Påskeegg og uventede butikktradisjoner.

Kjære leser!

I dag var naboen min innom en snartur, hun som jeg har mest kontakt med her for tiden. Jeg har hatt en del med henne å gjøre nå i forbindelse med den siste tids utfordringer her i blokken, hun har vært en god støtte i en litt frustrerende tid.

Rare utenfor-dager.

Kjære leser!

Fredagskveld igjen? Å, du verden... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg har hatt en slags rar skrivesperre denne uken. Eller, det blir vel litt feil, for skrivingen har egentlig vært veldig intakt, men jeg har hatt problemer med å legge ut blogginnlegg fordi det har skjedd litt mye som jeg følte ble litt for internt, når det gjelder det naboproblemet jeg nevnte tidligere.

Forstyrrelser og ødelagt nattesøvn...

Kjære leser!

Jeg satt her onsdagskvelden og skrev et langt og ganske personlig innlegg på bloggen, men våget ikke å publisere det. Det ble litt for vanskelig, litt for nært, litt for sårt. Ikke bare for meg, men med tanke på andre også. Jeg lagde to versjoner til av det blogginnlegget, men følte ikke at jeg kunne publisere noen av dem.

Bilen min besto heldigvis EU-eksamen :-)

Kjære leser!

I dag har jeg fulgt bilen til EU-doktoren. Eller EU-kontroll, eller periodisk kjøretøykontroll om du vil. Forrige gang, for to år siden, var det flere ting som var galt med bilen, så jeg måtte komme tilbake og fikse et par sentrale ting før den kunne godkjennes. Men det var for to år siden, i 2015.

Den siste uken, kort oppsummert.

Mot slutten av uken er det vel naturlig å se litt tilbake på uken som gikk. I det siste er det blitt litt flere som kommenterer selve bloggpostene på bloggen min, og det er jo kjempehyggelig! En av mine bekjente fra det virkelige livet, altså ikke bare online, har også hevet seg på her og begynt å kommentere litt, og det er jo superkoselig! Hjertelig velkommen til nye lesere!

Noen vanlige uhell har også jeg hatt :-)

Kjære leser!

Som jeg har fortalt tidligere på bloggen, oppstår de fleste indre og ytre blødningene i forbindelse med min blødersykdom uten at jeg skader meg. Men noen såkalt vanlige uhell har jo jeg også hatt, som de fleste andre. I virkelighetshistorien min som ble utgitt i boken Turen jeg aldri glemmer fortalte jeg at jeg falt av hesten. Akkurat det er ingen spøk med min sykdom, og slett ikke på hesteferie i fjellet, langt fra Rikshospitalet og ekstra lager med intravenøse medisiner.

Gikk alltid med helsedokumentasjon rundt halsen.

Kjære leser!

Da jeg var liten, var foreldrene mine opptatt av at jeg skulle gå med et spesielt smykke der helseinformasjonen om blødersykdommen min var dokumentert. Jeg var ikke spesielt glad for det, men sånn var det bare. Men jeg skjønner dem selvfølgelig veldig godt nå!