Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Konkurranse: Sender diktpostkort til våkne lesere!

Kjære bloggleser!

Tusen takk til dere som følger bloggen min, det setter jeg stor pris på! Jeg tar veldig gjerne i mot flere følgere, selv om det er hyggelig at du bare titter innom og leser også!

Jeg tenkte jeg skulle gjenta prosjektet fra et par år tilbake som jeg hadde på skribentsiden min på Facebook, men denne gangen altså her på bloggen! Jeg har fått trykket opp noen postkort med et av diktene mine, som jeg opprinnelig fikk på trykk hos et eksternt nettsted for noen år siden. Kortets forside er trykket akkurat sånn som det ble trykket på deres sider, det jeg har gjort nå, er å tilpasse det til ordentlig postkortformat!

Hvis du vil finne postkortet i postkassen din, gjør du følgende;

1.     Send meg tilbakemelding på et eller flere av de diktene mine som er lagt ut på bloggen. Diktene er merket/tagget med «Dikt», så det skal være enkelt å finne dem. Du kan kommentere rett under det diktet du har lyst til å si noe om, eller du kan eventuelt kommentere under denne posten. (Hvis du kommenterer rett under her, så si hvilket dikt du viser til.)

2.     Send meg postadressen din, så jeg får sendt postkortet. (Send ev. adressen pr. privat mail og ikke offentlig, det er kanskje å anbefale.)

Kortet (inkl. portoen) er helt gratis, selvsagt. Det eneste jeg ønsker meg er litt tilbakemelding på bloggen min som beskrevet ovenfor.

Et kort pr. husholdning, så langt lageret rekker. Så kan du henge det på kjøleskapet, ramme det inn eller hva du vil! Og ikke glem noe av punktene på fremgangslisten da… Hvis du sender meg tilbakemelding på mail eller andre sosiale medier som f.eks. Facebook, vil det dessverre ikke gjelde.

Det vil gå bra med de ti første kortene i alle fall, så får vi se. Jeg har nok et til deg også, hvis du er rask! Eller kanskje du til og med allerede har fått et?

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Liker du dette innlegget? Del det gjerne med andre!

---------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Min første fotpleiebehandling - et steg i riktig retning!

I dag er det bare å skynde seg hjem og fortelle bloggen hvor fornøyd jeg er med fotpleiebehandlingen jeg har vært på, hos  M& M hud, fot og kropp på Skullerud!

Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?

Leveringsklart bokmanuskript!

Leveringsklart bokmanuskript!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Det mest spennende jeg vet, er å levere manus. Jeg tuller ikke, det er ingen ting som å reise til det utvalgte forlaget for anledningen, og levere pakken med manuset mitt oppi, som jeg har arbeidet intenst med de siste årene. Intenst, og under stort press av meg selv den siste tiden, for å bli ferdig til levering.

Det er ikke fritt for at det hersker litt kaos hos meg rett før levering. Det er tross alt ikke snakk om fem sider, men 184!

Gøy å se at bloggen blir lest!

Morgenstund med bilderedigering
og kaffekoppen.
(Foto: S. Skagnes)

Jeg har tenkt mye på den posten jeg la ut i går, jeg mener fremdeles at det var litt vel vågalt. Men noen ganger må man bare ta en sjanse, er du ikke enig i det, da? Tusen takk til de av dere som kontaktet meg på mail og Facebook etter innlegget mitt. Skjønner at dere ikke ville gjøre det offentlig her. Men ellers blir jeg veldig glad for kommentarer på selve bloggen under de gjeldende blogginnleggene også!

Forlagene tør ikke å satse.

Gode tilbakemeldinger, tross alt!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til det. Men jeg synes det er litt vanskelig. Det er derfor tredje gang jeg begynner på dette innlegget. Vil helst ikke verken røpe for mye eller lage problemer for meg selv. Ikke for andre heller. Dette blogginnlegget handler om boken min. Boken. Ikke en av dem, jeg skriver jo på to bøker, men DEN boken. Den som betyr mest. Den som jeg gjerne vil ha ut nå. Helst i går.

Jeg kan faktisk ikke helt bestemme meg for om jeg skal være skuffet eller enda mer inspirert. Jeg har mottatt tilbakemeldinger på bokprosjektet mitt om det å leve med alvorlig blødersykdom, fra forlag rundt omkring, tilbakemeldinger som ofte er både hyggelige og gjerne litt mer enn "Takk for interessen". Det kommer, tro det eller ei, mange veldig gode tilbakemeldinger. Selv om svaret koker ned til "Nei takk, men takk for at vi fikk lese", så har enkelte av forlagene virkelig tatt seg tid. Flere av dem kommenterer prosjektet mitt sånn at jeg ser at manuset er lest nøye og vurdert. Som vi kan se for eksempel av dette utdraget, som et av de store forlagene skrev 4. februar i år;