Må alt alltid være perfekt?

Jeg har tenkt lenge på dette med temaer folk publiserer på både sine private Facebook-profiler, spesielt opprettede temasider på Facebook, men også på Twitter, i blogger og andre sosiale medier. Hvorfor ser det ut som alt er så perfekt og rosenrødt bestandig? Motsetningen er selvfølgelig sutremail fra når folk har influensa og liknende, hvorfor kan man ikke skrive om noe midt i mellom også?

Jeg er ikke noe unntak i denne sammenhengen. På min skribentside på Facebook skriver jeg mest om hva jeg har fått til, solskinnshistoriene mine. Jeg tenker i mitt stille sinn at det burde jeg kanskje ikke. Hvis jeg får et større manuskript i retur er det en stor nedtur som jeg helst har lyst til å skjule, men sånne gjemmeleker kommer du trolig ikke til å finne på denne bloggen. Hermed er du advart. Jeg håper og tror at jeg greier å være litt mer personlig her inne. Alle mennesker har både oppturer og nedturer. Det er det som kalles livet.



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!

 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ut og lufte prosjekter!

Lørdag spiste jeg lunsj på Aker Brygge med noen av de nærmeste i familien. Det var en koselig lunsj, og for mitt vedkommende ble det deilig fiskesuppe med blåskjell, fisk og reker oppi. Og hvitvin ved siden av, i det fine været vi var blitt tildelt. Men det var egentlig ikke det jeg skulle fortelle deg om.

Jeg har som sagt i flere år arbeidet med et par bokprosjekter. Det har vært mye hard jobbing, frustrasjon og usikkerhet underveis, og jeg vet at enkelte av mine venninner vel har sett på meg som litt usosial, fordi jeg har hatt veldig mye å gjøre, og mye å tenke på. Fordi det jeg skriver om handler om temaer som berører meg personlig, har jeg gjennom prosessen lært mye om både meg selv og andre! Og på et tidspunkt er det jo både fristende og interessant å fortelle andre om det man driver med. Men hvordan fortelle om et stort manusarbeid på beste måte til sin nærmeste omgangskrets, sånn at det høres interessant ut?

Jeg hadde tenkt på det lenge. Når og i hvilken sammenheng skulle jeg gjøre det? Når passet det, og når passet det ikke? En gang tok jeg med meg noen sider fordi jeg tenkte at jeg kunne ta det frem hvis jeg våget. Den gangen ble det liggende i vesken. Men nå kastet jeg meg altså ut i det.

Det er interessant og lærerikt å se hvordan folk reagerer. For en av de som så på bokprosjektet mitt, ble det kanskje litt sterkt. Vedkommende tok litt til tårene, og det er jeg lei meg for. Det var selvsagt ikke min mening å opprøre noen. Enkelte har nok sterk tilknytning til temaet (eller temaene) jeg skriver om. Jeg setter stor pris på at de rundt meg mener noe om det jeg skriver om. Reaksjoner og tilbakemeldinger er gull verd. Men jeg vil jo ikke at noen skal bli lei seg!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Fra skrivegruppe til bokutgivelse!

Juleboken "Desember",  utgitt av
Unge Lovende Forfatteres Forening
(ULFF).
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg godt, vet at jeg alltid har et par-tre større prosjekter på gang. Et av dem kjenner du kanskje. Det er et langtidsprosjekt, skribentforeningen ULFF – Unge Lovende Forfatteres Forening. ULFF ble etablert i oktober 2001. Vi er inne i 12. året - og jeg trives fortsatt!

Men kronisk sykdom krever sitt, og opp gjennom livet er jeg godt vant med at jeg er nødt til å ta hensyn til helsa før jeg så mye som tenker på noe annet. Derfor kan jeg i perioder være super-ivrig i teorien, men ikke greie å komme helt i mål med planene så raskt som jeg hadde tenkt.Etter at det alt for aktive førskolelæreryrket og jobb i barnehage ble lagt på hyllen for mange år siden, ble jeg forsøkt omskolert, før jeg ble uføretrygdet. Helsen min ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg kunne drive med det jeg orket hjemmefra, og ta en hvil innimellom når jeg trenger det. Og det gjør jeg, stadig vekk. Hemmeligheten er jo som jeg var inne på, at prosjektet ULFF kan jeg drive med når jeg er i stand til det, er jeg syk så får oppdatering av nettside eller planlegging av et møte vente til i morgen.

Tusen tårer - Om hvordan diktet mitt ble brukt av bloggere på internett.

