Hyggelig respons fra CatoSenteret!

Skjermbilde fra omtale på
Catosenteret sin Facebook-side.

Den siste dagen har jeg lært litt om hvordan små, personlige skriverier faktisk kan bety noe for andre enn en selv, og hvordan ting kan komme til nytte.

Husker du at jeg for en stund siden skrev en bloggpost om mine fine rehabiliteringsopphold på CatoSenteret i Son for noen år siden? I dag ble bloggposten min delt på CatoSenterets Facebook-side av de som driver den, men først fikk jeg en mail med skryt av bloggposten min og spørsmål om det var i orden for meg at bloggposten min ble delt på deres side. Selvsagt var det i orden, jeg syntes dette var veldig hyggelig! Jeg tittet litt igjennom og leste korrektur på den posten igjen, før jeg sendte svar.

Gamle diktbøker frem i lyset!

De siste dagene har jeg arbeidet mer med redigering på bloggen enn selve skrivingen. Jeg har oppdatert eldre blogginnlegg, rettet og forbedret litt her og der. Blant annet fant jeg frem de supergamle håndskrevne diktbøkene mine, fotograferte dem og la ut bilde på samlesiden for diktene mine her på bloggen. Du må gjerne titte innom den diktsiden om du har lyst. Du kjenner sikkert flere av diktene. Mange av dem ble utgitt flere år etter at de ble skrevet, så til andre skribenter; Det fins alltid håp!

Her fins mange dikt som slett ikke skal frem i dagslyset, på ingen måte! Mange av dem er veldig personlige, og når de i tillegg er ganske så gamle og flere er dårlig eller enkelt skrevet... Hm ja, det sier jo litt. Sånn som den som ligger på toppen her for eksempel; det synes av hele boka at den har sett bedre dager. Innholdsfortegnelsen har løsnet og faller snart ut, og jeg har satt ørten bokmerker til dikt som eventuelt kanskje (men bare kanskje) skal kunne brukes til noe. Men det er vel litt av sjarmen med så gammelt materiale; Jobben med å se hva som faktisk kan utvikles videre, og hva som absolutt ikke kan det! Disse små kinesiske skrivebøkene er veldig holdbare og med god kvalitet!  Innholds-fortegnelsen som holder på å falle ut hadde jeg limt inn som ekstra ark med teip i ettertid, det er derfor den holder så dårlig!
Ellers har jeg jobbet med ting som har med skribentforeningen å gjøre. Det er alltid like spennende å se hvordan responsen blir når man planlegger førjulsfeiring, når det gjelder valget av tid og sted, for eksempel. Men jeg håper virkelig at det blir full klaff oppmøtemessig i år. Hvordan er det med deg; skriver du dikt? Kanskje til og med juledikt?

Enda mer hestemimring...!

Nei og nei og nei. Har du sett på maken til mimring, da! Jorden kaller!Etter en del surfing og jobbing for å finne et egnet julebord-sted til ULFF for årets julehappening, skrive noen mail og annet forefallende arbeide, stakk jeg innom Facebook en tur. Hadde tenkt jeg skulle gå og legge meg tidlig i kveld, men så at folk fra det eviggrønne sommerparadiset Hemsedal Hestesenter hadde lagt ut informasjon om at nettsidene deres var oppdatert med nye bilder. Så, hm... ja, jeg ble sittende å se på alle de fantastiske naturbildene med hester og ryttere på tur. Og jeg får jo aldri nok jeg vet du, av de morsomme, vakre og spennende bildene av hester i den store elven, i flokk og følge, i galopp og så videre, så jeg ble sittende og se og se og se og tenke tilbake til alle de stedene turen har gått innom; Lykkja Feriesenter, Oset høyfjellshotell, Gomobu Fjellstue, Fossheim Turisthotell

Og bildene, de kom som lysbildeserie, jeg trengte ikke klikke på dem en gang! Drømmer meg stadig tilbake, blir jo aldri ferdig med det stedet! Jaja, klokken er mange, må nok gå og legge meg, her blir det jo bare mimring! Jeg håper de personene jeg traff på disse geniale og helsebringende hesteturene for mange år siden vet hvor stor pris jeg satte på dem, og at jeg fremdeles lever på fantastiske minner!

Apropos det... Jeg skrev en gang en liten tekst, eller et lite essay om hestemimring, du kan lese det her; Galopperende feriedrøm.

Jeg må gå og legge meg. Garantert. Sov godt! Og trenger du noe å fundere på i mellomtiden, er dette iflg. Wordle et bilde av de vanligste ordene som er omtalt i  hestekapittelet mitt - ikke i bloggen, men i boken min.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Deltatt på to kvelders skrivekurs - anbefales!

Deltaker på to kvelders
skrivekurs!

