Å blogge for egen bok.

Jeg har av og til hørt folk si, at det beste stedet å promotere en bok, er på en blogg. Det var før jeg begynte å blogge selv. Jeg hadde Twitter, egen Facebook-side til skriveprosjekter og andre sosiale medier i tillegg til eget nettområde på nettsiden til skribentforeningen ULFF, men en blogg hadde jeg ikke.

En av dem jeg har våget å vise små deler fra manuset mitt til, var ganske klar; "Start en blogg!" Og jeg tenkte, kan en blogg gjøre så mye forskjell da? Det er jo bok jeg vil skrive! Men jeg har begynt å se poenget. Og jeg er veldig glad for det gode rådet jeg fikk. Tusen takk til den det gjelder!

Hvis du som ikke kjenner meg fra før har lyst til å titte på listen over hva som har vært skrevet om meg i media samt publiserte arbeider, kan jeg anbefale undersiden Omtale i media. Der vil du finne både intervjuer, utgivelser og medvirkning i antologier, samt publisering på internett.

Akkurat nå forsøker jeg meg på å lage noen nye presentasjonssider her på bloggen min. Du finner dem som knapper under tittelen. På tide det nå, som jeg har kommet godt i gang med selve bloggingen.

Jeg har lest bloggbøker og tittet litt rundt på noen andre blogger. Det jeg nok synes er vanskeligst med bloggskriving, er å slippe seg løs og skrive om ting som egentlig er litt  vel personlige, nesten en smule private. Men tenk på boken min, da! Der er jeg i hvertfall personlig! Hjelp.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Manusutdrag om dagbokskriving.

Manusutdrag om dagbokskriving.

Du har allerede fått lese et veldig tidlig utdrag; Min bok er lastet med, fra bokmanuset mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom. Det vil nok komme mer om manusskriving senere også. Utdraget er hentet fra litt senere i manuskriptet, her om tilbakeblikk på utvikling innen dagbokskriving i ungdomstiden.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Rosa shopping!

Rosa kontorutstyr må
man ha!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

I dag har jeg vært på rosa shopping - Ja, helt sant! Jeg gikk inn i bokhandelen på Manglerud for å kjøpe en - jeg gjentar - en eneste forhåndsbestemt ting. Så kom jeg ut igjen da, med ørten mapper og annet kontorutstyr. Og har selvsagt bruk for alt sammen. Det er ikke min feil at det var salg vel! Dessuten er jeg jo skribent og litt av en samler. De som kjenner meg godt, vet jo at hos meg kan man bli utsatt for frittgående papirbunker med manuskripter og andre ting.

Og du, jeg tør nesten ikke si det, men alle mappene var knall rosa! Helt ærlig, når jeg først trenger en mappe, kan den da like godt være fin å se på! Jeg blir ofte glad av glade farger. Noe som lyser opp rundt meg, noe fint å se på. Hvis du har en dårlig dag fra før, kan dette faktisk være med på å lyse litt opp i tilværelsen. Det er selvsagt ikke alltid det er like virkningsfullt men farger kan ha mye å si når det gjelder påvirkning av humør. Man trenger litt farger i hverdagen. Gjerne i dobbel betydning.

Etter mappefangsten avrundet jeg det hele med en kaffelatte på kafe' på Manglerud Senter.

Hvilken farge ville du valgt? På mappene altså, ikke på kaffen :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
 
--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Novelle utgitt i bok: En annen jul.

Utdrag fra min novelle En annen jul, i
juleantologien Desember.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Julekalenderen henger over det lille nattbordet. Det kjennes trygt, siden hun er helt alene og ikke helt bra.

Eller, hun er ikke alene, men det føles sånn, siden ikke mamma og pappa er her og kan si natta. Det er mørkt i rommet og gardinene er trykket for.

- Her på sykehuset er det andre lyder enn hjemme. Marte lytter i mørket.

Lesing og skriving på verandaen.

Det har vært mange fine dager nå, jeg har sittet mye på verandaen og lest, faktisk. Den boken som har min oppmerksomhet akkurat nå, er Tove Nilsens "Skrivefest".  Jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Denne er jo litt mer selvbiografisk enn de andre bøkene jeg har lest av henne, så de kan derfor ikke sammenliknes med hverandre. Men det er et godt boktips hvis du er interessert i bøker om skriving! Det er en fin bok, som er lettlest i sommervarmen som har vært nå, midt i blinken.