Illustrasjon til diktet Tusen tårer, av
Gro Jeanette Nilsen.

Artikkelen min Tekstrettigheter og
detektivarbeid, utgitt i bladet Stemmer.
Av Gro Jeanette Nilsen.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg litt om en spesiell opplevelse jeg hadde med et av mine dikt, som virkelig satte dette med tekstrettigheter på prøve. Da blir du kanskje enda litt bedre kjent med meg, og skjønner hvorfor jeg er så nøye med rettighetene. Som det går frem av artikkelen som jeg lenker til, ble diktet mitt "Tusen tårer" skrevet i en privat sammenheng.

Det var en gledelig overraskelse å se at diktet "Tusen tårer" som jeg skrev for mange år siden, plutselig ble så flittig brukt av mange bloggere på internett! Selv om rammen rundt handler om triste opplevelser. Det har i de fleste tilfellene vært utrolig hyggelig å se at diktet blir likt, men ikke alle er like flinke til å sette forfatters navn under diktet. Det har vært litt av en prosess å google diktet sitt og ta kontakt med bloggerne om dette. Før noen går til motangrep på meg nå, vil jeg påpeke at det er nødvendig å lese hele saken og se på bloggene, som flesteparten har gjengitt diktet uten navn. Det er jo greit å se hele saken før man mener noe om den.

Jeg har imidlertid stort sett fått veldig hyggelige tilbakemeldinger. Flere har skrevet til meg uten at jeg visste hvem de var, de har falt for diktet og ønsket å gi tilbakemelding. Sånt varmer langt inn i hjerterota, og det håper jeg de vet! Jeg har laget en samleside med eksempler på blogger og nettsider der diktet mitt "Tusen tårer" har vært trykket. Jeg må, før jeg går videre, bare presisere at samlesiden for "Tusen tårer" altså er en underside av nettområdet mitt som er tilknyttet en større nettside for skribentforeningen ULFF som jeg er leder for.

Noen av blogginnleggene som er gjengitt på denne Tusen tårer samlesiden, er utført på eksemplarisk vis av bloggeren, ettersom forfatternavn og tittel er ivaretatt, og diktet er gjengitt på riktig måte. Andre er ikke det. I flere tilfeller har jeg kontaktet bloggeren og fått vedkommende til å sette inn navnet mitt i ettertid, eller eventuelt fått blogginnlegget slettet fra nettet. Det beste rådet er; Spør først, så unngår du trøbbel.


Det man gir får man tilbake; I presentasjonen av denne saken, gjengir jeg blogginnleggene uten å spørre alle på forhånd. Men diktet er jo mitt, og i de fleste tilfellene har jeg vært i dialog med bloggeren. Blomsterbildet fra fontenen tok jeg i Oslo noen dager etter 22. juli 2011.Hvis noen er uenig med meg i noe, må de gjerne kontakte meg. Hvis noe skulle være uklart, eller for å få innlegg eller navn slettet. Det er en enkel sak for meg å redigere eller slette detaljer. 

Hensikten med samlesiden, er rett og slett å vise mangfoldet av bloggere og hvor mange ulike måter diktet er blitt brukt på. Noen vil kanskje reagere på at jeg legger ut disse innleggene slik jeg gjør, men da får de som sagt bare ta kontakt. Jeg vurderte også å legge ut tilbakemeldinger jeg har fått fra nettredaktører i ulike fora som jeg tok kontakt med for å få diktet slettet. De sendte klagene mine videre til bloggerne som skulle ha den. De var enige med meg alle sammen, og å legge ut de direkte mailene deres ser jeg ikke som den store hensikten her. "Den aller beste presentasjonen var helt klart..."  Les hele saken her


Tanker om saken i ettertid

Det begynner å bli en stund siden denne saken var aktuell, så jeg måtte sette  meg litt inn i den igjen før jeg gjenga den på bloggen nå i ettertid. For meg var det en stor sak den gangen, men nå har jeg lagt den bak meg. Men det er tydeligvis viktig å mase litt om tekstrettigheter innimellom. Noen av de jeg kontaktet og klaget på var svært overrasket og ante ikke at de hadde gjort noe galt. Jeg har også skrevet en artikkel om saken, som er trykket i litteraturbladet Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Også diktet mitt er trykket i en utgave av dette bladet.

Diktet Tusen tårer, av Gro Jeanette Nilsen
ble utgitt i bladet Stemmer!

