Å våge å kaste seg uti bloggverdenen - og å føle seg hjemme.

Nå som jeg for lengst har rundet 100 blogginnlegg, føler meg "hjemme" på min egen blogg og har funnet ut hvordan jeg vil ha det her, tenkte jeg å sammenlikne litt, ved å ta turen helt tilbake til det aller første blogginnlegget mitt; Dagbok på nett?

Jeg synes nå at dette første innlegget er utrolig lenge siden, og det å opprette en personlig blogg var ganske skummelt. Og det gjorde det ikke mindre skummelt at jeg skulle dra inn helsetemaet og sykdommen min, og den delen av skrivingen min som til da hadde vært "hemmelig". Riktignok hadde jeg de vanlige og litt "sikre" temaene rundt skribentlivet mitt å støtte meg på, da jeg jo var mye mer vant til å skrive om det.


Jeg har etter hvert våget å åpne opp. Jeg har våget å gjøre det veldig nære og personlige om til litteratur, både i bokmanuset mitt og på bloggen. Til å begynne med gjorde jeg mye av dette under tvil. Jeg var usikker, skeptisk, stadig uenig med meg selv i om bloggen skulle være åpen eller lukket. Ikke nå lenger. Jeg har fremdeles bloggposter som jeg vurderer å slette fordi det er litt i overkant personlig.

Jeg har også noen bloggposter som er litt i overkant "for vanlig", altså slik at hvem som helst kunne skrevet dem; Om jul, om høstvær, om shopping. Jeg lar dem likevel ligge, fordi jeg tenker at selv om bloggen min handler mye om både sykdom og om skriving, er "vanlige" hverdagsposter med på å myke opp litt, gi gjenkjennelse, pusterom. Du som leser - lurer du på noe? Savner du noe? Det er bare å ta kontakt om du vil. Fortsatt fin førjulstid! Og takk for at du leser :-)

Den aller første bloggposten er inspirerende å se tilbake
på, da den lett avslører utviklingen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Når helsen ikke vil; Fra gående til sittende på et blunk!

Er det den dagen i dag. Ja vel ja.

Den begynte jo fint, dagen altså. Som jeg tidligere har fortalt, har jeg besøk av min faste hjemmehjelp annenhver mandag. Så også i dag. For siste gang før jul. Hvilket betyr at jeg hadde klar en liten julegave og julekort til henne. Hva som er inni kan jeg selvsagt ikke fortelle her. I tillegg fikk hun en kopp kaffe. Jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får av henne, så såpass fortjener hun. Men nå ror jeg meg bort fra tema, merker jeg.

Alt var helt i orden med helsen så langt det er teknisk mulig tidligere i dag. Nå i ettermiddag skar det seg helt. Jeg har tydeligvis fått meg en blødning i ankelen, sånn ut av det blå. Ikke så rart med min sykdom kanskje, men likevel. Utendørs går jeg til vanlig med en krykke, men inne klarer jeg meg uten. Bortsett fra akkurat nå. Jeg satte foten på gulvet for å reise meg fra en stol, og det var det. Greide omtrent ikke det en gang. Krykkene sto i sin faste krok ute på gangen, og dit føltes det som mange mil. Det blir sånn når man har vondt nok, og føler at man mister kontrollen over konkrete deler av kroppen og smerteterskelen kjennes litt for godt. Denne gangen altså ankelen.

Gratulerer med dagen, til verdens beste mamma!

I går, på Lucia-dagen, fylte min kjære mamma 70 år. Jeg skal ikke si så mye om bursdagen, men på en blogg om mitt liv med kronisk sykdom synes hun ganske vesentlig, ettersom hun har vært en fast klippe i livet mitt bestandig. Det er ikke lite hun har blitt dratt med på når det gjelder både planlagte og mindre planlagte sykehusbesøk! Som eksempel kan nevnes alt fra operasjoner, nyreblødninger og akutte lungeproblemer, for ikke å snakke om hjerneblødningen jeg hadde som toåring! Og enda er dette kun toppen av isfjellet, ettersom fast medisinering, sykehusbesøk og smerter som sagt har fulgt meg hele livet.

