Burde ut av tenkeboksen...

Ja da, jeg skal huske å trekke pusten mellom sykdomshistoriene altså, men jeg synes ikke jeg har tatt med så mange konkrete av dem på bloggen min, egentlig. Jeg vet at enkelte følger bloggen min for å lese om skrivingen. Men jeg prøver å balansere det litt, og ser innimellom at jeg kanskje burde delt bloggen i to. Men jeg tror dette er riktig likevel, siden jeg skriver bok om egen sykdom.

Og når jeg akkurat nå ikke orker å gå noe særlig rundt på grunn av blødningen jeg nevnte i forrige blogginnlegg, er det jo veldig passende å sitte her og skrive, må vite!

Til enkelte blødninger trengs ekstra medisin.

Som om jeg ikke skjønte det. I blogginnlegget Indre blødning, men ikke noe uvanlig, for en liten stund siden, sa jeg litt om en indre blødning i noen tær. Vel, den har ikke forsvunnet, men heller blitt litt mer nærgående kan vi vel si, og det har vært litt utfordrende.


Det er helt klart en blødning, jeg kjenner igjen det. Men noe av det er i den tåen som har litt for lite følelse på grunn av  en varig nerveskade jeg har i den tåen, som jeg har fortalt om i et tidligere innlegg. Derfor er det ikke så lett å oppdage blødning i den med en gang, før den indre blødningen har blitt litt større og virkelig både kjennes og ses. Jeg vet jo stort sett hvordan en vanlig indre blødning kjennes når den ankommer, men her tok det litt lenger tid å stille diagnosen på meg selv :-)

Jeg har en plan!

Jeg har en plan. Ja, jeg har faktisk det.

Jeg begynner å bli bra lei forlag som på død og liv skal følge det gamle mønsteret og bare utgi kjendislitteratur og kokebøker. Seriøst. Men likevel satt litt på spissen.

Forlag som ikke forstår sitt eget beste, når det gjelder å åpne øynene og se hva som fins rundt omkring, og våge å utgi en bok som riktignok handler om noe litt mer sjeldent enn de er vant med. Jeg lurer på om de egentlig har tenkt på at kanskje folk synes det er spennende å lese en bok som ikke bare handler om det de vanligvis leser, men noe mer sjeldent, for en gangs skyld? Jeg har skrevet om dette i tidligere blogginnlegg, og jeg frykter at det ikke blir siste gangen nå heller...

Hvorfor tillate anonyme kommentarer?

Jeg ser det er en god del fokus på mobbing, trakassering og uthenging for tiden. Det er kjempebra, selv om jeg nok skulle ønske vi hadde hatt mer av det for mange år siden også. Men det er en ting jeg ikke skjønner.