Smertefull shopping.

Jeg har brukt litt tid de siste dagene, på å legge til et par litt eldre bloggposter, som jeg så manglet i helheten her. Som blogger synes jeg at jeg må oppdatere litt også av og til, hvis jeg finner faktiske feil og mangler på bloggen. Inkludert ting jeg trodde jeg hadde skrevet om, men som jeg likevel tydeligvis ikke hadde nevnt i det hele tatt.

Med helselitteratur på Sankthans-besøk.

Jeg var klar til å kjøre utover til Bærum for å feire Sankthans da jeg fant bladet Blødernytt i postkassen før jeg dro. Som jeg fortalte, hadde jeg ventet litt på det bladet.

Ankelblødning, og jeg venter på et blad...

Som sagt har det vært litt travelt rundt et prosjekt nå, håper og tror at jeg snart er i mål. Jeg har en indre blødning i en ankel, men skulle jo uansett ha faktorkonsentrat i dag, ettersom jeg tar medisin på faste dager. Det gjorde susen. Nå kan jeg faktisk trå på foten, HURRA!

Har nesten murt meg inne med et prosjekt de siste dagene :-)

Er du sånn at du kan finne på og "mure deg inne" og være litt i din egen boble når du holder på med noe? Jeg er ofte litt på den måten. Spesielt hvis jeg har et prosjekt. Som regel er det et skriveprosjekt, men det kan også være andre ting. Da kan jeg plutselig bli "borte" noen dager. Altså; jeg er hjemme, men er litt i min egen verden og går og tenker på

Sjekket HC-saken hos forsikringsselskapet i dag.

Jaja, jeg tok en telefon til forsikringsselskapet jeg da, for å sjekke at det var riktig at jeg skulle betale kr. 2000,- i egenandel etter bilreparasjonen etter innbruddet, som jeg nå har fått brev om i posten. Jeg tenkte at det stemmer sikkert, men jeg ville gjerne spørre dem for sikkerhets skyld. Jeg synes jo det er utrolig at jeg skal måtte betale så mye for at andre har brutt seg inn i bilen min. For mange vil jo en slik ting være et kjempesjokk, man kjører HC-bil og er på uføretrygd, mange ville fått store problemer med dette.

Når det å gå til postkassen føles som en stor seier.

Det er helt greit med dager innimellom hvor det ikke skjer så mye, eller man ikke kommer så langt som man hadde tenkt. Jeg har lært meg å være glad for det jeg får til, det er ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg har opplevd alt for mange ganger å ikke greie å snu seg i sengen, ikke greie å bære kaffekoppen fra kjøkkenet til stuen fordi jeg er hoven i et ben som jeg ikke kan trå på, og må bruke begge hendene på krykkene. Men jeg vet også hvilken seier det er å endelig greie å gå til postkassen eller i butikken, etter å ha vært lenge dårlig og ikke greid det på veldig lenge.

Innholdsrik mandag morgen - igjen! :-)

De nye kjøkkenstolene
står oppi hverandre og venter
på å bli ferdigmontert.

I dag var det en sånn mandag igjen, hvor det meste skal skje samtidig. Hjemmehjelpen kom når hun skulle - en kan nesten stille klokka etter henne. Jeg syntes jeg måtte forklare henne litt om diverse nye møbler og uferdige prosjekter her hjemme. Den ene kjøkkenstolen min er jo ikke montert ennå, og er plassert sånn at den skulle være minst mulig i veien. Jeg har betalt for montering, så Skeidar får nok bare følge opp! Den gamle skrivebordstolen min er ikke hentet av hjelpemiddelsentralen enda, jeg fikk den derfra, så den skal nok tilbake. Men ettersom jeg har fått en ny skrivebordstol (som for øvrig er fantastisk i motsetning til den gamle slitne), måtte jeg plassere den gamle der det var plass, og det var på kjøkkenet, der det er tenkt at den fremdeles umonterte kjøkkenstolen skal stå. Forvirret? Jeg også.

 Min gamle lenestol derimot har jeg greid å kvitte meg med, men jeg måtte forklare hjemmehjelpen litt om den nye, ettersom den har en fotskammel som går på strøm og dermed har en ledning. Du har nok hørt om møbelgreiene mine tidligere på bloggen i et annet innlegg. Nok om møbler.

Midt oppi alt dette ringte mobilen min. Selvsagt. Eller heldig vis. Det som skjedde i slutten av forrige uke var at jeg fant ut at alt slett ikke var helt i orden med bilen min, som jeg har fortalt om før. Da jeg brukte den for å kjøre til tannlegen som jeg fortalte om i en av de siste bloggpostene, oppdaget jeg da jeg kom frem, at det ikke var mulig å åpne førerdøren fra innsiden! Helt sant, jeg sjekket om jeg skulle ha låst den ved en feiltakelse, men nei da. Jeg kom meg faktisk ikke ut den veien! Dette er den samme døren som ble reparert som jeg fortalte om i forbindelse med bilinnbruddet for noen uker siden. Vel, jeg hadde tannlegetime, og jeg hadde slett ikke tenkt å bli i bilen, så det var bare å klatre over til det andre setet, og gå ut den veien. Da jeg kom meg ut gikk jeg rundt bilen og sjekket døren igjen. Joda, jeg greide fint å åpne den utenfra. Det er helt tydelig at innbruddet i bilen førte med seg mange andre problemer også i kjølevannet. Det er tross alt en grunn til at jeg har parkeringskort for funksjonshemmede, og grunnen til det er jo nettopp å bedre livskvaliteten.

Vel, mens min hjemmehjelp var hos meg i dag, ringte altså bilreparatøren fra sist, han fra Riis bilglass som var her i forbindelse med innbruddet. Jeg tenkte han ringte for å avtale en tid, men han var faktisk utafor blokken allerede! Så jeg måtte overlate hjemmehjelpen til seg selv, mens jeg gikk ut. Hjemmehjelpen min er jo så godt kjent hos meg og vet hva hun skal gjøre og hvor ting er, så det er ikke noe problem. Hadde det imidlertid vært en vikar som var der akkurat da, hadde jeg ikke gått ut, altså.


Bilen ble fikset den, det var rett og slett en feil som han ikke hadde vært oppmerksom på da han var her sist. Det tok ikke all verdens tid, så jeg rakk fint å gå inn til hjemmehjelpen igjen mens hun fremdeles var her. Jeg var veldig glad for at HC-bilen min endelig ble i orden. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg har den.

Jeg har sjekket at alt virker på førerdøren nå, for sikkerhets skyld. Det var viktig å få det i orden, så det var flott at han reparatøren hadde mulighet i dag. Men det er viktig med hjemmehjelp også. Det var som du skjønner en effektiv morgen, mye aktivitet før klokken var elleve. Nå håper jeg virkelig at dette med bilproblemer er helt ferdig for en stund, nå har jeg vel hatt min del for et par år fremover, kanskje?

Det er godt å få ferdig ting, i morgen skal jeg ringe hjelpemiddelsentralen for å få levert min gamle skrivebordstol. Vil veldig gjerne ha ferdig disse tingene nå, for nå er det tid for andre prosjekter! Gi meg morgendagen, så skal jeg nok få ryddet opp i enda litt mer!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.