I dag var det den dagen som
før i tiden ble opplevd som veldig "annerledes" enn alt annet. Den
dagen skolearbeidet eller arbeidsliv måtte legges til side, og alt handlet om
sykdom og oppfølging på instituttet, som det het den gangen. Jeg nevnte vel i en tidligere bloggpost Invitasjoner, innkallinger og oppfølging at jeg skulle på dette.
De siste årene har den dagen på Rikshospitalet
i Oslo føltes helt riktig, rart hvordan ting kan snu. Jeg føler mye mer
"hjemme" på Senter for sjeldne diagnoser enn før. Kan det være fordi
jeg er litt mer personlig engasjert?
Det blir rett og slett mer naturlig, etter at jeg
var så heldig å finne meg selv ved hjelp av bokprosjektet mitt, blant annet. Det siste nye er at Senter for sjeldne diagnoser til og med har fått sitt eget venterom på disse bløderkontrollene. Når jeg var der nå var det folk der som jeg kjente fra før også, blant annet fra jentehelgene, eller "Damenes helg" som det heter, på Hankø Fjordhotell og Spa jeg har vært på et par ganger de to siste årene.