Beskrivelsen av denne saken kan kanskje være med på å tydeliggjøre for mine lesere hvorfor jeg er så nøye på dette med tekstrettigheter. Det å oppleve at internett flyter over av diktet mitt,  rett etter terrorangrepene 2011 var veldig spesielt. Men det er som sagt hyggelig at folk vil bruke det. Jeg er veldig glad for at folk liker diktet mitt. Men husk bare å like det på en ryddig måte :-)


Les gjerne mer om hva som skjer rundt diktet Tusen tårer
.

Les gjerne flere av mine dikt på mine Diktsider

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Dikt: Et sykehus for deg - et sykehus for oss.

Det kan være artig å lese egne gamle dikt. Det har opp gjennom tiden blitt mange av dem, og noen er bedre enn de andre, selvsagt. Men det som slår meg, er at de diktene som handler om sykdom, sykehus eller vanskeligheter blir aller best, og faktisk kan dikt om i utgangspunktet negative ting, bli litt morsomme. Og du, opphavsretten husker du, ikke sant?! Ta gjerne kontakt med meg hvis du vet om et tidsskrift, forlag eller annet som kunne vært interessert i å trykke dette diktet mitt! Det kan selvsagt ikke kopieres uten tillatelse. Jeg har passet på å dokumentere opp og ned og i mente at diktet er skrevet av meg.
Ideen til akkurat dette diktet kom, ja nettopp, på Rikshospitalet. Jeg må jo trekke litt på smilebåndet da, over formen for humor som kommer frem her. Det er jo bra man kan le til tross for det faktum at man er på et sykehus;

Å blogge om personlige ting...

Ja, da skulle vel introduksjonen til bloggen være i orden. Nå vet du litt om meg, og har kanskje fått følelsen av at du kjenner meg, ikke sant? Jeg er ganske fersk på det å blogge om private eller personlige  ting, så noen eldre dikt innimellom for å live opp litt vil du vel fremdeles finne her. Det å blogge litt mer personlig er fremdeles en smule skummelt, jeg merker jeg sliter litt med å sende info om bloggen på sosiale medier og annet til folk som kjenner meg. Men det går vel bedre etter hvert. Men likevel - det ER lov å registrere seg som følger, altså! Jeg biter ikke!


Bildet her er tatt nå i mai. Plassen min på verandaen, hvor jeg redigerer og planlegger egne tekster, samtidig som jeg også leser gjennom tekster som blir sendt meg til gjennomlesing fra medlemmer i skribentforeningen ULFF - eller Unge Lovende Forfatteres Forening, om du vil. Og drikker kaffe!

Skrivingen min startet med dikt i Barnetimeboka!

Jeg fikk dikt publisert i
Barnetimeboka 83.

Da jeg var tretten år gammel var jeg så heldig å få to av mine dyredikt opplest i NRK's Lørdagsbarnetimen, samt at et av dem kom på trykk i "Barnetimeboka-83". Jeg var tolv år da jeg skrev diktene, og det var stort å bli trykket mellom to permer i Barnetimeboka! Skrivingen startet egentlig lenge før det, men det var dette som var min første utgivelse, og som markerte starten på ordentlig skriving!

Dikt: Fuglenes fest.

Diktet mitt "Fuglenes fest", ble trykket i
 Dagbladet, kultursidene, sommeren 2008.

Ble diktet mitt helt til venstre vanskelig å lese? Da skal du få det en gang til under. Dersom du "låner", så husk at både forfatternavn og tittel må tas med, i tillegg til at diktet blir satt opp skikkelig. Har sett mye rart, skjønner du… Heldigvis har jeg lært meg å finne ut hvor tekstene tar veien.

Forfatter og foreningsstifter - Artikkel fra 2008:

Artikkel om Gro Jeanette Nilsen i Bølerposten, 2008.

Av og til kan artikler som andre har skrevet om meg, si ting på en enda greiere måte enn det jeg gjør selv.

Dikt: Du er min - og andre tekster fra dyreriket.

Før i tiden handlet nesten all skrivingen min om dyr. Det dreide seg om noveller og dikt, det gikk for det meste i tekster om katter, undulater og hester. Det var selvfølgelig fordi jeg var veldig glad i dyr, de beriket min hverdag og gjorde meg glad! Dette ser jeg tydelig i skriveprosjektene mine når jeg blar tilbake. Skrivebordet mitt fløt over av tekster, kulepenner og blyanter. Jeg hadde også egne notisbøker hvor jeg kun førte inn diktene mine, og kalte dem "diktbok 1", "diktbok 2" og så videre.


