fredag 30. august 2013

Omlegging av planene på grunn av smerter.

Håper at du har en fin dag! Jeg pleier ikke å skrive så mye om eksisterende blødninger eller smerter som reduserer meg fullstendig og tvinger meg til å legge om planene, men nå skal jeg gjøre det, ettersom egen helse faktisk skulle være et av hovedelementene på bloggen min. Våknet i morges, strakk meg litt, og det var det. Kink i nakken. Det kjennes ikke ut som det er av det aller verste enda, kink er jo noe alle kan få. Men jeg vet hvordan det kan utvikle seg. Ofte setter det seg en blødning i kinken, og da hjelper det jo ikke bare å tenke at man får ta tiden til hjelp og at det går over.

Jeg greier faktisk å sitte oppreist og skrive, men jeg sitter litt anstrengt, merker jeg. Prøver å få i meg en kopp kaffe samtidig, og når jeg bøyer hodet litt bakover for å drikke kaffen, gjør det vondt i nakken med en gang. Nakken har låst seg på et punkt, og det gjør at resten av kroppen, for eksempel ryggen blir litt anstrengt, den også. Har tatt ut medisin fra kjøleskapet, og må se å få den i meg. Medisindagen min er egentlig ikke før i morgen, men av erfaring vet jeg at når det er sånn bør man kanskje rokkere litt på de faste dagene. Men når det er sagt, er ikke dette foreløpig like vondt som smerter relatert til kink som jeg beskriver i for eksempel Kriseplan på nyttårsaften.

Men nå sitter jeg altså her igjen. Jeg har jo hatt dette mange ganger, men det er som du skjønner litt ulik smertegrad avhengig av hvor kinken sitter, og om det er gått blødning i den eller ikke. Tenker jeg dropper den handleturen på Manglerud i dag, kan ikke kjøre bil med denne nakken. Det er jo tross alt ikke første gangen jeg dropper eller utsetter ting på grunn av smerter eller blødninger. Nå er jeg utslitt av å sitte her å skrive, så jeg avslutter her.

PS: Ikke be meg snu på hodet og se til venstre eller oppover, for det greier jeg ikke. God fredag!

onsdag 28. august 2013

Nye muligheter...?

I kveld har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Joda, det handler om skriving denne gangen også. Overrasket? Egentlig ikke, vel. Jeg tør nok ikke si så mye mer om den saken riktig enda, da dette er helt nytt, eller å se ting fra en ny vinkel, om du vil. Det jeg kan røpe, er at noen har anbefalt meg å gjøre det. Ok, folk anbefaler meg jo mye forskjellig, for en stund siden anbefalte en bekjent meg å begynne å blogge, og det var en god ide, men det var egentlig ikke akkurat det jeg skulle frem til nå.

tirsdag 27. august 2013

Gjort funn i kjøkkenskapet - passer godt til kaffen :-)

Gjett hva jeg fant lengst innerst i kjøkkenskapet! Min gamle ULFF-kopp! På den ene siden er navnet til ULFF og vår gamle logo malt på. Når jeg snur koppen rundt, står det Gro Jeanette. Koppen er malt av en gammel venninne som tidligere var et styremedlem hos oss, året er nok ca. 2003. Hadde nesten glemt den koppen jeg. Det er jo derfor den har holdt seg fin også, ettersom den ikke har vært så mye brukt. Da den var helt ny tror jeg den sto mest til pynt i vinduskarmen!


Nå fikk jeg arbeidsinspirasjon med en gang! Utrolig flott sommervær på verandaen i dag, derfor kaffe og utekontor! Vi skriver 27. august, og det er  nesten for varmt til å sitte der! Håper at du også har en fin dag :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

mandag 26. august 2013

Flott artikkel om helse, skrevet av barndomsvenninne!

Etter mye prat om egen helse, tenkte jeg at det kunne passe med en artikkel om noe annet. Fortsatt helse, men denne gangen allmenn helse, som kanskje flere skjønner noe av! 

