Leveringsklart bokmanuskript!

Leveringsklart bokmanuskript!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Det mest spennende jeg vet, er å levere manus. Jeg tuller ikke, det er ingen ting som å reise til det utvalgte forlaget for anledningen, og levere pakken med manuset mitt oppi, som jeg har arbeidet intenst med de siste årene. Intenst, og under stort press av meg selv den siste tiden, for å bli ferdig til levering.

Det er ikke fritt for at det hersker litt kaos hos meg rett før levering. Det er tross alt ikke snakk om fem sider, men 184!

Gøy å se at bloggen blir lest!

Morgenstund med bilderedigering
og kaffekoppen.
(Foto: S. Skagnes)

Jeg har tenkt mye på den posten jeg la ut i går, jeg mener fremdeles at det var litt vel vågalt. Men noen ganger må man bare ta en sjanse, er du ikke enig i det, da? Tusen takk til de av dere som kontaktet meg på mail og Facebook etter innlegget mitt. Skjønner at dere ikke ville gjøre det offentlig her. Men ellers blir jeg veldig glad for kommentarer på selve bloggen under de gjeldende blogginnleggene også!

Forlagene tør ikke å satse.

Gode tilbakemeldinger, tross alt!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til det. Men jeg synes det er litt vanskelig. Det er derfor tredje gang jeg begynner på dette innlegget. Vil helst ikke verken røpe for mye eller lage problemer for meg selv. Ikke for andre heller. Dette blogginnlegget handler om boken min. Boken. Ikke en av dem, jeg skriver jo på to bøker, men DEN boken. Den som betyr mest. Den som jeg gjerne vil ha ut nå. Helst i går.

Jeg kan faktisk ikke helt bestemme meg for om jeg skal være skuffet eller enda mer inspirert. Jeg har mottatt tilbakemeldinger på bokprosjektet mitt om det å leve med alvorlig blødersykdom, fra forlag rundt omkring, tilbakemeldinger som ofte er både hyggelige og gjerne litt mer enn "Takk for interessen". Det kommer, tro det eller ei, mange veldig gode tilbakemeldinger. Selv om svaret koker ned til "Nei takk, men takk for at vi fikk lese", så har enkelte av forlagene virkelig tatt seg tid. Flere av dem kommenterer prosjektet mitt sånn at jeg ser at manuset er lest nøye og vurdert. Som vi kan se for eksempel av dette utdraget, som et av de store forlagene skrev 4. februar i år;

Sommeravslutning, litteratur og fullmåne.

Lørdag hadde vi sommeravslutning i ULFF, og for et regnvær! Det ga ikke akkurat den store sommerferie-følelsen, nei. Men det var veldig koselig å se de andre igjen, og så utrolig tøft at et av de nye og yngste medlemmene kastet seg utpå og våget å komme! Må jo skryte litt av henne, det er jammen ikke så lett å være femten år og troppe opp på nye ting når man ikke kjenner deltakerne! Vel hadde hun mailet litt med undertegnede og fått sitt eget nettområde, men likevel. Jeg synes det var veldig godt gjort, jeg!

Fotohobby og redigering av bilder på PC.

Fotohobby handler mye om
redigering av bilder på
PC!

 Hverdagen er tilbake igjen. Jeg har gått igjennom alle bildene jeg tok i forbindelse med en venninnes bryllup, og det var ikke lite! Mange av dem ble knipset med vanlig kamera, men enda flere med iPhone. Jeg har ny mobil, og bildene fra den blir faktisk enda skarpere og bedre enn med mitt vanlige kamera! Nå er flesteparten av bildene overført til PC, og mange er også sendt til brudeparet. Og hvis du lurer på det; Ja, jeg er kanskje over middels interessert i foto. Før i tiden fikk jeg høre av mine venner at jeg alltid hadde et kamera innen rekkevidde, og det stemte i veldig mange tilfeller.

De siste dagene har det ikke skjedd så fryktelig mye, men det kan være like greit, jeg har hatt mange ting og tang fra helgen å fordøye, både med foto, utpakking og andre ting. En nabo kom innom tidligere i dag og lurte på om jeg kunne hjelpe henne. Hun hadde kjøpt seg iPad, men skjønte ikke hvordan hun skulle søke på nettet med den, det var noen telefon-nummere hun skulle finne. Selv har jeg ikke iPad, kun vanlig PC. Men jeg visste i alle fall hvordan man skal søke på nettet etter informasjon. Jeg ble egentlig litt imponert, damen er tross alt 77 år gammel, og går til anskaffelse av iPad! Veldig bra!

Vi i ULFF holder på å planlegge sommeravslutning, og bortsett fra det er det er alltid noe inne på nettsiden som skal oppdateres, føyes til eller slettes. Eller videreføres til de sosiale mediene våre.

Og ellers? Jo, jeg fikk mail over Facebook fra en gammel klassekamerat, og det var ganske hyggelig. Jeg startet dette innlegget med å si at hverdagen er tilbake igjen. Og den er den. Faktisk så bokstavelig at jeg har lyst til å si hva jeg mener om ting jeg kanskje ikke bør si noe om. Som handler om andre temaer enn jeg har nevnt i dette innlegget. Jeg kommer nok tilbake til det i et senere innlegg.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!

Venninnedag med Sarita - Eller: Vi jukset litt :-)



Tar du bilde NÅ igjen, Sarita? Ok...

Dette har vært en flott dag sammen med venninne Sarita. Vi skal om få dager i bryllup for vår felles venninne An og hennes utkårede, og jeg skal kjøre bilen. De som kjenner meg vet at jeg helt ærlig har en elendig stedsans, men nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal rent retningsmessig.

Likevel fant vi ut at vi skulle ta en liten generalprøve på hele turen kombinert med en venninnelunsj. Greit å varme opp litt, er det ikke det da? Vi ville gjerne finne ut hvor lang tid vi brukte, hvordan ting passet inn med toget til Sarita, vi er på detaljplan med andre ord. Her er det snakk om å ta det å glede seg på alvor!