Diktet du ser under, ble antatt i P4's dyreantologi «Firbente Fortellinger» (Redaktør: Lise Askvik), utgitt på Forlaget Lille Måne i november 2005; Diktet ble trykket som første oppslag i boka etter forordet! Det er også blitt lest opp ved en rekke anledninger på bokkafeer, bydelsdager og mer private arrangementer. Du finner antologien hos Bokklubben.

Et kjøleskaps hemmeligheter.

Kjøleskapet består ofte av
mye medisiner.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

«Vis meg ditt kjøleskap, og jeg skal si deg hvem du er.» Eh.. Nei, helst ikke. Eller jo forresten, det går kanskje greit nå.

For noen år siden gikk det ikke greit. Og det hadde ikke noe med mat eller drikke å gjøre. I kjøleskapet mitt er halvparten esker med blødermedisinen Octaplex som jeg må tilføre for min faktor 7-mangel. Disse medisinene oppbevares i kjøleskapet blant melk og brunost. Spesielt når det nettopp er kommet ny medisinleveranse fra Rikshospitalets apotek i Oslo, kan det se ganske mye ut. Jeg husker spesielt de siste årene jeg bodde hjemme i barndomshjemmet på Bjerkås ved Vollen i Asker, og da jeg flyttet for meg selv og fikk mitt eget kjøleskap på Vestli i Oslo.

Kjøleskap var noe av det mest hemmelige på jord. Jeg ville ikke at venninner eller andre skulle titte inn der. Jeg fikk høre det også. Jeg husker blant annet en gang en venninne var på besøk i min lille leilighet på Vestli en ettermiddag. Jeg hadde satt en hvitvin til kjøling, som hun gikk og hentet da vi skulle ha den; «Jøss, bare medisiner, her jo!»

Kjøleskapet mitt inneholder fremdeles mye medisiner. Men det er ikke like hemmelig som før!

Liker du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Syttende mai 2013.

Hyggelig
syttende mai-feiring
2013.
(Foto: Familie.)

Syttende mai 2013 var jeg på stor lunsj hos min tante, på Lilleaker i Oslo. Det var veldig koselig! Vi var mange til bords, og været var flott. Det er ikke hver syttende mai man er så heldig! Jeg kan da virkelig huske at det har snødd den dagen også, for noen år siden!

Men tilbake til nåtiden. Jeg hadde på forhånd vært på Plantasjen og kjøpt med meg en blomst til vertinnen. Når jeg først var på Plantasjen, passet jeg på å kjøpe med meg en blomst til min egen veranda også.

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dagbok på nett?

Jeg hadde ikke akkurat tenkt å skrive dagbok på nett. Dagbok har jeg hittil forbundet med ordene «Privat» og «Hemmelig». Men vi får se da, hvordan det utvikler seg! Bloggen er i alle fall offentlig, som du ser! Jeg kom til et punkt hvor jeg plutselig trengte et litt mer omfattende verktøy enn bare skribentsiden min på Facebook og min offentlige profil på Twitter: @GroJeanette. Ingen av dem er unødvendige, for bloggen er noe helt annet. Det ligger for eksempel mange litteraturrelaterte bilder og tekster på Facebook-siden, som du ikke vil finne her på bloggen. Men som sagt; De andre sosiale mediene mine er høyst oppegående, og jeg blir glad om du vil følge meg der også!

Det kommer fortsatt til å handle om skribentvirksomhet, men her blir det nok enda mer personlig. På de sosiale mediene har jeg sider for skrivingen min, og sider om skribentforeningen jeg driver. Her på bloggen vil du fort få et litt mer helhetlig bilde av meg. Ikke stykkevis og delt, men mer helhet. Kanskje blir du bedre kjent med meg som person. I tillegg til skribentliv, vil bloggen min også inneholde bloggposter innenfor temaet helse, og for meg er det veldig personlig - så personlig at jeg egentlig ikke vet om jeg tør. Jeg skriver bok om min oppvekst med alvorlig blødersykdom, og det er både krevende og utfordrende.

Men du, bloggen er for det meste «her og nå», jeg tror ikke du vil finne så mye om barndomstid og ungdomstid her. Noe blir det kanskje, men jeg tenkte jeg skulle konsentrere meg om voksenlivet, fra ca. år 2001, tenker jeg vi sier. Det er en grunn til det, og det vil vel etter hvert komme for en dag for våkne lesere.

Velkommen!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!  


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.