Endelig frisk nok til bytur!

Gro Jeanette på Cafe' Sorgenfri.

For noen dager siden foreslo tanten min at vi kunne jo ta en lunsj på Cafe Sorgenfri igjen snart, kunne jeg ha lyst til det? Selvsagt hadde jeg det, men de siste ukene har det jo vært vanskelig å få til noe som helst, ettersom jeg har sittet tre uker i rullestol og ikke hatt det helt store overskuddet heller. 

Artikkelen min fra Damenes helg 2018 er kommet!

Artikkelen min i Blødernytt, fotografert
rett etter at jeg fant bladet i postkassen.
(Av Gro Jeanette Nilsen.)

I dag dukket endelig bladet Blødernytt opp i postkassen, med den tidligere omtalte artikkelen jeg skrev fra Damenes helg 2018 der jeg deltok i april. Veldig hyggelig å se artikkelen på trykk, på to sider. 

Ingen god skriveuke, men det går rette veien helsemessig.

Den uken her altså... Jeg tenkte jeg skulle sette av mye tid til skriving, men det var bare å glemme. Jeg har slett ikke vært bra de to siste ukene, og sykehusbesøk på Rikshospitalet forrige mandag, ofte medisinering og store smerter krever sitt. Det blir ikke stort igjen til kreativitet og skriving da, i allefall fungerte kombinasjonen dårlig hos meg denne gangen.

Jeg får vel tro det går fremover med foten...

I går var den første dagen jeg stort sett greide meg uten rullestol. Men jeg måtte ha krykker, og helst andre hjelpemidler også. Det går uansett fremover, tenkte jeg.

Nostalgisk litteraturminne om Lørdagsbarnetimen.

Her om dagen fikk jeg overlevert et par hyggelige minner fra oppveksten min. Moren min hadde kommet over noen gamle gensere som var lagt til side for lengst. Grunnen til at de var spart på, var motivene på dem. Den ene genseren, som er mest interessant for skrivingen min, var den kortermede, mørkeblå barnetimegenseren jeg fikk tilsendt for over tretti år siden! Jeg fikk den i premie sammen med to eksemplarer av Barnetimeboka-83, da jeg var så heldig å få to dikt opplest i NRK's Lørdagsbarnetimen som tolvåring. Det ene diktet ble også trykket i Barnetimeboka litt senere, da jeg hadde rukket å fylle tretten.

På vei tilbake til hverdagen.

Jo da, jeg farter fremdeles sittende rundt i leiligheten min. Men denne gangen i rullestol som er mest riktig akkurat nå, ikke kontorstol som jeg nevnte sist! 

Røntgen av blåveisfot på Rikshospitalet.

På røntgen med ankelen min.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Som jeg fortalte i blogginnlegget Sommerfest med en litt uheldig avslutning, greide jeg å skade meg den kvelden.

Dagen etter, som var en søndag, kunne jeg slett ikke trå på foten. Smerten var, i tillegg til en tydelig blødning, så ille at foten ikke kunne belastes. Krykker var ikke godt nok, så den dagen fartet jeg rundt i leiligheten ved hjelp av kontorstolen min. Rullestolen sto litt vanskelig plassert ute i boden, så den fikk jeg ikke tak i akkurat da.