Avisartikkel om juleboken Desember.

Intervju med Gro Jeanette Nilsen
i Aftenposten,
om antologien Desember.

Gro Jeanette Nilsen i Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) ble intervjuet om bokutgivelsen Desember av Aftenposten Aften.

Besøk på bloggen av "Noen nr. 23" :-)

Der var du igjen, ja! Eller var du egentlig det? Jeg får inn sånne kryptiske hint om diverse personer som har stukket innom via Twitter, Facebook og andre sosiale medier, og jeg hadde blitt glad om du hadde villet følge bloggen min eller lagt igjen en hilsen, som jeg også skrev om her litt tidligere. Har du kanskje en egen blogg og lurer på om jeg vil følge den? Vel, da må du nok gi meg et ørlite hint, da jeg ikke har så god trening i å lese andres tanker. (Mine egne går greit!) !

Men for all del, det er gøy å se at "noen" har besøkt bloggen min. Og jeg kan glede meg over at "I dag har "Noen nr. 1" besøkt bloggen min igjen", og "I går hadde jeg besøk på bloggen av "Noen nr. 23" for 4. gang denne uken" :-)

Jeg har brukt kvelden til å bestille meg noen ting som jeg blant annet skal bruke til å pynte litt på bloggen min med, tenkte jeg. Gleder meg til det kommer i posten, så blir det kanskje litt mer fart over sakene:-) Men det tar vel i hvertfall en uke kanskje, før jeg har det her.Ellers så har jeg ikke vært så veldig mobil i dag. Hadde tenkt meg ut på litt shopping, men jeg hadde en blødning under foten som ikke var så god å gå på, men jeg kom meg da til nærmeste matbutikk i hvertfall. Det printerblekket jeg hadde tenkt å skaffe meg som mat til skriveren her får jeg ordne en annen dag. Og hvis du lurte på det; JA, skriveren er alltid sulten, oppfører seg som den skulle vært levende, og det er like før jeg gir den et navn!

Aldri gitt PC'en din et navn, sier du? Seriøst? ;-)

Jeg blir glad om du vil følge bloggen!

Høstfarger til inspirasjon!

Kom ikke og fortell meg at ikke høsten er en fin tid! Vel er det slutt på sommerferie og varme dager, men har du tittet ut av vinduet ditt eller tatt deg en tur ut i naturen og sett på hva du har rundt deg? Dette treet står like ved mitt bosted, og her gikk det bare ikke an å la kamera være i fred! Her er det høstfarger og inspirasjon til enhver skribent!

Flotte høstfarger til inspirasjon.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Spørsmål om sosiale medier; følgere, venner og sånt.

Jeg får av og til interessante spørsmål som gjelder sosiale medier, både fra folk som kjenner meg, men aller mest fra folk som ikke kjenner meg personlig, men som vet hvem jeg er. Jeg har flere ulike profiler på sosiale medier, men nå var det mine egne personlige profiler jeg hadde tenkt å si noe om.

På Facebook har jeg en privat profil, og i tillegg en skribentside som ligger offentlig ute. Jeg har også en offentlig profil på Twitter: @GroJeanette. På de offentlige profilene er du selvsagt hjertelig velkommen til å følge meg! Jeg får imidlertid ofte venneforespørsler på min private Facebook-konto, også fra folk som vil være venn med meg, men som jeg ikke aner hvem er. Da avslår jeg nesten alltid, hvis vi ikke kjenner hverandre. Det har altså ikke noe med deg personlig å gjøre, men vet jeg ikke hvem du er, ville jeg nok anbefale å følge en av de offentlige profilene mine i stedet. Men jeg får ofte spørsmål og hilsener som for eksempel;

Rollebytte på Rikshospitalet: I dag var jeg besøkende, ikke pasient!

I dag (eller i går blir det vel, ettersom klokken er over midnatt) har jeg vært på sykebesøk hos nær familie på sykehuset.


Jeg fant meg en parkeringsplass uten det store plunderet, og gikk i kiosken og handlet med meg noen ukeblader og en avis samt Farris og noe å bite i til pasienten.


