Bare en datter - litt om en bok skrevet av venninne Sarita.

Jeg trodde jeg hadde skrevet om venninne Saritas bokdebut for lenge siden på bloggen min, men ser nå at jeg bare har nevnt det i forbifarten. Det går jo ikke an!

Ventetid, og forslag om gjennomlesning av manus.

Håper at leserne mine har en fin lørdag! Jeg venter fremdeles på tilbakemelding på en tekst jeg sendte fra meg for en liten stund siden, som visstnok skulle avgjøres omtrent på disse tider. Venter også på tilbakemelding på et par andre større ting, håper at prosjektene mine blir behandlet med omhu og ikke avfeid i første omgang... Det er alltid veldig spennende, det der. Man vet jo aldri. Vil så gjerne leve i håpet.

Bursdagsfeiring med overraskelser!

Nydelig blomsterbukett fra en av
mine venner!

Da er jeg tilbake på bloggen igjen, etter et par dagers pause. Ikke for det, jeg har hatt masse å drive med. Tirsdag var den store kakebakedagen her hjemme, ettersom jeg skulle feire bursdag med familien på onsdagen. Jeg bakte ostekake, og selv om jeg har bakt den mange ganger før, krever det en del konsentrasjon ettersom det hele må gjøres i mange etapper, og i riktig rekkefølge. Jeg fikk likevel tid til å hente et av brilleparene jeg ventet på, som jeg også nevnte i kommentarfeltet sist. Måten jeg gjorde det på var at jeg lagde kakebunnen om morgenen og satte den i kjøleskapet til kjøling imens jeg dro og handlet. Deretter lagde jeg resten av kaken da jeg kom hjem.

Blomsterbud på døren fra Finn Schjøll sin butikk på bursdagen min var en stor overraskelse! Det var en av mine venner som hadde sendt meg en nydelig blomsterbukett, utrolig hyggelig! Den ble beundret stort av hele familien! Og det er som kjent mye god helse i hyggelige overraskelser og noe pent å se på!

Nostalgiske sosiale medier og annet hverdagsliv.

Som jeg har sagt før også, så er det ikke alltid jeg deler bloggpostene mine på sosiale medier, i allefall ikke alle sosiale medier. Det kommer nok litt an på hvor personlige bloggpostene er. Selv om bloggen ligger offentlig ute på nett, er det ikke alltid jeg deler aktivt, for å si det sånn. Etter å ha blogget en god stund nå, regner jeg med at de som gjerne vil følge bloggen min følger den.

Hva om jeg får et autobrev?

I en tidligere bloggpost nevnte jeg at det kommer flere spørsmål fra medlemmene i Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF for tiden. Det har vært en periode nå hvor jeg knapt nok greier å svare på spørsmålene før de neste kommer. Det er supergøy at medlemmene er ivrige! De det gjelder vet hva jeg snakker om. Både på mail og på interne og åpne Facebook-forum har det vært en del aktivitet. Spørsmålene som kommer på mail handler om skriving og ULFF, gjerne knyttet opp mot forlag og publisering både hos ULFF, forlag og andre steder. Jeg tenkte jeg skulle driste meg til å publisere et lite utdrag på bloggen av de svarene jeg gir på spørsmål jeg har fått om skriving og utgivelse. Det betyr imidlertid at jeg må pakke det litt inn, for å ikke avsløre for mye av identiteten til innsenderen. Spørsmålene jeg fikk har jeg fått flere ganger opp igjennom årene, så det er flere som kunne kjent seg igjen i dem. Men ja; Jeg skal legge ut svarene mine i et konkret tilfelle, altså som jeg har skrevet tilbake til, og for all del ikke medlemmets eget brev.
Grunnen til at jeg publiserer disse svarene mine, er at spørsmålene som kommer ofte er omtrent de samme. Og jeg må få presisere at dette er mine personlige svar, det kan godt hende jeg tar feil på noen områder, jeg vet heller ikke nok om emnet som er ganske stort, selv om jeg begynner å få en viss innsikt. Litt av poenget er også å forsøke å svare i plenum på ULFF-blogger i stedet for å skrive det samme til en og en.