Dette er en helt ny artikkel som min barndomsvenninne Karin har skrevet og fått publisert i dag! Jeg ble kjent med Karin da vi var ti år gamle i 1980, ingen ting er som gamle venninner :-)


Artikkelen hennes ble lest nå nettopp, og jeg må vel tilstå at jeg følte meg litt "skyldig" når det gjelder ferdigmat og halvfabrikata som blir omtalt her, men forstod at jeg ligger godt an når det gjelder fisk :-)


Flott artikkel, Karin! Veldig stolt av deg, og lenker gjerne fra bloggen min. Stå på!


(Magasinet er nedlagt i ettertid.)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.





Må nok følge opp medisineringen!

Medisinskrin til oppbevaring av medisinutstyr.
Medisinskrin til oppbevaring av medisinutstyr.
I forrige innlegg fortalte jeg om hjemmehjelpen min. Og frykter selvsagt at folk tenker at man er giddelaus hvis man ikke vasker selv. Til det kan jeg bare si at jeg hadde aldri fått innvilget hjemmehjelp fra kommunen hvis det ikke var nødvendig.

Når hjemmehjelpen er gått, er det tid for medisin, eller hjemmetransfusjon som det egentlig heter. Som jeg har fortalt i tidligere innleggmå jeg sette sprøyte med Faktor 7 tre ganger i uken på grunn av alvorlig grad av min blødersykdom. Eller Proconvertinmangel, som er det mest korrekte navnet. Som regel gjøres dette etter frokost, men det kan jeg regulere, altså. Hvis jeg skal noe spesielt og ikke har tid før om ettermiddagen og jeg ikke har store smerter som krever at jeg tar det med en gang, så kan jeg vente litt.

Men selv om jeg ikke har store smerter akkurat da, er det viktig at jeg ikke hopper over den ene dagen og skyver det til neste. Hvis jeg hopper over mandag og skyver det til tirsdag, ja så blir hele opplegget mitt ødelagt. Da må jeg skyve på medisineringsdag neste gang og gangen deretter, og gangen deretter.., i og med at det skal skje annenhver dag. Men hvis jeg hopper over mandag og tenker at "Det går sikkert bra å hoppe helt over og vente til onsdag", så ødelegger jeg for meg selv.

Hvis jeg prøver meg på overnevnte, kan jeg nesten være helt sikker på at jeg får problemer med et eller annet. Enten med indre blødninger i ledd eller muskulatur, som ikke går over men heller blir mye verre fordi jeg ikke tar medisinen min, eller det blir enda mer problemer med for store mensblødninger enn det er fra før. Eller noe annet blødningsrelat. Og når jeg får smertene igjen, er det vanskeligere å bli kvitt dem igjen enn hvis jeg hadde holdt medisineringen ved like. I tillegg ville det være litt som å ikke ta sykdommen og medisineringskravene på alvor.

Så jeg får nok pent følge opp blødermedisineringen med faktorkonsentrat,  ja! Men vil legge til, for ikke å bli misforstått; Jeg vet selvsagt at det er mange som tar medisiner og har et mer alvorlig sykdomsforløp en meg altså, da tenker jeg spesielt på andre sykdommer som jeg ikke kjenner og derfor heller ikke har mulighet til å sammenlikne med, hvilket nok heller ikke er mulig. Men når jeg først skriver en blogg om sykdom så må jeg jo ta med litt detaljer også? På bildet ser du boksen min med transfusjonsutstyr. Eller "Doktorsaker", som jeg kalte det da jeg var liten :-) Boksen kjøpte jeg på Kremmerhuset, på Manglerud Senter.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Rent og pent, annenhver mandag.

Helgen var fin den, det ble litt skriving og redigering, men også det jeg kaller forefallende lesing; Lese gjennom aviser og artikler som jeg hadde lagt frem men enda ikke fått kommet meg gjennom. Og rydding, arkivering. Ryddingen er viktig enkelte dager, for annen hver mandag har jeg besøk av hjemmehjelp. Bare halvannen time da, men hun støvsuger og vasker hos meg, og da er det en fordel at hun kommer frem blant ting og tang!


