Kontorarbeid i sykdomssammenheng.

Kjære leser!

Livet går sin gang. Torsdagskvelden var jeg flink (synes jeg selv) og ajourførte medisinrapporter som jeg må sende inn innimellom. Jeg har jo fortalt om temaet medisinrapportering tidligere på bloggen, så jeg skal ikke gå helt i dybden på hva og hvorfor nå, men kanskje heller hvordan. 

Det viktige er at jeg følger opp rapporteringsavtalen, og noterer medisineringsdatoer og smerter og sykdomsproblemer underveis. Viktig å ikke skyve alt til siste kvelden, da blir det så fryktelig vanskelig å huske tilbake til hva som var hva  - og når.

Litt på etterskudd med flere ting for tiden...

Kjære leser!

Du som har lest bloggen min med jevne eller ujevne mellomrom, har kanskje lagt merke til at jeg i det siste har vært litt på etterskudd med bloggposter. Jeg har hatt flere halvferdige liggende på vent, men har hatt en del å drive med i forbindelse med øvrig skriving også. Både i forhold til det prosjektet jeg er antatt i og som jeg nok er ganske ferdig med rent skrivemessig i denne omgang, men også et annet skriveprosjekt samt oppdatering av ULFF-blogger og nettsiden til ULFF.

Ferie, solbriller og bananlapper!

(Kan inneholde reklame)

Joda, jeg tok kontakt med Senter for sjeldne diagnoser i dag som jeg sa at jeg skulle, og fortalte om den dårlige medisinhendelsen min for et par dager siden. Fikk full støtte på det pr. telefon, heldigvis. Jeg hadde ikke ventet noe annet, men det er likevel ikke spesielt artig å rapportere slikt. Men jeg er glad jeg sa fra, og det virket som det ble satt pris på. Og du vet, det er dumt å ikke si noe, for plutselig ser de det kanskje på bloggen min :-) Tror vel ikke det altså, men en kan aldri vite når ting ligger offentlig tilgjengelig! Og av og til må en faktisk gjøre ting som ikke er morsomt.Etterpå dro jeg på shopping. Skulle blant annet hente de nye solbrillene mine (shopping og shopping, de var jo forhåndsbetalt, da!). Bestilte jo hele tre par briller samtidig, og nå har jeg hentet det siste paret. Bra. Når jeg først var der, fikk jeg dem til å justere litt på det ene brilleparet, ettersom de klemte litt.

Jeg har jo andre solbriller også, ettersom jeg jo mottok flotte solbriller fra Superkul for en god stund siden, men noen ganger trenger man solbriller med styrke også, vet du.

Ingen medisin på grunn av feil på medisinutstyr.

Ensom medisin i kjøleskap.

Jo da, jeg mener vel egentlig at jeg kan dette med sprøyter nå, etter livslangt forbruk av faktor 7-medisin på grunn av min Faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel som er det riktige navnet. Jeg liker i alle fall å tro det. Men i dag fikk jeg meg en overraskelse som ikke var så artig. Det som skjedde var ikke min feil, og noe jeg dessverre ikke oppdaget før det var for sent.

Julens lille medisintabbe.

Nei og nei og nei, Gro Jeanette, sånne sjanser må du ikke ta igjen. Eh... Følte veldig for å la være å dele denne saken til alt var i orden igjen.Det har jo vært en fin juleferie, har det ikke det da? Imidlertid gjorde jeg en liten feil like før jul som kanskje ikke var helt bra.


Før ferier er det viktig å sjekke beholdningen av viktige medisiner, sånn at man vet at man ikke går tom i løpet av en ellers så hyggelig ferie. Vel, det var der jeg bommet. Husket det litt sent, og fant deretter ut at jaja, det holder nok akkurat.

Litt om å holde seg oppdatert i egne prosjekter.

Joda, jeg vet jeg det er litt vel modig å hive seg på den godteriutfordringen jeg fortalte om sist, men jaja, jeg får bare gjøre mitt beste. Og nyttårsforsetter, de er det mange av. For eksempel det å komme ajour med ting. I kveld for eksempel, har jeg jobbet med å komme ajour med føring og innsending av rapportskjemaer til Senter for sjeldne diagnoser, over medisinforbruket mitt den siste tiden. Veldig glad for å kunne legge lokk på år 2014 i den sammenheng nå.

