Flott foredrag av Tove Nilsen på Litteraturhuset!

Litteraturhuset i Oslo.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Forfatterforedraget av Tove Nilsen på Litteraturhuset i Oslo i dag skulle begynne klokken to, og jeg syntes aldri timene har gått så sakte en lørdag formiddag før det var på tide å bestille TT-taxi. Selv om vi er langt ute i november var det en skikkelig høstdag i Oslo. Det regnet ikke, men været var ikke akkurat noe å skryte av.

Men for et flott foredrag fra en veldig dyktig og utrolig hyggelig forfatter! Å sitte på første rad gjorde det lett å følge med og ta notater. 

Temaet forfatteren snakket om var midt i blinken for meg. For i tillegg til sitt eget forfatterskap, snakket hun også litt mer generelt rundt romanskriving. Eller som hun kalte foredraget; "Frykt og fryd rundt romanskriving". Bare det å lese denne setningen i utlysningen var jo nok til å vekke inspirasjonen i meg og overbevise meg om at dette var et foredrag jeg ikke kunne gå glipp av!

Signatur i boken jeg kjøpte
av Tove Nilsen.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Her ser du forresten foredraget annonsert hos forlaget Jeg vet det var noen som fotograferte under foredraget, men jeg vet også at det var folk fra media der, så selv fikk jeg meg ikke til å ta frem kamera, og nøyde meg med å fotografere Litteraturhuset utendørs. 

Men etter at foredraget var over, spurte jeg forfatteren om hun ville signere boken "Skrivefest" som jeg hadde tatt med hjemmefra. Jeg leste boken i sommer, som jeg fortalte i et tidligere innlegg. Jeg har lest flere av Tove Nilsens bøker, husker blant annet at jeg leste og skrev oppgave om Skyskraperengler i forbindelse med Barnevernsakademiet for mange år siden.

Forfatteren signerte veldig gjerne boken, og kommenterte med et smil at vi har samme etternavn. Til høyre her ser du signaturen Tove Nilsen skrev i boken til meg.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------


Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

November, men ingen vinter i Oslo.

Jeg har tenkt litt på den bloggposten jeg la ut i går. Er litt redd for at en del lesere ikke skjønner halvparten en gang av hva jeg snakker om. I tillegg til at det å legge den ut kostet meg mye rent personlig, fordi det føltes veldig personlig og temaet provoserte meg ikke så rent lite. Jaja, livet går vel videre på et vis. Får vi håpe.

Tenk, 1. november allerede! Litt rart egentlig, ettersom det er så flott høstvær fremdeles, og ikke antydning til snø. Bilen min er skodd for vinteren for lengst. Greit å ha det gjort, men det var visst ingen hastesak, ser det ut til.

I dag fikk jeg gratis Kaffelatte på kafe'en på Manglerud Senter. Det lønner seg med klippekort gitt! Det er et godt tips til deg som stikker innom en kafe' av og til når du er ute på handletur:-) Det gjelder bare å huske å få kortet stemplet, jeg har glemt det et par ganger. Men det er jo ingen krise, bare å huske det neste gang.


Ha en flott kveld :-) Ønsker du deg snø, eller trives du best uten?


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
 
--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Høstfarger til inspirasjon!

Kom ikke og fortell meg at ikke høsten er en fin tid! Vel er det slutt på sommerferie og varme dager, men har du tittet ut av vinduet ditt eller tatt deg en tur ut i naturen og sett på hva du har rundt deg? Dette treet står like ved mitt bosted, og her gikk det bare ikke an å la kamera være i fred! Her er det høstfarger og inspirasjon til enhver skribent!

Flotte høstfarger til inspirasjon.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Rollebytte på Rikshospitalet: I dag var jeg besøkende, ikke pasient!

I dag (eller i går blir det vel, ettersom klokken er over midnatt) har jeg vært på sykebesøk hos nær familie på sykehuset.


Jeg fant meg en parkeringsplass uten det store plunderet, og gikk i kiosken og handlet med meg noen ukeblader og en avis samt Farris og noe å bite i til pasienten.


