I mål med flere delprosjekter.

Kjære leser!

Det gjorde virkelig godt at venninnetreffet, eller rettere sagt slippfesten med venninnene mine gikk så bra og at ryggen oppførte seg pent. Jeg hadde aldri trodd det etter den lange perioden med ryggproblemer, og faktisk har jeg ikke hatt vondt i ryggen de siste dagene nå etterpå heller, bare litt sliten i den innimellom, men dette ser ut til å gå aldeles i riktig retning!

Jeg er også glad for at jeg nå har fått levert fra meg de fleste frieksemplarene av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, og som noen av mine venner skulle ha. Dette fordi de fungerte som kildepersoner i min virkelighetshistorie. Nå har jeg kun en slik bok igjen i tillegg til min egen, og den siste boken er øremerket en av venninnene mine som ikke kunne komme på lørdag, men hun får den senere. Syntes også det var så gøy at de som deltok på lørdag og som ikke kjente hverandre, så ut til å komme godt overens! Jeg har alltid syntes at sånne settinger er veldig spennende!

(Bloggposten fortsetter under bildet)

Ferieportrett av meg fra ungdomstiden.

Portrett-tegning av 
Gro Jeanette Nilsen,
sommeren 1984.

Et lite ferieminne fra fortiden! I sommerferien 1984 var jeg på sommerferie med familien i daværende Jugoslavia. Her er jeg i begynnelsen av tenårene, så det begynner å bli en stund siden :-)  Portrett-tegningen av meg fra den turen henger innrammet hjemme hos mamma i Bærum.

Slippfest med gode venninner.

Servitøren vår var ikke så heldig
med dette bildet...

Kjære leser!

På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!

Fikk hyggelig tilbakemelding på et dikt, og formen er stigende.

Kjære leser!

I dag fikk jeg en hyggelig henvendelse på skribentsiden min på Facebook i dag, fra en person jeg ikke kjenner. Han fortalte at sønnen hans bruker norskboken Safari 5b på skolen, den boken jeg fikk utgitt et av diktene mine i for noen år siden. Han ville bare fortelle meg at han hadde lest og likt diktet mitt "Fløy en liten blåfugl hver julekveld", som er et dikt der flere kjente sangtekster er satt sammen på en ny måte og gitt en ny betydning. Jeg syntes det var veldig hyggelig at han ga tilbakemelding, og det sa jeg selvsagt til han også!

Litterær utfordring på Damenes Helg 2016!

Snøvær i sikte!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Kjære leser!
Den siste kursdagen på Thon Arena Lillestrøm med jentene fra Foreningen for blødere i Norge var søndag 24. april, og denne morgenen kan jeg informere om at jeg sto i 7. etasje på hotellrommet mitt og fotograferte at det snødde utenfor. Ingen ordentlig vår enda, med andre ord. Og ja, jeg rakk frokosten i dag også!

Så var det tid for evaluering av helgen. I tillegg hadde jeg fått en utfordring av de andre. Ettersom jeg hadde med meg boken Turen jeg aldri glemmer, der jeg nettopp hadde fått historien min utgitt i, så utfordret de andre jentene meg til å lese høyt fra den. Det var snakk om noen avsnitt, deretter ble det en side. Men når den siden var lest, fikk jeg høre at de hadde god tid til å høre resten også!

Interessante foredrag og sosialt samvær!

Transfusjonsutstyr og
Ipad - viktige
ingredienser for helgen!

Kjære leser!

I forrige innlegg her på bloggen fortalte jeg om utfordringene med å komme seg avgårde på Damenes Helg i år. Men nå tenkte jeg at jeg nå skulle fortelle litt mer om selve oppholdet på Thon Arena Lillestrøm.

Smertene gjorde at jeg ikke våget å kjøre bil.

Kjære leser!

Flere ting gjorde årets Damenes Helg, eller nærmere bestemt jenteseminar med Foreningen for blødere i Norge på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, litt usikker for meg. Først ventet jeg på informasjon om en annen happening som det så ut som kanskje ville kollidere med denne. Men etter hvert fikk jeg avklart at dette ikke var tilfelle likevel. Derfor meldte jeg meg på. Og jeg husker jeg var glad for at jeg fikk det til å klaffe. Jeg begynte virkelig å glede meg til dette. Jeg ser at jeg visst ikke har omtalt på forhånd her på bloggen at jeg skulle dit.