Jeg syns alltid det å besøke noen på sykehus er tankevekkende. Rollene blir snudd på hodet. Vanligvis er det meg som ligger på sykehus og mottar besøk av familiemedlemmer eller venner. Nettopp derfor er det godt å innta rollen som besøkende, og liksom gi noe tilbake. Gjengjelde den oppmerksomheten jeg selv har fått opp igjennom livet. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men det er i alle fall sånn jeg ser på det. Jeg liker dårlig at noen av mine nærmeste ligger på sykehus, men når de først gjør det, merker jeg at det er godt å kunne besøke dem.

Jeg vet ikke om du følger tankerekken min her?

Visse situasjoner gjør at jeg fremstår som sykere enn jeg er.

I dag har jeg vært på "familieutfart" til Ikea Slependen, med to fra nærmeste familie, nemlig søster'n og mamma. Men storshopping med meg over flere timer er ikke alltid like enkelt.

Jeg har lenge tenkt at et av småmøblene mine på gangen, en trehvit skohylle, har sett sine bedre dager, og ville finne noe nytt å fylle den plassen med. Valget falt på et hvitt lite kommodebord. Andre i familien skulle ha andre ting, alt fra kontormøbler til småting, som Ikea også er gode på!

Svar på spørsmålene rundt bokprosjektet mitt.

Ja vel, greit, her kommer den. Den posten vet du, som du kanskje har ventet på, men kanskje ikke vet om det en gang. Det gjelder også deg som har fulgt bloggen min litt under bordet og ikke våget å bli en følger, men som sitter med tusen spørsmål, du kan slutte å bite negler eller tromme nervøst med fingrene på bordet. For her kommer kanskje noen av svarene.

Det er helt riktig at jeg skriver bok om livet mitt, som flere nå for lengst har gjettet eller lest mellom diverse skrevne eller uskrevne linjer. Men du som kjenner meg, hvor og når kjenner du meg fra? Det er egentlig det som er spørsmålet. Hvis du ble kjent med meg etter, skal vi runde av skikkelig og si etter år 2000, ja da har du svært lite å frykte. Mesteparten av boken handler om min barndom og ungdomstid, men selv ikke innunder der kommer alt med, ettersom fokuset ligger på helse (ikke allmenn helse, men sykdommen min), krydret med en porsjon litteratur.

Enkelte av mine venner eller bekjente har fått enten beskjed eller et lite hint om at de er nevnt i manuskriptet. Det fins også folk jeg har fått skriftlig tillatelse fra. Allerede. Men prosjektet mitt er supervanskelig å få igjennom hos forlagene rundt omkring. Boken er skrevet, tilbakemeldingene fra forlagene  er gode, men til tross for det møter jeg masse motstand. Nå har manuskriptet vært levert eller sendt til et forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget, sendt tilbake til meg, gjennomgått på nytt, sendt til nytt forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget igjen, sendt tilbake til meg.... Og så videre. Det er en evig runddans det der. Noen ganger etter to måneders venting får jeg svar på manus med kun avslag og det er det, i tillegg til at det de siste årene kun har kommet  i brevs form med beskjed om at hvis jeg vil ha manus tilbake må jeg ringe dem. Helt greit det altså, for manus må ofte skrives om og rettes litt på uansett.

Det glimter til innimellom, med enkelte forlag som faktisk har tatt seg tid til å kommentere manuset, gitt meg oppbakking og gode råd. Da føler jeg meg virkelig sett av forlaget, og det kjennes godt. Likevel blir det avslag fordi forlagene ikke tør, som jeg har skrevet om på bloggen min før. Det er svært vanskelig for dem å gå ut av komfortsonen, de må holde seg innenfor A4, det er jo tryggest for dem! Vet du om et forlag som faktisk TØR å satse og i tillegg ville passe, så ta gjerne kontakt med meg! Dette er virkelig en frustrerende situasjon, og jeg trenger akkurat ditt gode råd mer enn du tror!


Jeg er selvsagt også superglad om du vil støtte meg ved å følge og kommentere poster på bloggen min, eller gjerne også på skribentsidene mine på Facebook og Twitter. Men hvis du har et godt råd når det gjelder forlag, så nøl ikke med å ta kontakt! På forhånd tusen hjertelig takk!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.