Hjemmehjelpen har jeg fått gjennom Oslo kommune, etter en runde med søknad, legeattest og så videre på grunn av kronisk blødersykdom og tilhørende problemer med smerter etc. Jeg betaler noen kroner for det, men det er ikke det aller største beløpet.


Jeg hadde hjemmehjelp der jeg bodde før også, men det var noe helt annet. Jeg visste aldri om hun ville dukke opp eller ei, og kom hun ikke, var det ikke sånn at jeg fikk beskjed. Jeg måtte selv ringe kontoret  og høre om hun var forsinket eller om noe var kommet i veien. Jeg visste heller ikke om hjemmehjelpen kom klokken 08 eller klokken 14, for å si det sånn. Jeg visste aldri hvem som kom, for det var ikke noen fast. Det kunne være en student, en utenlandsk hjemmehjelper, kvinne eller mann, eller en norsk dame som hadde vært der før, jeg ante ingenting.

Nå er det noe helt annet. Jeg har en fast hjemmehjelper, og jeg er overbevist om at hun er verdens beste, både som hjemmehjelper og menneske! Jeg vet når hun kommer, både dag og klokkeslett. Og jeg får beskjed hvis noe kommer i veien. I tillegg er det greit at det er den samme som kommer hver gang, så ikke allting må forklares i hjel på nytt og på nytt, og at man etter hvert kjenner vedkommende. Det hender det kommer en vikar altså, spesielt i sommerferien, men da får jeg beskjed på forhånd. Det er viktig å vite slikt på forhånd, man hører jo så mye rart i media. Det hender også at spesielle omstendigheter gjør at hjemmehjelpen min må melde avbud og at hjemmehjelpskontoret ikke greier å sette inn noen andre, men jeg får i alle fall beskjed!

Hun som vasker hos meg er ei koselig dame, jeg ville ikke byttet henne ut, ikke for alt i verden.  Og så fint og rent det blir her etterpå!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

torsdag 22. august 2013

Inspirasjon til mot, men ikke overmot.

Nei da, jeg har ikke glemt hva jeg lovet leserne mine i forrige innlegg. Jeg var kanskje litt rask i går med å si at jeg er blitt litt modigere, men det gjelder jo ikke i alle ting eller situasjoner. Jeg har noen situasjoner, relasjoner eller temaer om du vil, som slett ikke går knirkefritt, på langt nær. Men en del av det har jeg fått bearbeidet mye bedre og bygget opp selvtilliten.

Jeg nevnte dette med mot, og inspirasjon til mot. Men mot, det innebærer ikke overmot. Det gjelder nok å finne en egen balanse på det der. En av de som har inspirert meg litt til å forsøke å ikke ta allting så høytidelig, og prøve å smile litt av enkelte episoder er min venninne Grete. Jeg ble opprinnelig kjent med Grete i 2008 i foreningssammenheng. Men fra den dagen var vi på nett gitt, ja ganske bokstavelig også, og spesielt da de sosiale mediene tok av for alvor. Grete har blogget i mange år, jeg er totalt nybegynner på dette i forhold til henne. Men det jeg skulle si, er at hun ofte gir seg selv ganske frie tøyler i blogginnleggene sine, og også i språket. Jeg er ikke alltid enig i alt hun skriver, på langt nær, men hennes mot til å publisere ser ut til å være ganske stort.

Og til slutt vil jeg få lov til å nevne den koselige blå boken Grete ga ut i 2006; "Tråkk ikke hunden på hårene".

Stå på, Grete! :-)


Foto fra ferie i Nord-Norge, 2013.

(Bildet ble tatt da jeg var på ferie i Nord-Norge i juli 2013.)

-----------------------------------------------------------



Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Inspirerende skribent-treff!

Nei og nei, nå er klokken halvannen time over midnatt igjen. At jeg aldri kan lære. Men det er så inspirerende å sitte her når jeg vet at alle andre sover. Radio og TV er slått av, og det er bare meg og PC'en.