Men selvsagt, når jeg sitter sånn og leser, spesielt om temaer jeg er opptatt av, og samtidig har mitt eget bokprosjekt ved siden av, tar det ikke lang tid før det begynner å klø i fingrene og jeg må legge fra meg boken og finne frem eget manus igjen. Bokprosjektet mitt kaller.... :-)


Ellers så hadde jeg nærmeste familie på besøk på lørdag, også det på verandaen, til reker og hvitvin. Veldig koselig i sommervarmen!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Hvor mye skal jeg fortelle om hemmeligheter, og når?

Kjære leser!

Etter å ha skrevet litt om noen tidligere hendelser igjen, er jeg tilbake i nåtiden. Sitter og ser litt på alle disse anonyme titterne. Ganske interessant egentlig. Det er flere fra Facebook og Twitter som titter innom, men som ikke riktig vet om de vil følge meg. For det er da veldig skummelt, er det ikke? Lurer av og til om jeg er veldig farlig? Jeg skjønner at folk kanskje stusser ved at jeg av og til har fortalt litt om livet mitt med en litt spesiell sykdom. Da må jeg legge til at tidligere i livet har jeg fått kritikk for at jeg hemmeligholdt min alvorlige blødersykdom, og slett ikke ville fortelle om den, ikke til noen. Det at jeg nå har valgt å åpne opp litt er visst litt skummelt? Og kanskje en smule forvirrende?

Jeg har hatt mange rare opplevelser med temaer tilknyttet blødersykdom. Jeg har tidligere i livet opplevd å få avslag på jobb fordi jeg var åpen om sykdommen min på intervjuet, ettersom yrket som førskolelærer er ganske så aktivt og jeg syntes jeg burde si noe om det. Ikke legge ut i det vide og brede selvsagt, men noen få ord. En av de som intervjuet meg sa at det var fint at jeg fortalte det, men hun ville være ærlig tilbake, og sa at de nok ikke våget å ansette meg, fordi førskolelæreryrket er såpass krevende som det er, og hun følte at det ble utrygt med min sykdom.(Takk for den! Eksisterende andre ansatte kan da også skade seg og bli langtidssykemeldte!)

I motsatt fall, når jeg valgte å ikke si noe, og fikk jobben, har det kommet tilbakemelding i ettertid på at jeg burde ha sagt fra. Akkurat denne problemstillingen er jo ikke så aktuell lenger fordi jeg nå er på uføretrygd, men det sier litt likevel. Jeg har imidlertid av og til det samme problemet med venner; hva skal de vite, hva skal jeg holde tilbake, hva er det viktig at de vet og hvorfor? Jeg har slitt mye med dette, og det har påvirket meg på mange områder. Jeg har kommet frem til at hvis det er noe helt spesielt, at jeg for eksempel skal reise på ferie sammen med venninner, er det greit at de jeg reiser med, eller i hvertfall en av dem, vet litt om mine utfordringer og medisiner. Men det har faktisk hendt at jeg har skjult det da også. Jeg husker spesielt en gang for tjue år siden da jeg låste meg inn på toalettet for å ta medisin! Ikke akkurat den beste løsningen, nei.

Det kan godt hende at folk rundt meg er usikker på meg eller sykdommen min. Jeg ser det spesielt her på nettet, hvis jeg legger ut noe om sykdom. Jeg gjør vanligvis ikke det på vanlig Facebook-profil, men når jeg gjør det, er det som om folk ikke tør å kommentere eller tilkjennegi at de har lest oppdateringen min.

Jeg har slitt hele livet med å prøve å være så lik alle andre som mulig. Jeg ville også være med på ting vennene mine deltok på, og da jeg var tenåring ville jeg også ha hull i ørene som venninnene mine. Noe som endte med en så stor blødning at øredobben forsvant inn i øreflippen, og jeg måtte på Rikshospitalets operasjonsbord for å operere den ut.

Når det gjelder bloggen, har jeg tenkt mye på hvor personlig jeg skal være, hva jeg absolutt bør skjule, hva folk vil lese om og ikke. For eksempel våger jeg ikke å rope så høyt om de mest personlige postene eller dele dem eksternt (utover selve publiseringen). Men det er vel til syvende og sist meningen man skal være seg selv på bloggen, tross alt. For hvem i all verden skulle jeg ellers være?


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.