Sykdom krever også administrasjon!

Hei! Joda, medisinleveransen som jeg snakket om i går, kom som den skulle, den. Jeg prøver så langt det er mulig å unngå å legge det til fredager, bare for sikkerhets skyld, hvis det skulle være noe galt. Det kommer av at jeg et par ganger har ventet hele dagen og deretter måttet ringe tilbake til sykehusapoteket og etterlyse budet, men det er lenge siden altså. Som regel går jo dette veldig greit. I dag ba jeg dem komme før tolv, men selv da er jeg usikker på hva det vil si i praksis. Før i tiden sto de på døra før klokken åtte om morgenen, og jeg fikk så vidt slengt på meg morgenkåpen! Så jeg hadde ringeklokka på kvart på åtte i dag også, just in case. Tror de var her litt før ti, og det er jo en fin tid, det.

Flott solnedgang litt tidligere i kveld!

Bilde tatt fra min veranda litt tidligere i kveld.

Kjære leser!

Den første oktoberkvelden har vært ganske flott. Altså, da mener jeg flott på den måten at jeg hadde veldig flott solnedgang-himmel å fotografere utenfor blokken. Det var tydeligvis flere enn meg som hadde tenkt akkurat det samme, ifølge Facebook-oppdateringene med solnedgang-bilder som kom i etterkant. Og jeg kunne jo ikke dy meg jeg heller, så jeg la ut et bilde i dag, jeg også, som du også ser her.

Konfirmasjonssang 1985 - med litt for nære temaer?

Kjære leser!

Som jeg har antydet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg ville vise deg noe som ble skrevet om meg og til meg, men ikke av meg. Jeg har tidligere fortalt at jeg har skrevet dikt til store anledninger, for eksempel til konfirmasjoner eller store dager i familien, for eksempel har jeg nevnt dette i blogginnlegget Skriver dikt til konfirmasjon. Jeg holdt også tale på rim da en venninne giftet seg for noen år siden. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gå litt dypere i mitt eget liv, og vise deg den sangen som mamma skrev til meg i forbindelse med min egen konfirmasjon for en god del år siden, i mai 1985! Sangen var veldig nær og personlig, og mye var tatt rett på kornet.

Jeg har ikke holdt det jeg lovet...

Kjære leser!

Huff, hva skal jeg si. Jeg lovet deg i forrige bloggpost at jeg skulle vise deg noe som var blitt skrevet om meg for lenge siden. Jeg tenker fremdeles at jeg skal gjøre det, men jeg er redd jeg har feiget litt ut... Grunnen er ikke at jeg selv har problemer med det som står i det innlegget, det er heller det at jeg ikke har spurt den som har skrevet det, om det er i orden. Det burde jeg selvsagt ha gjort. Og tro meg, det er egentlig enkelt å få gjort, men likevel så vanskelig og liksom bringe det på bane.

Noen ganger sier andre det enda bedre...!

Kjære leser!

Har du noen gang tenkt på at det du sier om deg selv er en ting, men når noen andre sier det, har det ofte enda større kraft. Ikke alltid, men i noen tilfeller.

Høstlunsj og ankelblødning.

Kjære leser!

I dag hadde jeg som jeg nevnte sist familiebesøk av mamma og søsteren min til høstlunsj hjemme hos meg. Veldig koselig, da! Vi lunsjet på kjøkkenet med eggerøre, brie og rundstykker. Jeg fikk en koselig potteplante som du ser på bildet.

Jeg var veldig dårlig til beins, hadde tydelig en indre blødning i ankelen og haltet veldig. Jeg likte dårlig at det var sånn akkurat da, men selvsagt, jeg hadde sikkert vært litt ivrig i forberedelsene mine. tillegg hadde jeg for sikkerhets skyld også en blødning inne i hånden, men det vet jeg stammer fra et utrolig lite samarbeidsvillig dørhåndtak på verandadøren.

Har vært litt fraværende et par dager...

Kjære leser!

Jeg føler at jeg har vært litt fraværende fra bloggen et par dager. Jeg har vært her, men ikke riktig vært her likevel. Jeg har ikke hatt tilstrekkelig konsentrasjon, og har heller ikke vært flink til å lese de eksterne bloggene jeg følger til vanlig. Hm... Dette må jeg se å få gjort noe med, føler jeg...