Når det å gå til postkassen føles som en stor seier.

Det er helt greit med dager innimellom hvor det ikke skjer så mye, eller man ikke kommer så langt som man hadde tenkt. Jeg har lært meg å være glad for det jeg får til, det er ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg har opplevd alt for mange ganger å ikke greie å snu seg i sengen, ikke greie å bære kaffekoppen fra kjøkkenet til stuen fordi jeg er hoven i et ben som jeg ikke kan trå på, og må bruke begge hendene på krykkene. Men jeg vet også hvilken seier det er å endelig greie å gå til postkassen eller i butikken, etter å ha vært lenge dårlig og ikke greid det på veldig lenge.

Innholdsrik mandag morgen - igjen! :-)

De nye kjøkkenstolene
står oppi hverandre og venter
på å bli ferdigmontert.

I dag var det en sånn mandag igjen, hvor det meste skal skje samtidig. Hjemmehjelpen kom når hun skulle - en kan nesten stille klokka etter henne. Jeg syntes jeg måtte forklare henne litt om diverse nye møbler og uferdige prosjekter her hjemme. Den ene kjøkkenstolen min er jo ikke montert ennå, og er plassert sånn at den skulle være minst mulig i veien. Jeg har betalt for montering, så Skeidar får nok bare følge opp! Den gamle skrivebordstolen min er ikke hentet av hjelpemiddelsentralen enda, jeg fikk den derfra, så den skal nok tilbake. Men ettersom jeg har fått en ny skrivebordstol (som for øvrig er fantastisk i motsetning til den gamle slitne), måtte jeg plassere den gamle der det var plass, og det var på kjøkkenet, der det er tenkt at den fremdeles umonterte kjøkkenstolen skal stå. Forvirret? Jeg også.

 Min gamle lenestol derimot har jeg greid å kvitte meg med, men jeg måtte forklare hjemmehjelpen litt om den nye, ettersom den har en fotskammel som går på strøm og dermed har en ledning. Du har nok hørt om møbelgreiene mine tidligere på bloggen i et annet innlegg. Nok om møbler.

Midt oppi alt dette ringte mobilen min. Selvsagt. Eller heldig vis. Det som skjedde i slutten av forrige uke var at jeg fant ut at alt slett ikke var helt i orden med bilen min, som jeg har fortalt om før. Da jeg brukte den for å kjøre til tannlegen som jeg fortalte om i en av de siste bloggpostene, oppdaget jeg da jeg kom frem, at det ikke var mulig å åpne førerdøren fra innsiden! Helt sant, jeg sjekket om jeg skulle ha låst den ved en feiltakelse, men nei da. Jeg kom meg faktisk ikke ut den veien! Dette er den samme døren som ble reparert som jeg fortalte om i forbindelse med bilinnbruddet for noen uker siden. Vel, jeg hadde tannlegetime, og jeg hadde slett ikke tenkt å bli i bilen, så det var bare å klatre over til det andre setet, og gå ut den veien. Da jeg kom meg ut gikk jeg rundt bilen og sjekket døren igjen. Joda, jeg greide fint å åpne den utenfra. Det er helt tydelig at innbruddet i bilen førte med seg mange andre problemer også i kjølevannet. Det er tross alt en grunn til at jeg har parkeringskort for funksjonshemmede, og grunnen til det er jo nettopp å bedre livskvaliteten.

Vel, mens min hjemmehjelp var hos meg i dag, ringte altså bilreparatøren fra sist, han fra Riis bilglass som var her i forbindelse med innbruddet. Jeg tenkte han ringte for å avtale en tid, men han var faktisk utafor blokken allerede! Så jeg måtte overlate hjemmehjelpen til seg selv, mens jeg gikk ut. Hjemmehjelpen min er jo så godt kjent hos meg og vet hva hun skal gjøre og hvor ting er, så det er ikke noe problem. Hadde det imidlertid vært en vikar som var der akkurat da, hadde jeg ikke gått ut, altså.


Bilen ble fikset den, det var rett og slett en feil som han ikke hadde vært oppmerksom på da han var her sist. Det tok ikke all verdens tid, så jeg rakk fint å gå inn til hjemmehjelpen igjen mens hun fremdeles var her. Jeg var veldig glad for at HC-bilen min endelig ble i orden. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg har den.

