Jeg lovet å forsøke å gå på generalforsamlingen i borettslaget, og holde dere oppdatert, gjorde jeg ikke det da? Jo, jeg gjorde det. Og jeg kom meg dit, selv om jeg var et par minutter for sen.
Gro Jeanette Nilsen skriver bok og blogger om skrivingen, og om sitt liv med en sjelden og alvorlig blødersykdom.
tirsdag 10. mai 2016
Akkurat i dag passer møte bedre enn bursdag...
Helt ærlig? Jeg føler meg usikker i forhold til generalforsamlingen i borettslaget i dag. Det pleier å være veldig mange hyggelige naboer der, men det har satt seg en indre blødning et sted mellom nakke og skulder, og det kjennes ikke veldig behagelig. Satte blødermedisin i stad, selv om det var litt utenfor programmet, men det er faktisk ikke alltid man har noe valg. Da medisinen begynte å virke ble jeg litt bedre, så jeg greide i hvertfall å få gjort det jeg skulle så langt, men erfaring tilsier at dette ikke blir noen liten sak. Får se hvordan det utarter seg.
lørdag 7. mai 2016
Endelig på riktig hylle!
Kjære leser!
Jeg merker det er mye som begynner å løse seg, etter at jeg fikk den personlige historien min utgitt. Jeg er ikke så frustrert lenger, og ikke lenger stadig på leting etter hvor jeg kan sende inn manus. Jeg følte det ofte som et evig jag, selv om prosessen i seg selv også var interessant og spennende på alle måter. Men man vil jo så gjerne helt i mål...
Grunnen til at det ble så veldig altoppslukende var jo det at tilbakemeldingene ofte var litt av de samme, selv om det var fra ulike forlag. Det at tilbakemeldingene var såpass gode, men at det likevel ble nei, fikk meg til å bli veldig frustrert. Til tider var det nesten litt demotiverende (selv om tilbakemeldingene var hyggelige nok), mens andre ganger ga det meg enda mer stå på-vilje.
Jeg merker det er mye som begynner å løse seg, etter at jeg fikk den personlige historien min utgitt. Jeg er ikke så frustrert lenger, og ikke lenger stadig på leting etter hvor jeg kan sende inn manus. Jeg følte det ofte som et evig jag, selv om prosessen i seg selv også var interessant og spennende på alle måter. Men man vil jo så gjerne helt i mål...
Grunnen til at det ble så veldig altoppslukende var jo det at tilbakemeldingene ofte var litt av de samme, selv om det var fra ulike forlag. Det at tilbakemeldingene var såpass gode, men at det likevel ble nei, fikk meg til å bli veldig frustrert. Til tider var det nesten litt demotiverende (selv om tilbakemeldingene var hyggelige nok), mens andre ganger ga det meg enda mer stå på-vilje.
tirsdag 3. mai 2016
I mål med flere delprosjekter.
Kjære leser!
Det gjorde virkelig godt at venninnetreffet, eller rettere sagt slippfesten med venninnene mine gikk så bra og at ryggen oppførte seg pent. Jeg hadde aldri trodd det etter den lange perioden med ryggproblemer, og faktisk har jeg ikke hatt vondt i ryggen de siste dagene nå etterpå heller, bare litt sliten i den innimellom, men dette ser ut til å gå aldeles i riktig retning!
Jeg er også glad for at jeg nå har fått levert fra meg de fleste frieksemplarene av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, og som noen av mine venner skulle ha. Dette fordi de fungerte som kildepersoner i min virkelighetshistorie. Nå har jeg kun en slik bok igjen i tillegg til min egen, og den siste boken er øremerket en av venninnene mine som ikke kunne komme på lørdag, men hun får den senere. Syntes også det var så gøy at de som deltok på lørdag og som ikke kjente hverandre, så ut til å komme godt overens! Jeg har alltid syntes at sånne settinger er veldig spennende!
(Bloggposten fortsetter under bildet)
Det gjorde virkelig godt at venninnetreffet, eller rettere sagt slippfesten med venninnene mine gikk så bra og at ryggen oppførte seg pent. Jeg hadde aldri trodd det etter den lange perioden med ryggproblemer, og faktisk har jeg ikke hatt vondt i ryggen de siste dagene nå etterpå heller, bare litt sliten i den innimellom, men dette ser ut til å gå aldeles i riktig retning!
Jeg er også glad for at jeg nå har fått levert fra meg de fleste frieksemplarene av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, og som noen av mine venner skulle ha. Dette fordi de fungerte som kildepersoner i min virkelighetshistorie. Nå har jeg kun en slik bok igjen i tillegg til min egen, og den siste boken er øremerket en av venninnene mine som ikke kunne komme på lørdag, men hun får den senere. Syntes også det var så gøy at de som deltok på lørdag og som ikke kjente hverandre, så ut til å komme godt overens! Jeg har alltid syntes at sånne settinger er veldig spennende!
(Bloggposten fortsetter under bildet)
mandag 2. mai 2016
Ferieportrett av meg fra ungdomstiden.
 |
| Portrett-tegning av Gro Jeanette Nilsen, sommeren 1984. |
lørdag 30. april 2016
Slippfest med gode venninner.
 |
| Servitøren vår var ikke så heldig med dette bildet... |
På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!
onsdag 27. april 2016
Fikk hyggelig tilbakemelding på et dikt, og formen er stigende.
Kjære leser!
I dag fikk jeg en hyggelig henvendelse på skribentsiden min på Facebook i dag, fra en person jeg ikke kjenner. Han fortalte at sønnen hans bruker norskboken Safari 5b på skolen, den boken jeg fikk utgitt et av diktene mine i for noen år siden. Han ville bare fortelle meg at han hadde lest og likt diktet mitt "Fløy en liten blåfugl hver julekveld", som er et dikt der flere kjente sangtekster er satt sammen på en ny måte og gitt en ny betydning. Jeg syntes det var veldig hyggelig at han ga tilbakemelding, og det sa jeg selvsagt til han også!
I dag fikk jeg en hyggelig henvendelse på skribentsiden min på Facebook i dag, fra en person jeg ikke kjenner. Han fortalte at sønnen hans bruker norskboken Safari 5b på skolen, den boken jeg fikk utgitt et av diktene mine i for noen år siden. Han ville bare fortelle meg at han hadde lest og likt diktet mitt "Fløy en liten blåfugl hver julekveld", som er et dikt der flere kjente sangtekster er satt sammen på en ny måte og gitt en ny betydning. Jeg syntes det var veldig hyggelig at han ga tilbakemelding, og det sa jeg selvsagt til han også!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)