Viser innlegg med etiketten helsepersonell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten helsepersonell. Vis alle innlegg

torsdag 15. januar 2015

Har endelig våget å ta i bruk min elektriske tannbørste!

Jeg nevnte i blogginnlegget Alt fra kulepenn til elektrisk tannbørste for en stund siden, at jeg var spent på å prøve meg på elektrisk tannbørste som jeg fikk til jul fra nær familie. Det tok sin tid ja, men nå har jeg endelig tatt den i bruk! Det var flere familiesammenkomster i romjulen, og jeg følte vel at jeg trengte litt tid og ro til å sette meg inn i hva elektrisk tannbørste egentlig var for noe.

mandag 29. desember 2014

Viktig å presisere eget ståsted i spesielle kommentarsaker.

Joda, jeg er klar over at bloggposten min Stor utvikling på medisinfronten, men sykdommen er jo der, hvor jeg kommenterte artikkelen om legen min kanskje kunne virke litt, hva skal vi si, medisinsk og intern for blogglesere som ikke kjenner sykdommen, men det håper det gikk bra. Jeg syntes som sagt den var veldig relevant for bloggen min og også for mitt bokprosjekt om å vokse opp med blødersykdom når jeg først fant artikkelen på internett, derfor måtte jeg nesten ta den med. Det skjønner du sikkert? Ikke hver dag legen min er i offentligheten. Det vil si, det vet jeg ikke nok om til å uttale meg om altså, men som sagt, når jeg først kom over artikkelen...

Stor utvikling på medisinfronten, men sykdommen er jo der.

Jeg kom tilfeldigvis over en ny artikkel, som handlet om blødersykdom og hvordan de som vokser opp med sykdommen i dag ikke er like syke som oss med blødersykdom som vokste opp på sytti og åtti-tallet. Eller enda tidligere. Dette fordi medisinene som brukes i dag er betraktelig bedre enn i min barndoms- og ungdomstid.

Det er min nåværende tilsynslege på Senter for sjeldne diagnoser som er intervjuet i artikkelen. Dette er ikke den legen jeg har nevnt tidligere og som var tilsynslegen min under oppveksten min, men den legen som tok over etter ham. Artikkelen Fremskritt i forskningen om blødersykdom er tydeligvis publisert i dag, på nettstedet Kroniske sykdommer.

lørdag 27. desember 2014

En annenslags julegjest.

Et blogginnlegg som SykepleierAnn publiserte lille julaften i år, inspirerte meg til å si noe om det å tilbringe tid på sykehus i julen, jeg også. Jeg har vært inne på temaet før, men likevel.

SykepleierAnn fortalte at hun skulle jobbe på julaften, noe jeg synes er veldig flott. Selvsagt kan man si at det hører med til jobben hennes, men uansett synes jeg det er flott å se hvordan helsepersonell står på og gjør spesielt julaften både levelig og faktisk minnerik for pasienter og pårørende.

søndag 21. desember 2014

Hvilken følelse fremkaller dette novelleutdraget?

Juleboken Desember (Foto: Gro Jeanette Nilsen)
Juleboken Desember
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)
Jeg tenkte jeg skulle dele en smakebit fra en av mine julenoveller. Den ble utgitt i bok i 2010, og jeg har nok fortalt om den før. Men akkurat dette miljøet er noe jeg kjenner meg godt igjen i. Forsøk å finne frem til en følelse ut i fra bare dette lille utdraget. Det gjør ikke noe at du ikke kjenner resten av novellen.
Hvilken følelse sitter du igjen med?


"Døren blir forsiktig åpnet av en sykepleier;
- Nå må dere sove, jenter!

Det kan hun si. Det er vel ikke lett å få sove vel, når man akkurat har fått en venninne som ligger i nabosenga, er omtrent like gammel, samtidig som man har litt vondt og tenker på at det snart er julaften!


lørdag 29. november 2014

Ferien da hukommelsen forsvant.

Jeg leste akkurat en bloggpost skrevet av en bloggvenn, som handlet om korridorpasienter. Nå er bloggeren Ann sykepleier, så hun ser sykehusverdenen fra en helt annen side enn det jeg gjør som pasient. Men temaet hun nevner i bloggposten Korridorpasienter til besvær inspirerte meg også til å si noe om dette med korridorpasienter. Ann skriver i det aktuelle blogginnlegget sitt, om dette med at det kan være dårlig plass, lite privatliv, lite sunt i henhold til brannsikkerheten og så videre. Jeg er enig i alt dette. Selvfølgelig. Det jeg likevel har lyst til å si noe om er det å være virkelig syk og måtte ligge på gangen.

tirsdag 4. november 2014

Fotpleiebehandling anbefales - måtte bare somle litt...