Jeg har sjekket at alt virker på førerdøren nå, for sikkerhets skyld. Det var viktig å få det i orden, så det var flott at han reparatøren hadde mulighet i dag. Men det er viktig med hjemmehjelp også. Det var som du skjønner en effektiv morgen, mye aktivitet før klokken var elleve. Nå håper jeg virkelig at dette med bilproblemer er helt ferdig for en stund, nå har jeg vel hatt min del for et par år fremover, kanskje?

Det er godt å få ferdig ting, i morgen skal jeg ringe hjelpemiddelsentralen for å få levert min gamle skrivebordstol. Vil veldig gjerne ha ferdig disse tingene nå, for nå er det tid for andre prosjekter! Gi meg morgendagen, så skal jeg nok få ryddet opp i enda litt mer!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Artikkel om Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF, hos Norsk Kunnskapsbevis!

Jeg har henvist flere ganger til at det skulle komme en artikkel om ULFF. Nå har den akkurat kommet!

Svar fra Norges Handicap Forbund angående HC-saken.

En annen blogger tipset meg for  noen dager siden, om hvorfor ikke ta kontakt med Norges Handicap Forbund, angående HC-saken min og innbruddet i bilen for et par uker siden. Jeg tok tipset til meg, lurte litt på om det kunne være noe poeng i å gå videre med det, men fant ut at det skader ikke å prøve. Det er ofte sånn, at hvis jeg blir sinna nok i forbindelse med en sak jeg vet er urettferdig, kan jeg gå langt når det gjelder å si hva jeg mener.

Eldre helseartikkel om kvinnekurs på Institutt for blødere.

Denne saken skriver seg opprinnelig helt tilbake til 1999 i bladet Blødernytt, men fikk en fornyelse i 2011 da den ble oppdatert og digitalisert på Foreningen for blødere i Norge sine nettsider.

Jeg var referent i bladet Blødernytt fra et kvinnekurs jeg deltok på, arrangert på gamle Institutt for blødere på Vestli i Oslo. Håper det er i orden at jeg legger ut et utsnitt av den gamle artikkelen her på bloggen min, mot at jeg lenker :-) Artikkelen er jo om meg, så jeg håper og tror at det går bra. Jeg har forresten nevnt den et annet sted på bloggen også, i forbindelse med det kvinnekurset på Institutt for blødere i 1999 som artikkelen handlet om.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Blødermedisin og tannlegebesøk.

Tannhelse er også viktig når
det gjelder blødersykdommen.

I de siste bloggpostene mine har jeg skrevet om dette med HC-bevis, innbrudd i bil og også vist litt tilbake til et tidligere blogginnlegg om opphold på CatoSenteret som har fått mye oppmerksomhet på internett. Det er kanskje snart på tide å ro seg tilbake til selve utgangspunktet for disse tingene, nemlig blødersykdommen min, som også er et hovedtema for bloggen. Det hadde nok ikke blitt noe Cato-opphold eller HC-bevis uten den. Men da hadde jeg vel forhåpentligvis ikke hatt behov for det heller.


I dag startet dagen med transfusjon, ettersom jeg skulle til tannlegen. De som har fulgt bloggen min vet at jeg har tre faste dager i uken hvor jeg tar intravenøs medisin på grunn av alvorlig blødersykdom. Jeg kan i utgangspunktet ikke rokke ved de tre faste dagene, for da blir det fort rot i systemet mitt. Men når en tannlegedag faller på en av de gjenstående ukedagene, altså en dag jeg ikke opprinnelig skal ha medisin, må jeg planlegge bedre og endre medisindag. Dette fordi medisinen har en viss halveringstid, og det hjelper ingen ting om sprøyten er tatt dagen før. Nesten all virkningen er borte neste dag. Onsdagssprøyten ble derfor denne gangen en torsdagssprøyte. Hvis du skjønner.

Flotte tilbakemeldinger på bloggpost om rehabilitering!

Husker du at jeg fortalte om hvor fornøyd jeg var etter rehabiliteringsoppholdene  mine på CatoSenteret i Son, i forbindelse med et par operasjoner i 2007 og 2009? Som jeg fortalte, delte Cato-Senteret min bloggpost på sin Facebook-side for en stund siden. Nå har jeg vært innom