I dag har vi hatt styremøte i skribentforeningen ULFF. På Skype denne gangen. Det er i grunnen en ganske god løsning, ettersom vi som sitter i styret ikke akkurat bor i samme gata, for å si det forsiktig. Det var et veldig inspirerende møte, og det kom fram mange gode ideer. Noen av dem synes jeg selv er veldig spennende, så får vi se. Og jeg fikk lyst til å sette meg ned å skrive igjen med en gang etterpå, og det må da være et godt tegn? Det er jo litt av hensikten vel.

Som jeg sa i et tidligere innlegg har jeg blitt litt flinkere til å skrive litt mer åpent om ting, ikke være så redd og pakke informasjonen godt inn hele tiden. Det tror jeg kan være lurt i lengden. Ikke i alle sammenhenger selvsagt, men mange ganger. Og ikke være så livredd for hva folk synes om en, og blåse i det av og til. Haha. Det var det mange som ikke ville tro jeg kom til å si. Og vet du hvem som har lært meg det? Det kan du få lov å tenke på til neste innlegg :-)

mandag 19. august 2013

Å fortelle om ting som ikke skal fortelles.

Jeg må jo bare innrømme det. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive den forrige posten, den om det sykehuset som ikke ønsket å ta hensyn til sykdommen min. Men jeg fant vel etter hvert ut, at hvis jeg skal ha en blogg, så må jeg satse litt også, og tørre å legge ut ting jeg er litt usikker på, sånn i utgangspunktet i allefall. Ikke er det vel så mange som har lest den heller, så sånn sett... Men jeg merker at jeg stadig tør å ta opp ting på bloggen min som jeg sjelden eller aldri ville våget å si noe om tidligere. Selv om det ikke er veldig mye, har jeg kanskje litt mer selvtillit i forhold til dette enn det jeg hadde tidligere. Jeg tror ikke det er bloggskrivingen, men heller bokprosessen som har gjort en forskjell. En forskjell i tenkemåte, som følge av mitt skribentliv, kanskje.

Ellers har jeg vært i bursdagsfeiring i dag - eller etterpå-lag om jeg skal være helt nøyaktig. Uansett, alltid veldig koselig det! Men tilbake til det jeg var inne på; Jeg har mer på lager når det gjelder tekster fra livet mitt relatert til sykdom, som ikke nødvendigvis er noe jeg forteller folk til vanlig. Men kanskje jeg skal ta for meg noen flere av de konkrete eksemplene en dag. Og utfordre meg selv litt. Hvis du vil høre, da? Men hvis jeg tar opp det jeg har i tankene å ta opp, da blir det snakk om god gammeldags sladder altså, hvis det er noe du tror at du har nerver til å høre på?

Jeg har underveis i bokprosjektet mitt mange ganger følt på at jeg av og til kunne trengt litt moralsk støtte. Jeg blir derfor superglad om du vil støtte meg ved å følge og kommentere poster på bloggen min. Du må også veldig gjerne følge skribentsidene mine på Facebook og Twitter. På forhånd tusen hjertelig takk!!

søndag 18. august 2013

Sikkerhet på sykehuset (?)

Jeg må bare si det med en gang; Dette innlegget poster jeg under sterk tvil. En ting er at det er en over femten år gammel historie, men i tillegg vil nok mange si at den er veldig "på kanten". Men tro det eller ei, dette er den snille versjonen. Jeg har fjernet et par vesentlige detaljer, for å forsøke å sette det sykehuset det gjelder i et om mulig litt bedre lys.


Det har utrolig mye å si at en føler seg trygg på sykehuset som pasient. Kanskje spesielt når man er innlagt. Når du er så syk at du ligger på sykehus, har du faktisk nok med akkurat det. En skulle ikke måtte bekymre seg for egen sikkerhet i tillegg! Den historien jeg vil fortelle deg nå, er hentet fra mange år tilbake, men jeg er dessverre redd den kan være like aktuell i dag.

