Blogging og aktivitetsplanlegging.

Det er moro å blogge! Jeg var usikker på om dette faktisk var noe for meg, om det kanskje fort kunne bli FOR personlig, men her har jeg virkelig funnet MITT kommunikasjonsverktøy! Blanding av dagbok, brev, manus, nettside, Facebook-side og andre sosiale medier: Fantastisk!Og ellers? Jo da, i går hadde vi et lite styremøte i ULFF via Skype, bare for å ferdigstille planene for sommertreff i ULFF før sommerferien setter inn. Nå er invitasjon til de som skal ha den lagt ut på Facebook som en happening der de inviterte kan melde seg på. Det har vært mye frem og tilbake med hvilken dato vi skulle velge, hvor vi skulle være og så videre, men nå er alt i orden. Dette har tatt litt tid, men det er vanskelig å samle folk og velge dato, folk har ofte så mye på programmet, og noen bor også utenbys. Men nå. Endelig.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Mitt første egne hjem - og en koselig nabo.

Mitt første egne hjem, på Vestli i Oslo.
Leiligheten er i  inngangsetasjen,
til venstre for inngangsdøren på bildet.(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Mange husker kanskje hvordan det var å få sitt eget hjem - det å flytte ut av barndomshjemmet og plutselig skulle styre sitt eget liv. Jeg husker godt min egen seanse. Nå skal det sies at jeg for det første hadde overnattet mye borte som barn, både på sykehus og andre institusjoner og rehabiliteringsopplegg, og i tillegg hadde jeg gått på folkehøyskole og dermed bodd hjemmefra da også. Men likevel, det er noe helt spesielt å flytte inn i sin egen leilighet.

Spennende jentekveld i Oslo.

I går, med den fine sommerdatoen 1. juni, var jeg på utdrikningslag for An, en av mine aller beste venninner som jeg ble kjent med på Rosenvilde videregående skole, helt tilbake i 1988!

Vi tilbrakte noen år på hver vår kant på et tidspunkt, men fant tilbake til hverandre i 2007. Så nære venninner som vi var på videregående og i mange år fremover (Les: Bestevenninner på heltid i fem år) finner ALLTID tilbake til hverandre, og i "pausen" var jeg alltid sikker på at vi kom til å finne hverandre igjen! Jeg kommer alltid til å huske det spesielle øyeblikket i 2007, da vi endelig hadde avtalt å møtes på en restaurant i Oslo. Det er et flott minne! Men tilbake til hennes utdrikningslag og nåtiden.

Må alt alltid være perfekt?

Jeg har tenkt lenge på dette med temaer folk publiserer på både sine private Facebook-profiler, spesielt opprettede temasider på Facebook, men også på Twitter, i blogger og andre sosiale medier. Hvorfor ser det ut som alt er så perfekt og rosenrødt bestandig? Motsetningen er selvfølgelig sutremail fra når folk, hvorfor kan man ikke skrive om noe midt i mellom også?

Jeg er ikke noe unntak i denne sammenhengen. På min skribentside på Facebook skriver jeg mest om hva jeg har fått til, solskinnshistoriene mine. Jeg tenker i mitt stille sinn at det burde jeg kanskje ikke. Hvis jeg får et større manuskript i retur er det en stor nedtur som jeg helst har lyst til å skjule, men sånne gjemmeleker kommer du trolig ikke til å finne på denne bloggen. Hermed er du advart. Jeg håper og tror at jeg greier å være litt mer personlig her inne. Alle mennesker har både oppturer og nedturer. Det er det som kalles livet.



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


@Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!

 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Ut og lufte prosjekter!

Lørdag spiste jeg lunsj på Aker Brygge med noen av de nærmeste i familien. Det var en koselig lunsj, og for mitt vedkommende ble det deilig fiskesuppe med blåskjell, fisk og reker oppi. Og hvitvin ved siden av, i det fine været vi var blitt tildelt. Men det var egentlig ikke det jeg skulle fortelle deg om.