Skrivekurs, dag 1.
Jeg var veldig spent på skrivekurset jeg hadde meldt meg på, eller Skrive-og inspirasjonskurs, for å være helt nøyaktig. Som du kanskje har skjønt av bloggen min, er de to veldig aktive kveldene nå over. Vi hadde sendt ut informasjon om kurset innad i ULFF også, men kurset krevde planlegging, tidlig påmelding og det var kun få plasser igjen. Det skal godt gjøres at alt passer for alle. Vi endte opp med at to av oss fra styret meldte oss på, og etter påmeldingen hadde jeg en god følelse på at dette var riktig å gjøre.

Resultat av skriveøvelse: "Haren og reven i den store skogen."

Vi har skriveøvelse til musikk på skrivekurset jeg går på. Musikken gjør at jeg ser for meg en rev og en hare i skog/lyng. Tenker mest av alt på det nære vennskapet mellom en rev og en hare som jeg lagde et bokmanus om en gang for lenge siden. Jeg ser dem for meg som eventyrfigurer, som hopper rett ut av manus! Boken ble aldri ferdig. En skal aldri si aldri, sier de som har greie på det, men likevel… Jeg tror jeg ga den opp etter at de som leste visst ikke hadde helt sansen. Men det drepte ikke fantasien min!

Bloggpost nummer ett hundre!

Du verden, nå leser du blogginnlegg nummer ett hundre, i følge telleren her på bloggen!
Jeg må jo si jeg var litt usikker i mai da jeg startet på dette prosjektet. Redd for å være for personlig, men hvorfor det, egentlig? Det er riktignok en overveielse hva som er for privat og hva som ikke er det. Men når jeg har valgt de temaene jeg har, altså litteratur og helse, og tanken har vært å vise litt av livet på godt og vondt, så må det nesten bli sånn.

Tusen takk til dere som følger meg. Dere skal ha en stor stjerne i boka. Dere er riktignok ikke så mange som følger offentlig, og jeg har vurdert å legge ned bloggen mange ganger, men statistikken på siden min forteller at det er ganske mange som leser likevel. Og du som ikke ønsker å følge offentlig, du er jo en leser likevel, er du ikke enig i det da?

Uansett; Du som har lest, har fått høre en del om sykdom og medisinering, oppturer og nedturer, men du har også fått høre om mye litteraturmessig, om skribentforening, skribentvirksomhet, ferieturer og dagligliv, og ikke minst hvor vanskelig det er å skrive bok om sitt eget liv! Jeg vil gjerne vise med bloggen min at man som menneske har en sammensatt personlighet. Selv om jeg er kronisk syk, så er det bare en del av meg. Min store skriveglede er en annen del av meg. Og også jeg gjør vanlige ting. Drar på ferie (selv om ting må planlegges litt ekstra), treffer venninner og gjør helt vanlige ting. Tusen takk til deg som hjelper meg å få frem akkurat det budskapet, ved å følge meg. Jeg har som mange vet en offentlig Facebook-side der mange av litteraturpostene blir lagt ut, samt andre sosiale medier. Imidlertid er det her på bloggen du får helheten.

Jeg gleder meg til de hundre neste innleggene! Klem til alle de synlige og usynlige følgerne!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Skriveøvelse på Litteraturhuset: Jeg gleder meg.

"Jeg gleder meg sånn til å komme i gang med skrivekurset. Tror det blir fint å få prøvd seg litt og satt ord på ting, treffe likesinnede, se hvilke oppgaver vi vil få, se hva jeg får ut av det. Det blir fint å komme i gang på ordentlig, etter å ha meldt seg på og begynt den lange ferden mot målet; Å vite at man har vært på et to kvelders skrivekurs på Litteraturhuset i Oslo.

Jeg har tatt med meg litt av hvert; en refusert novelle, to ferdige bokmanus, jeg vet jo ikke hva jeg vil få bruk for her! Den refuserte novellen er om julen, tenkte at kanskje… Den er i og for seg ferdig, men jeg føler at den mangler et større poeng enn den har nå."

(Skriveøvelse fra skrivekurs på Litteraturhuset i Oslo, 11. november 2013.)


Forklaring; Denne teksten virker kanskje litt ustrukturert. Poenget var at vi fikk oppgitt de aller første ordene; "Jeg gleder meg sånn til", og disse ordene måtte være starten. Hva som kom etterpå, om det var å glede seg til jul eller hva det var, ja det var helt opp til meg. Jeg husker jeg tenkte at det var mer interessant akkurat her og nå å fokusere på dette skrivekurset. Det hele måtte skrives på fem minutter, da kom stoppsignalet; vekk med penn og papir :-)

I ettertid har jeg kun delt en lengre setning og fjernet en ny setning jeg aldri fikk skrevet ferdig da vi fikk beskjed om å legge fra oss penn og papir :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.