søndag 21. april 2019

Ingen god skrivepåske i år.

Det gjorde seg med en  påskelunsj!
Det gjorde seg med en
påskelunsj!
Det gjorde veldig godt å komme seg ut av leiligheten og spise påskelunsj hos min tante på påskeaften. Der var det fullt hus, og jeg kjente ikke alle fra før, men mange. Moren min var også der, og den opprinnelige planen var at hun skulle besøke meg den dagen, inntil vi plutselig ble bedt på påskelunsj. Veldig hyggelig, da!

I påsken fikk jeg svar på mitt spørsmål om når deadline er, for artikkelen jeg litt motvillig påtok meg å skrive. Men det hjelper i allefall med en konkret deadline som holdepunkt når man sitter og skriver. Det er i allefall min erfaring. Da føles ting fort litt mer reelt. 

fredag 19. april 2019

Endelig tilbake etter hodeblødning.

Fullmåne på Langfredag.
Fullmåne på Langfredag.
Det kjennes lenge siden forrige blogginnlegg Feiret blødernes dag med hodeblødning, enda det har bare gått to dager. Men det har vært mye medisinering og vurdering om jeg skulle kontakte Rikshospitalet eller ikke - men det er vel ikke noe man har så lyst til midt i påsken?! Jeg vurderte det dithen at jeg har så gode medisiner at jeg skulle forsøke å løse saken selv. Men det har blitt flere sprøyter med blødermedisin, også midt på  natten. 

onsdag 17. april 2019

Feiret blødernes dag med hodeblødning!

I dag er det igjen blødernes dag, hemofilidagen, som jeg har skrevet om tidligere år også, og jeg feiret den på verst tenkelige måte, med blødning i bakhodet! Det høres sikkert utrolig ut, og det var det også. For et sammentreff, liksom. Som bløder har jo jeg indre blødninger flere ganger i uken altså, men det får da være grenser!

Jeg våknet i morges med en følelse av å ha fått et slag i hodet og samtidig være bakfull. Uten altså å være det. Fyllefølelsen forsvant, men jeg hadde utrolig vondt i hodet, og det var ikke vanlig hodepine. Jeg forsto ganske raskt at det måtte være en blødning. Hadde ikke vondt i nakken eller andre steder, det var kun hodet. Merkelig tilstand. 

mandag 15. april 2019

Ser du den røde tråden gjennom blogginnleggene?

Jo da, jeg er klar over at ikke de siste blogginnleggene mine ved første øyekast har fremstått så samlende, men heller litt av alt. Samtidig er det enkelte fellesnevnere som gjør at de henger sammen likevel. 

fredag 12. april 2019

Brilletrøbbel før påske...

Rett etter at jeg kom hjem fra helgeturen i Lillestrøm sist helg; Damenes helg 2019 med FBIN var jeg så uheldig å ødelegge brillene mine. Det vil si, jeg bøye den ene brillestangen kraftig, da jeg skulle hindre dem i å falle på gulvet og stoppet dem i siste liten mot bordet. Og jeg skjønte fort at det ikke gikk an å selv å bøye dem tilbake. Jeg bestilte time hos optikeren ganske raskt, for jeg skjønte jo at her trenger jeg hjelp. I tillegg var det noen år siden jeg har vært hos optikeren, så jeg trengte sikkert en time der uansett. Jeg har faktisk tenkt på det flere ganger. Da jeg traff en av mine venninner i går og fortalte om brillene som var ødelagt, lurte hun veldig på hva slags heisatur jeg hadde vært på!

mandag 8. april 2019

Hjemme igjen, etter super Damenes helg 2019.

Gruppeoppgave på  Damenes Helg, april 2019.
Gruppeoppgave på
Damenes Helg 2019.

For en stund siden meldte jeg meg på årets happening, Damenes Helg, som arrangeres hvert år for oss damene i Foreningen for blødere i Norge (FBIN). Det var nå i helgen dette fant sted, på Thon Hotell Arena i Lillestrøm. Og ekstra hyggelig ble det, fordi ei av de jeg har mest kontakt med som opprinnelig ikke kunne være med i år, endret sine planer i siste liten og ble med likevel! Hun hadde vært i Spania et helt år, og akkurat kommet tilbake til Norge. 

torsdag 4. april 2019

Heis - på godt og vondt.

Heisen var ødelagt og sto stille i flere dager denne uken.
Heisen sto stille i flere
dager
denne uken.
Den siste uken har vært litt slitsom, må jeg nok innrømme. Blokkens fantastiske og høyst verdsatte fremkomstmiddel Heisen har stått stille i flere dager, helt siden mandag. Nå bor jeg jo bare i 2. etasje, så jeg er vel ikke like berettiget til å klage like høylytt som mange andre av naboene. Men når man er dårlig til beins, så hjelper det lite. Jeg kom meg opp og ned, men la merke til at jeg planla turene mye bedre, for å si det sånn. Og frustrasjonen var høyst tilstede.