Medbrakt PC på sykehus og rehabilitering.

Fint med bærbar PC på
sykehus og rehabilitering!

Bloggeren Herr Kreatur, sa noe i et av sine blogginnlegg som ga meg en ide' til et nytt blogginnlegg. Han sa noe om PC og Laptop, og det skal jeg også gjøre.

I 2009, da jeg skulle opereres i ankelen på Rikshospitalet og reise på Cato-senteret til opptrening kort tid etterpå, kjøpte jeg en Laptop. Eller rettere sagt, det var et familiemedlem som tok seg av den biten og handlet for meg. Etter mitt sykehusopphold skulle jeg være en hel måned til opptrening på Cato-senteret, og der trengte jeg absolutt en Laptop. Jeg hadde vært der en gang tidligere, og visste det fantes en felles-PC som alle kunne bruke. Flott det altså, men det resulterte i konstant kø. Derfor Laptop.

Mandag formiddag sitter ofte som spikret!

I siste bloggpost gikk jeg litt tilbake, ja helt tilbake faktisk, til dagbokskrivingen fra barndom og ungdomstid.

Nå har vi startet på en ny uke, og jeg har sittet og planlagt litt forslag til fremtidige bloggposter og andre ting, og sett igjennom ting i forbindelse med manusarbeidet mitt. Det er mange ting å ta hensyn til i manusarbeid, som i det virkelige livet.

Barne- og ungdomstid fra perm til perm!

Dagboken min, fra barne -
og ungdomsskolen.

Først av alt: Tusen takk for respons i sosiale medier de siste dagene! Veldig hyggelig å se at leserne og tilhengerne av bloggen blir flere!

Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.

Litt kontorarbeid må til, innimellom.

Jeg satt til langt på natt i går og drev med en masse kontor-ting på PC-en. Både i forhold til eget bokprosjekt og i forhold til skribentforeningen ULFF. Det ble rimelig sent, for å si det forsiktig.

Hvit haggelskur etter dekkskifte...!

Overrasket av haggelskur.

I forrige bloggpost fortalte jeg at bilen min fikk på sommerhabitten tidligere i dag. Godt å få unna dekkskiftet for sommeren. Men fikk du med deg hva som skjedde senere på ettermiddagen? Så du ut vinduet, kanskje? Jeg hadde kommet hjem og vel så det, men da ble det hvitt, gitt! Det haglet snøkuler, plenen utenfor var helt hvit, faktisk, og asfalten også!

Du ser det ikke så godt av dette bildet altså, det ble hvitere enn dette etter hvert. Og nei dessverre, det er altså ikke hvitveis, men haggelkuler! Noen av leserne mine som visste jeg hadde dekkskifte-avtale og som derfor ringte værgudene for å tulle litt med meg, eller?


Vel, det er nok snart borte, jeg skal heldigvis ikke kjøre mer i dag.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Hva leser du på venterommet?



Hva leser du på
venterommet?

Har du noen gang tenkt på hvor utrolig effektiv du kan være dersom du tar med deg ting du uansett har tenkt å lese eller arbeide med, når du likevel skal sitte på et venterom en stund? Det er jo nettopp da du trenger noe å drive med eller bla i? Om det gjelder venterommet på sykehuset, hos tannlegen eller bilverkstedet - eller et annet venterom, det er jo ikke så farlig!

I dag var den på forhånd valgte dagen for å følge bilen til dekkskifte. For å få den kledd i vårhabitten, altså. Greit det, men jeg har sittet på mange venterom i mitt liv, og vet at venterom betyr: Husk lesestoff!

Jeg passer på å ta med noe nyttig, interessant eller hyggelig. Jeg vet jo ikke alltid hvor lenge jeg skal vente. Glem venterommets ukeblader fra 90-tallet eller dagsaktuelle aviser fra i går. Ta med noe du uansett har til hensikt å lese eller gjøre ganske snart!

Identitet og egen sykdom.

De siste dagene har jeg fortalt mest om vanlige ting, i forbindelse med alt fra blogging til familiesammenkomster. I dag er det mandag, jeg sitter med skriving og manusarbeid. Men jeg greier ikke å la være å titte innom bloggen i dag heller!

Som jeg har nevnt tidligere, blant annet i bloggposten Å kaste seg ut i bloggverdenen - og å føle seg hjemme var det i veldig store deler av livet mitt, utrolig vanskelig å snakke om min egen  kroniske blødersykdom. Det skjedde nok en endring da jeg var nærmere 30 år, men det skulle ytterligere fem år til før jeg greide å identifisere meg med egen sykdom fullt ut. Det var et par år etter at jeg ble uføretrygdet. Jeg greide da endelig identifisere meg med blødersykdommen, ja, men å snakke om den? Nei. Kun unntaksvis.