Å vente på budbil fra apoteket.

Jeg drikker enda en kopp kaffe, samtidig som jeg venter på medisinleveranse fra sykehusapotekene via budbil. Sitter på kjøkkenet og speider ut vinduet, ser på bilene som kjører forbi. Ikke den heller, nei. Alltid like spennende, dette her. Nei, jeg får smøre meg med tålmodighet, og skrive noen flere julekort, kanskje? Men de burde vært her nå.

Null hull - men forberedelser er viktig!

I dag har jeg vært hos tannlegen. Et halvt år siden sist, husker så godt da jeg var der i sommer rett før bryllupet til en god venninne. Husker at jeg ble ganske fortvilet da jeg  mistet deler av den ene tannen min, og måtte ringe og få en tidligere tannlegetime enn planlagt for å få sett hva dette var for noe og få reparert det.. Ikke spesielt moro.

Om å gå tilbake til start igjen...

Så utrolig mye styr det ble av det jeg trodde var en liten oppdatering! I går kveld fikk jeg beskjed om å oppdatere systemet på PC'en. Ja vel, jeg får vel gjøre det da. Vil jo helst unngå problemer, så jeg gjør jo som jeg blir bedt om?

Oppdateringen gikk jo greit, men etterpå. Veldig mye virket, ja vel. Men BLOGGEN! Bloggen var helt ubrukelig. Hjelp. Da jeg gikk inn her, eller rettere sagt prøvde på det, fikk jeg feilmelding, om at, nå husker jeg ikke ordlyden altså, men det var noe med at bloggen ikke kunne brukes fordi jeg ikke hadde de rette programmene. Og jeg som er blitt så avhengig av denne bloggen. Og som fikk så mange gode tips av en venninne i går som jeg tenkte at jeg må tenke på når det gjelder bloggskriving som jeg kommer tilbake til senere, og... og... Hjelp. Igjen.

Hyggelig bokomtale om juleboken Desember på blogg!

Det du ser her er innledningen til
den flotte bloggposten som er skrevet om boken "Desember", av  bloggeren Fivrelden.Du verden, så utrolig hyggelig lesning! Som bloggeren selv sier i bloggposten er hun ærlig, og ærlighet fyller hun med både godt ment relevant kritikk, men samtidig på en sånn måte at det oppfattes både positivt og interessant for oss som har skrevet boken, i hvertfall er det min mening! Hun har også plukket ut et par noveller og medforfattere, og kommenterer det hun har lest og sett.

 
Jeg synes fremdeles det er utrolig gøy med den boken, og akkurat nå er den jo aktuell igjen! Julehøytid, det er noe som kommer igjen hvert år! Selvsagt fins det ting å plukke på i boken, men det gjør det i mange andre bøker også, selv om ikke det er noen unnskyldning altså. Papirbøker er ikke ferskvare, og føles derfor veldig "endelig", i motsetning til nettsider og blogger. Jeg har et lite lager av "Desember", papirversjonen, her hjemme også hvis noen skulle være interessert.

Hvis noen tenker nå at dette handlet mye om skribentforeningen ULFF, så er svaret at veldig mye av dette er utrolig personlig om min egen skriving, selv om det er satt inn i en sammenheng tilknyttet foreningen. Og skriving er en veldig viktig del av meg, så en blogg om meg må nødvendigvis handle om skriving også.  Utgivelsen av juleboken var en stor opptur etter mange helsemessige nederlag.

Jeg er veldig glad for at Fivrelden skrev en så fin omtale om juleantologien!

Les gjerne mer på julebokens egen side på bloggen min. Du finner boken Desember både som papirversjon og e-bok hos Bokklubben.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.