Til enkelte blødninger trengs ekstra medisin.

Som om jeg ikke skjønte det. I blogginnlegget Indre blødning, men ikke noe uvanlig, for en liten stund siden, sa jeg litt om en indre blødning i noen tær. Vel, den har ikke forsvunnet, men heller blitt litt mer nærgående kan vi vel si, og det har vært litt utfordrende.


Det er helt klart en blødning, jeg kjenner igjen det. Men noe av det er i den tåen som har litt for lite følelse på grunn av  en varig nerveskade jeg har i den tåen, som jeg har fortalt om i et tidligere innlegg. Derfor er det ikke så lett å oppdage blødning i den med en gang, før den indre blødningen har blitt litt større og virkelig både kjennes og ses. Jeg vet jo stort sett hvordan en vanlig indre blødning kjennes når den ankommer, men her tok det litt lenger tid å stille diagnosen på meg selv :-)

Pliktene kaller!

Som jeg nevnte i forrige bloggpost, kan jeg snart begynne å vente på den boken som noen av diktene mine er publisert i, og det er helt supert! Jeg gleder meg masse, og i mellomtiden er det på tide å komme seg tilbake til normalen og hverdagen igjen. Tidligere i dag hadde jeg familiebesøk. Nå i kveld har jeg sittet og ført en haug med medisinrapporter. Jeg var igjen litt vel mye på etterskudd med dette. Er det mulig...? Ja, tydeligvis. Men nå er de i alle fall ajourført, og sendt inn til Senter for sjeldne diagnoser.

Jeg tror ikke det blir en veldig lang bloggpost i dag, jeg er litt trøtt. Men jeg er tilbake før du vet ordet av det, så husk å titte innom, da :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Medisinrapportering - en del av gamet.

I kveld synes jeg selv at jeg har vært litt flink. Jeg har sittet og ført rapportskjemaer over medisinbruket mitt de siste månedene. Det er alltid et tiltak det der, men desto viktigere! Føres det ikke opp medisinforbruk og rapporteres til Senter for sjeldne diagnoser, leveres det heller ikke ut livsviktig intravenøs blødermedisin, sånn er det bare. 

Det at jeg får være på hjemmetransfusjon, betyr at jeg har sagt ja til å rapportere medisinbruk. Men mest av alt betyr det at jeg har et helt annet liv enn om jeg måtte dratt på Rikshospitalet eller Senter for sjeldne diagnoser tre ganger i uken (les: ca. annenhver dag!) for å få medisin! Det er nok ikke mulig for andre å sette seg inn i hvilken frihet og forskjell det betyr! Jeg har visst fortalt om dette en gang tidligere i bloggposten Loggføring av hjemmebehandling også. 

Invitasjoner, innkallinger og oppfølging.

Da er jeg her igjen etter å ha gjort litt andre ting de siste dagene. Sist hadde jeg oppsummering over bloggeåret mitt 2013 som altså ikke var et bloggeår, bare litt over et halvt et.Like over nyttår fikk jeg en spennende mail som jeg sikkert vil komme tilbake til senere, men den ligger innunder temaet skriving. Jeg har også mottatt en invitasjon til kvinnekurs; "Kvinner med blødersykdom", som jeg akkurat har meldt meg på. Kurset er ikke før om en god stund da, på Rikshospitalet.

Loggføring av medisinbruk.

Pliktene kaller! Og det haster, faktisk! For noen timer siden kom jeg plutselig til å tenke på at hei, jeg har visst forsømt innrapporteringen min over medisinbruk, og det er ikke særlig smart. Så jeg har sittet her noen timer nå og gått igjennom journalsystemet mitt her hjemme. Funnet frem til hvor langt jeg var kommet rent datomessig sist jeg rapporterte medisinbruk inn til Senter for sjeldne diagnoser, fant datoen i almanakken. Deretter gikk jeg systematisk til verks, jeg noterer jevnlig i almanakken, men når jeg skal rapportere videre må jeg ha et visst system i sakene, som jeg kan sende inn pr. mail. Sånn som nå i dag fant jeg da en hel måned som var ferdig ført på skjema, men ikke sendt inn enda. Ikke helt bra, men nå er det i alle fall i orden.