Fotpleie - dette kan anbefales!
I dag har jeg endelig vært og fått fotpleiebehandling, også kalt Pedikyr, hos M& M hud, fot og kropp igjen. Det var helt nydelig, jeg har prøvd det en gang tidligere, og skrev også den gangen et innlegg om seansen på bloggen min.

Egentlig burde jeg faktisk være litt flau, ettersom jeg fikk gavekortet i gave for lenge siden. Men det har liksom alltid kommet noe i veien. Og tidligere i år var jeg på den årlige jenteturen på Hankø, og tok annen SPA-behandling der. Selv om det ikke var fotpleie, så var det i allefall behandling.

Jeg fikk endelig bestilt fotpleie-timen min, men måtte etter hvert ringe og utsette den en uke, fordi det passet litt dårlig. Men helt ærlig...

onsdag 8. oktober 2014

Hyllest den som hyllest bør!

Det jeg skal fortelle deg nå har jeg vært litt usikker på om jeg faktisk kan fortelle, fordi det omhandler personer som ikke har godkjent at dette temaet blir omtalt på bloggen min. Men vedkommende vet om bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom , om bloggen osv., så det burde gå greit...? Pluss at hovedpoenget her er offentliggjort i media, dette er jo bare mine kommentarer. Jeg tenker vi alle overlever at jeg blogger om dette.

onsdag 24. september 2014

Lytte til pasienten? Kan det være nødvendig, da?

En av de tingene som innimellom virkelig kan være vanskelig med det å leve med blødersykdom, er å skille ut hva som virkelig er blødninger, og hva som ikke er det. I bladet Blødernytt leser jeg at blødere som kommer på sykehuset med blødninger ofte har rett. Jeg har opp igjennom livet flere ganger møtt, ikke bare usikkerhet og uvitenhet, men også totalt arroganse og avvisning fra helsepersonell. Det at jeg er jente med denne sykdommen gjør det ikke akkurat bedre.

torsdag 14. august 2014

Jeg har sikkert Norges hyggeligste fastlege :)

I dag var jeg en tur hos fastlegen. Jeg er faktisk ikke så ofte der, rett og slett fordi jeg har mer kontakt med sykehus og helsepersonell innenfor sykdommen min. Det er jo nesten litt synd, for jeg er sikker på at fastlegen min er Norges hyggeligste fastlege. Han minner om en bestefar, han har alltid tid, og når han spør hvordan det står til, så mener han det. Sånn virker det i hvert fall. I tillegg er han både oppdatert og konstruktiv, men helt ærlig på at han ikke vet så mye om blødersykdom. Det er i og for seg helt greit, den er det Senter for sjeldne diagnoser som tar seg av. Jeg bestilte time hos fastlegen i går, og fikk en allerede i dag!  Fastlegen min holder til på Fyrstikktorget legekontor i Oslo.

søndag 13. juli 2014

Aldri opplevd noe morsomt på sykehus?

Aldri tenkt på at det kan være mulig å dra på sykehuset for å oppleve noe morsomt? Er det sant? Da skal jeg ta deg med en liten tur tilbake til noe jeg opplevde på Rikshospitalet for en del år siden, i mars 2003.

lørdag 5. juli 2014

Bloggomtale og familielag :-)

Det skjer litt a hvert, hvor skal jeg begynne? Jeg mailer som jeg fortalte i blogginnlegget Nyttig å se verden fra en annen vinkel, litt med sykepleier Ann, som blogger om yrket sitt, noe som er veldig spennende å følge med på. Som du kanskje har sett, fant vi på å omtale hverandres blogger, artig å lese hennes blogginnlegg om meg! Ellers rent skribentmessig, har jeg gått igjennom noen tekster som trengte en oppgradering. Mer om prosjekter kommer snart!

torsdag 3. juli 2014

Nyttig å se verden fra en annen vinkel også!

Jeg skrev for en god stund siden en bloggpost der jeg nevnte noen blogger jeg følger. Nå tenkte jeg å presentere en til, som dessuten er relevant når det gjelder et av hovedtemaene mine. Bloggeren bak Sykepleierblogg traff jeg på tilfeldig her i bloggverdenen et år etter at jeg begynte på mitt eget bloggprosjekt.

Mens jeg skriver en del om egen sykdom og bokprosjekt tilknyttet den, i tillegg til at jeg nevner litt mer vanlige helsetemaer og skribentliv, sitter

lørdag 30. november 2013

Dikt: Jeg ønsker meg

I forbindelse med jul og bursdager får jeg spørsmål om hva jeg ønsker meg. Det er alltid like vanskelig å svare, eller faktisk blir det mer og mer vanskelig. En gang for flere år siden, da jeg fikk spørsmålet, svarte jeg med dette diktet;