Rett gjerne på meg hvis du mener noe er feil! Eller har du liknende erfaringer? Det følgende svaret handler mest om det å sende inn til forlag, som det jo også er stor forskjell på ut i fra om de er store eller små, om de er vanlige forlag eller om det er private forlag der man må betale litt for utgivelse;«Det at du er ung behøver absolutt ikke ha noe å si, jeg tror egentlig bare det er å prøve seg. Jeg vet om folk som har fått antatt boken sin da vedkommende var i 16-17 års-alderen. Det er nok sikkert unntaksvis, vanligvis må man arbeide i lang tid med manus for å oppnå utgivelse.

Forlagene sier som oftest, i alle fall mange av dem, at de gjerne vil at man skriver ferdig manus først, før man sender inn. Da er det lettere for dem å avgjøre, og se helheten i historien, og det skjønner jeg jo. I og med at du er ganske ung så har du også på en måte god tid (selv om du kanskje ikke synes det selv). Jeg synes absolutt ikke du bør skjule alderen din, nei. Når du sender inn til et forlag tror jeg det viktig at du er ærlig om dette. Jeg tror de gjerne vil ha oversikt over sånt. Da er det også lettere for dem å bli kjent med deg som forfatter.

Hvis du får et autobrev som du kalte det, eller masseprodusert fellesbrev med avslag behøver ikke det bety at teksten din er dårlig, men at det enten er mange som skriver om det emnet (og kanskje noen som skriver bedre om det) eller at du bare må arbeide videre med saken. Noen får mer enn autobrev, noen får veldig gode tilbakemeldinger men likevel nei takk men takk for lånet, som de ofte sier. Til spørsmålet ditt om du kan komme til å få brev om at de ikke liker teksten din, så får du nok ikke det, de vil nok pakke det litt mer inn, tror ikke noen av dem bruker ordet liker, fordi det er for direkte.Når det gjelder ditt siste spørsmål, er det det jeg sliter med og lurer på selv også; Jeg håper virkelig forlagene sier fra hvis de ikke liker ideen og uansett ikke vil utgi den, så man slipper å sende inn forgjeves flere ganger. Jeg tror løsningen er å ikke sende inn til det samme forlaget mange ganger, men å prøve et annet forlag neste gang, og heller komme tilbake til det første forlaget når det har gått lang tid og man har gjort en del endringer. Lykke til!»PS: Jeg glemte å ta med noe vesentlig i den mailen jeg skrev: Les uansett tilbakemeldinger fra forlaget grundig, spesielt hvis de har skrevet det spesielt til deg (altså ikke masseprodusert) Det kan ligge informasjon mellom linjene som du kanskje ikke får tak i med en gang. Se på hvordan de formulerer seg. Er de helt klare på at det er et avslag, eller kommer de med råd underveis og sier at du er velkommen til å prøve igjen?Mener du noe om saken? Fyr løs i kommentarfeltet, eller skriv et motinnlegg der du henviser og lenker til dette innlegget!

Viktig å kunne se det man driver med!

Sist fortalte jeg om artikkelen som ble publisert om bloggen og bokskrivingen min. Veldig gøy at bloggen blir lest og at bokprosjektet mitt får omtale!

For et par dager siden var jeg hos optikeren. Nærmere bestemt Specsavers, Manglerud Senter. Brillene mine var fra 2009, og det er jo noen år siden. På tide med utskifting og få sjekket øynene, ja. Jeg har lagt merke til i det siste at jeg har begynt å bruke lesebrillene litt mer til andre ting også, og de andre mindre. Så jeg tenkte kanskje det var en ide å få sjekket dette.

Omtale av bloggen og bokskrivingen min på nettstedet Helsesenteret!

Gro Jeanette Nilsen skriver bok
om oppvekst med blødersykdom.
(Fra nettstedet Helsesenteret.)

I dag kom artikkelen Skriver bok om oppvekst med blødersykdom, der også bloggen min ble nevnt på nettstedet Helsesenteret! Og vet du hva? Jeg synes faktisk den artikkelen ble veldig bra! De ville ha forslag til ting de kunne skrive om, jeg fortalte om bloggen og bokskrivingen, og vips så ville de skrive om meg :-) Veldig hyggelig, da!