Jeg syns alltid det å besøke noen på sykehus er tankevekkende. Rollene blir snudd på hodet. Vanligvis er det meg som ligger på sykehus og mottar besøk av familiemedlemmer eller venner. Nettopp derfor er det godt å innta rollen som besøkende, og liksom gi noe tilbake. Gjengjelde den oppmerksomheten jeg selv har fått opp igjennom livet. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men det er i alle fall sånn jeg ser på det. Jeg liker dårlig at noen av mine nærmeste ligger på sykehus, men når de først gjør det, merker jeg at det er godt å kunne besøke dem.

Jeg vet ikke om du følger tankerekken min her?

Mediaoppmerksomhet for sorgdiktet "Tusen tårer".

Som det går frem av forrige blogginnlegg, er det tydeligvis mange av avisene som har publisert enten hele eller deler av diktet mitt "Tusen tårer". Jeg synes det er utrolig hyggelig at de gjør det, men dette har også vært litt slitsomme dager. Kort oppsummert har jeg lest mye nettaviser, fått mange kommentarer herfra og derfra, oppdatert det forrige blogginnlegget for n’te gang, ettersom jeg stadig fant flere avisartikler med diktet mitt "Tusen tårer", eller utdrag fra diktet mitt. I tillegg til at jeg har vært litt usikker angående hvordan jeg skulle forholde meg til saken.

Litt bokryggpoesi?

Jeg hører folk snakke om bokryggpoesi, og tenkte at det skal jeg jammen prøve på selv også. Så jeg gikk på jakt i bokhyllene mine, for å forsøke å sette sammen en god historie og samtidig få litt inspirasjon til skriving generelt. Sånn ble resultatet ;

Om å skrive - Mot til å skrive - Gjør det du egentlig ikke tør - Skrivestadier - Kunsten å skrive godt - Fra tanke til handling - Etterpå.


Alle bøkene her handler jo ikke om skriving, jeg valgte de titlene som passet til det jeg ville ha frem. Etter hvert fant jeg ut at her bør jeg vel stokke om litt på rekkefølgen, vel?

Altså; Vi flytter "Fra tanke til handling" litt oppover i bunken, og når vi først har bestemt oss for å skrive og satt ideen ut i livet, ja da kan vi begynne å tenke på fremgangsmåte og måten vi skriver på, i større grad enn til å begynne med.

"Etterpå"-boken er tatt med fordi det under skriving kan være greit å ha i bakhodet at det kommer en tid etter bokutgivelsen også.

Man skal helst være fornøyd etter at boken er utgitt også, det stopper ikke, som mange tror, i det boken er utgitt!

Etter omplassering av bøker, ser det ut som vist til høyre her.


Til slutt må jeg bare tilføye at jeg forsøkte å legge ut lenker til alle bøkene, men det var noen av dem jeg ikke fant, i allefall ikke hos Bokklubben.

Rosa shopping!

Rosa kontorutstyr må
man ha!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

I dag har jeg vært på rosa shopping - Ja, helt sant! Jeg gikk inn i bokhandelen på Manglerud for å kjøpe en - jeg gjentar - en eneste forhåndsbestemt ting. Så kom jeg ut igjen da, med ørten mapper og annet kontorutstyr. Og har selvsagt bruk for alt sammen. Det er ikke min feil at det var salg vel! Dessuten er jeg jo skribent og litt av en samler. De som kjenner meg godt, vet jo at hos meg kan man bli utsatt for frittgående papirbunker med manuskripter og andre ting.

Og du, jeg tør nesten ikke si det, men alle mappene var knall rosa! Helt ærlig, når jeg først trenger en mappe, kan den da like godt være fin å se på! Jeg blir ofte glad av glade farger. Noe som lyser opp rundt meg, noe fint å se på. Hvis du har en dårlig dag fra før, kan dette faktisk være med på å lyse litt opp i tilværelsen. Det er selvsagt ikke alltid det er like virkningsfullt men farger kan ha mye å si når det gjelder påvirkning av humør. Man trenger litt farger i hverdagen. Gjerne i dobbel betydning.

Etter mappefangsten avrundet jeg det hele med en kaffelatte på kafe' på Manglerud Senter.

Hvilken farge ville du valgt? På mappene altså, ikke på kaffen :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!
 
--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.

Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!