Jeg har som sagt i flere år arbeidet med et par bokprosjekter. Det har vært mye hard jobbing, frustrasjon og usikkerhet underveis, og jeg vet at enkelte av mine venninner vel har sett på meg som litt usosial, fordi jeg har hatt veldig mye å gjøre, og mye å tenke på. Fordi det jeg skriver om handler om temaer som berører meg personlig, har jeg gjennom prosessen lært mye om både meg selv og andre! Og på et tidspunkt er det jo både fristende og interessant å fortelle andre om det man driver med. Men hvordan fortelle om et stort manusarbeid på beste måte til sin nærmeste omgangskrets, sånn at det høres interessant ut?

Jeg hadde tenkt på det lenge. Når og i hvilken sammenheng skulle jeg gjøre det? Når passet det, og når passet det ikke? En gang tok jeg med meg noen sider fordi jeg tenkte at jeg kunne ta det frem hvis jeg våget. Den gangen ble det liggende i vesken. Men nå kastet jeg meg altså ut i det.

Det er interessant og lærerikt å se hvordan folk reagerer. For en av de som så på bokprosjektet mitt, ble det kanskje litt sterkt. Vedkommende tok litt til tårene, og det er jeg lei meg for. Det var selvsagt ikke min mening å opprøre noen. Enkelte har nok sterk tilknytning til temaet (eller temaene) jeg skriver om. Jeg setter stor pris på at de rundt meg mener noe om det jeg skriver om. Reaksjoner og tilbakemeldinger er gull verd. Men jeg vil jo ikke at noen skal bli lei seg!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Fra skrivegruppe til bokutgivelse!

Juleboken "Desember",  utgitt av
Unge Lovende Forfatteres Forening
(ULFF).
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg godt, vet at jeg alltid har et par-tre større prosjekter på gang. Et av dem kjenner du kanskje. Det er et langtidsprosjekt, skribentforeningen ULFF – Unge Lovende Forfatteres Forening. ULFF ble etablert i oktober 2001. Vi er inne i 12. året - og jeg trives fortsatt!

Men kronisk sykdom krever sitt, og opp gjennom livet er jeg godt vant med at jeg er nødt til å ta hensyn til helsa før jeg så mye som tenker på noe annet. Derfor kan jeg i perioder være super-ivrig i teorien, men ikke greie å komme helt i mål med planene så raskt som jeg hadde tenkt.Etter at det alt for aktive førskolelæreryrket og jobb i barnehage ble lagt på hyllen for mange år siden, ble jeg forsøkt omskolert, før jeg ble uføretrygdet. Helsen min ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg kunne drive med det jeg orket hjemmefra, og ta en hvil innimellom når jeg trenger det. Og det gjør jeg, stadig vekk. Hemmeligheten er jo som jeg var inne på, at prosjektet ULFF kan jeg drive med når jeg er i stand til det, er jeg syk så får oppdatering av nettside eller planlegging av et møte vente til i morgen.

Tusen tårer - Om hvordan diktet mitt ble brukt av bloggere på internett.

Illustrasjon til diktet Tusen tårer, av
Gro Jeanette Nilsen.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg litt om en spesiell opplevelse jeg hadde med et av mine dikt, som virkelig satte dette med tekstrettigheter på prøve. Da blir du kanskje enda litt bedre kjent med meg, og skjønner hvorfor jeg er så nøye med rettighetene. Som det går frem av artikkelen som jeg lenker til, ble diktet mitt "Tusen tårer" skrevet i en privat sammenheng.

Det var en gledelig overraskelse å se at diktet "Tusen tårer" som jeg skrev for mange år siden, plutselig ble så flittig brukt av mange bloggere på internett! Selv om rammen rundt handler om triste opplevelser. Det har i de fleste tilfellene vært utrolig hyggelig å se at diktet blir likt, men ikke alle er like flinke til å sette forfatters navn under diktet. Det har vært litt av en prosess å google diktet sitt og ta kontakt med bloggerne om dette. Før noen går til motangrep på meg nå, vil jeg påpeke at det er nødvendig å lese hele saken og se på bloggene, som flesteparten har gjengitt diktet uten navn. Det er jo greit å se hele saken før man mener noe om den.

