I kveld synes jeg selv at jeg
har vært litt flink. Jeg har sittet og ført rapportskjemaer over medisinbruket
mitt de siste månedene. Det er alltid et tiltak det der, men desto viktigere!
Føres det ikke opp medisinforbruk og rapporteres til Senter for sjeldne diagnoser, leveres det heller ikke ut livsviktig intravenøs
blødermedisin, sånn er det bare.
Det at jeg får være på hjemmetransfusjon,
betyr at jeg har sagt ja til å rapportere medisinbruk. Men mest av alt
betyr det at jeg har et helt annet liv enn om jeg måtte dratt på Rikshospitalet eller Senter for
sjeldne diagnoser tre ganger i uken (les: ca. annenhver dag!) for å få medisin!
Det er nok ikke mulig for andre å sette seg inn i hvilken frihet og forskjell
det betyr! Jeg har visst fortalt om dette en gang tidligere i bloggposten Loggføring av hjemmebehandling også.