Travel mandag og slitne stoler.

Noen dager skjer det nesten ikke noe, andre ganger skal alt skje. Hest samtidig. Sånn som i dag. Først skulle hjemmehjelpen komme om morgenen. Helt normalt, og til vanlig tid. Alltid hyggelig å se henne. Her om dagen ringte dessuten en ergoterapeut fra bydelen og ville gjerne komme på hjemmebesøk på morgenen. Jeg hadde ventet på å høre fra ergoterapeuten altså, jeg visste bare ikke når. Jeg svarte som sant var at hjemmehjelpen min skulle være her på akkurat det tidspunktet. Det forsto hun, og foreslo at hun i stedet skulle komme på besøk en times tid etter at hjemmehjelpen var ferdig. Flott, jeg har ventet på dette møtet, og det er bare fint at det skjer litt. Jeg har visst nevnt tidligere at jeg tok kontakt med dem. Jeg har blant annet et par stoler her som jeg fikk fra hjelpemiddelsentralen for mange år siden, som er litt slitne.

Plutselig tjue år yngre - går det an, da?

Jo da, helsa holder den. Litt vondt'er her og der, men så har jeg da passert førti for fire år siden, he he. Det er viktig å ta livet med et smil, har jeg hørt. Det har vært veldig mye lettere de siste årene. Og du, når vi først er inne på helse og alder, så må jeg sladre litt (Ja, for du sier det vel ikke videre?) I dag fikk jeg et helsekort tilsendt i posten, som jeg hadde bedt om, så jeg visste det kom. Og plutselig var jeg blitt 24 år igjen! Dag og måned var riktig, men årstallet ble det 1990, gitt... Jeg ble litt usikker på om jeg skal la det passere i stillhet eller melde fra, hehe..

Når gamle kjente dukker opp igjen!

I I dag besøkte jeg en av mine naboer som hadde invitert meg på kaffe, som jeg nevnte sist. Hun er nyinnflyttet i blokken, og jeg kjente henne fra før. Derfor syntes jeg det var veldig hyggelig da jeg fikk kaffeinvitasjon via Facebook.

Tilbake til hverdag etter kurs på Rikshospitalet.

Påskehilsen
fra kunstnernaboen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Som jeg fortalte sist, var jeg på kurs på Rikshospitalet arrangert av Senter for sjeldne diagnoser. Jeg ser ikke min venninne i Bergen som er å finne innenfor blødermiljøet så ofte, derfor er det ekstra gøy når hun dukker opp på slike treff!

Etter dette har jeg både vært i familiebursdag og jobbet litt både med ULFF og med egne skriveprosjekter, så her skjer det noe hele tiden. Når jeg orker, vel og merke. Noen spurte meg om jeg hadde hørt noe mer angående bokprosjektet mitt. Det har jeg ikke. Må snart etterlyse det kanskje, selv om jeg kvier meg litt for å mase.

I går var kunstnernaboen innom med en påskeblomst til meg. Selv om det altså ikke er påske riktig ennå. Og hele to av naboene mine har invitert meg på kaffe, så noe må jeg da gjøre riktig?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



-----------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Flott kurs for kvinner med blødersykdom.

I går, torsdag 27. mars var jeg som tidligere forespeilet på Kvinnekurs arrangert av Senter for sjeldne diagnoser, på Rikshospitalet, for kvinner med blødersykdom. Jeg må innrømme at jeg var spent ja.

Men så utrolig flott kurs, og så hyggelig å se så mange kjente fjes! Min venninne fra Bergen var der, og flere av dem jeg tidligere har truffet på "Damenes helg" på Hankø Fjordhotell og Spa, og andre blødertreff. Min tidligere lege, han som var legen min gjennom hele oppveksten og enda lenger, var der og holdt et veldig fint foredrag.

Skal på kvinnekurs på Rikshospitalet i morgen.

For et par måneder siden nevnte jeg på bloggen at jeg hadde fått invitasjon til og meldt meg på et kvinnekurs på Rikshospitalet i forbindelse med blødersykdommen min. Da invitasjonen kom, syntes jeg det var litt lenge til. Vel, jeg skal dit i morgen. Bildet viser brosjyre om kurset.


Jeg må nok si at jeg er litt spent, ettersom det er hele dagen, og jeg orker egentlig ikke så veldig mange timer om gangen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.