Jeg har imidlertid stort sett fått veldig hyggelige tilbakemeldinger. Flere har skrevet til meg uten at jeg visste hvem de var, de har falt for diktet og ønsket å gi tilbakemelding. Sånt varmer langt inn i hjerterota, og det håper jeg de vet! Jeg har laget en samleside med eksempler på blogger og nettsider der diktet mitt "Tusen tårer" har vært trykket. Jeg må, før jeg går videre, bare presisere at samlesiden for "Tusen tårer" altså er en underside av nettområdet mitt som er tilknyttet en større nettside for skribentforeningen ULFF som jeg er leder for.

Artikkelen min Tekstrettigheter og
detektivarbeid, utgitt i bladet Stemmer.
Av Gro Jeanette Nilsen.

Noen av blogginnleggene som er gjengitt på denne Tusen tårer samlesiden, er utført på eksemplarisk vis av bloggeren, ettersom forfatternavn og tittel er ivaretatt, og diktet er gjengitt på riktig måte. Andre er ikke det. I flere tilfeller har jeg kontaktet bloggeren og fått vedkommende til å sette inn navnet mitt i ettertid, eller eventuelt fått blogginnlegget slettet fra nettet. Det beste rådet er; Spør først, så unngår du trøbbel.


Det man gir får man tilbake; I presentasjonen av denne saken, gjengir jeg blogginnleggene uten å spørre alle på forhånd. Men diktet er jo mitt, og i de fleste tilfellene har jeg vært i dialog med bloggeren. Blomsterbildet fra fontenen tok jeg i Oslo noen dager etter 22. juli 2011.Hvis noen er uenig med meg i noe, må de gjerne kontakte meg. Hvis noe skulle være uklart, eller for å få innlegg eller navn slettet. Det er en enkel sak for meg å redigere eller slette detaljer. 

Hensikten med samlesiden, er rett og slett å vise mangfoldet av bloggere og hvor mange ulike måter diktet er blitt brukt på. Noen vil kanskje reagere på at jeg legger ut disse innleggene slik jeg gjør, men da får de som sagt bare ta kontakt. Jeg vurderte også å legge ut tilbakemeldinger jeg har fått fra nettredaktører i ulike fora som jeg tok kontakt med for å få diktet slettet. De sendte klagene mine videre til bloggerne som skulle ha den. De var enige med meg alle sammen, og å legge ut de direkte mailene deres ser jeg ikke som den store hensikten her. "Den aller beste presentasjonen var helt klart..."  

Tanker om saken i ettertid

Det begynner å bli en stund siden denne saken var aktuell, så jeg måtte sette  meg litt inn i den igjen før jeg gjenga den på bloggen nå i ettertid. For meg var det en stor sak den gangen, men nå har jeg lagt den bak meg. Men det er tydeligvis viktig å mase litt om tekstrettigheter innimellom. Noen av de jeg kontaktet og klaget på var svært overrasket og ante ikke at de hadde gjort noe galt. Jeg har også skrevet en artikkel om saken, som er trykket i litteraturbladet Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Også diktet mitt er trykket i en utgave av dette bladet.

Diktet Tusen tårer, av Gro Jeanette Nilsen
ble utgitt i bladet Stemmer!

Beskrivelsen av denne saken kan kanskje være med på å tydeliggjøre for mine lesere hvorfor jeg er så nøye på dette med tekstrettigheter. Det å oppleve at internett flyter over av diktet mitt,  rett etter terrorangrepene 2011 var veldig spesielt. Men det er som sagt hyggelig at folk vil bruke det. Jeg er veldig glad for at folk liker diktet mitt. Men husk bare å like det på en ryddig måte :-)


Les gjerne mer om hva som skjer rundt diktet Tusen tårer
.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt #utgitt 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.