Våren 1998 ligger jeg på et av landets sykehus på grunn av nylig oppståtte lungeproblemer. Her må jeg bare avbryte meg selv litt for å understreke at det ikke, jeg gjentar: IKKE dreier seg om Rikshospitalet denne gangen, men et annet sykehus. Du som har fulgt bloggen min skjønner kanskje at jeg selvsagt også må holde den tidligere omtalte blødersykdommen min i sjakk med medisiner i tillegg, selv om det er lungene og pusten som er problemet denne gangen. Dette sykehuset stiller seg svært tvilende og uvillig til dette fra dag nummer en. De mener at jeg ikke ser ut til å trenge mine medisiner. Jeg ber dem ringe min lege på instituttet, som har vært kontaktlegen min relatert til denne sykdommen nesten hele livet. Men jeg får høre at det er ikke nødvendig!

Vel, så får jeg gjøre det selv. Etter en telefonsamtale med Institutt for blødere, eller
Senter for sjeldne diagnoser som det heter i dag, der jeg forklarer problemet, selv om jeg nesten ikke greier å snakke fordi jeg sliter med pusten, vet jeg ikke helt hva som skjedde. Men instituttet støtter meg i at jeg selvsagt må ha medisiner for sykdommen. På et snarlig tidspunkt må de ha vært i kontakt med sykehuset jeg ligger på, for plutselig blir det helomvending i saken. Jeg blir tatt på alvor.

Sykehuset «forstår» (Eller skal vi kalle det godtar under tvil) plutselig mine problemer med at jeg ikke får medisinene mine, så disse får jeg utlevert neste morgen etter samtaler med legene. Det og måtte krangle seg til retten til livsviktig medisin, er et kjent fenomen rundt blødersykdom som jeg aldri har forstått. Det er helt utrolig, og ikke minst ganske alvorlig! Noen ganger skulle jeg virkelig tro jeg levde på 17- eller 1800-tallet.

Jeg ligger på det sykehuset i tre uker, over 17.mai og det hele. Jeg behøver sikkert ikke fortelle hvor lettet jeg er når jeg blir utskrevet. Jeg har virkelig lyst til å se det fine i alle ting, være åpen og positiv. For det er virkelig mye positivt. Men ofte skjer det ting som får det negative til å dominere helhetsinntrykket. 

Legene på dette sykehuset greier virkelig å finne ut hva som feiler lungene mine, og kurerer lungesykdommen. Det er helt fantastisk, jeg greier jo nesten ikke å puste når jeg blir innlagt. Jammen får de det til, det skal de ha. Men nettopp derfor er det så synd og en god porsjon skuffende, at en sånn hendelse som den jeg beskrev skal bli stående igjen som hovedminne!


Smerter og indre blødninger vet jeg hva er. De gangene jeg har ligget på sykehus av andre grunner enn primærsykdommen, blir jeg redd og engstelig på en annen måte. Oksygentilførselen hjelper meg mye som lungepasient. Ikke minst får jeg endelig slappet av, og slutter å engste meg for pusten. Men oksygentilførsel er bare midlertidig, den kurerer ikke sykdom på lang sikt. Det blir som sagt snart et problem at blødersykdommen også trenger oppfølging. Det er ikke alltid så lett å få fremmede sykehus til å forstå, og det krever mye av meg og hele tiden forsøke å bekjempe, eller i allefall holde ut, de motarbeidende kreftene. Og at det skal være så mye skepsis ute blant sykehuspersonell, at mine pårørende og besøkende blir stående å måpe, det blir av og til litt for mye. Er man syk trenger man hjelp, ikke skepsis.


Som jeg sa innledningsvis er dette den snille versjonen. Det fantes noen detaljer som gjorde meg livredd og ga meg følelsen av å befinne meg midt inni en skrekkfilm. Detaljer som førte til at jeg fikk bytte pasientrom på kort varsel, og at jeg i ettertid skrev klagebrev til sykehuset. Legg også merke til at jeg med hensikt har utelatt sykehusets navn og beliggenhet. Og til de av dere som måtte lure på det; Nei, denne episoden blir ikke omtalt i boken min. Men den burde kanskje ha blitt det.


Her ser du et syttende mai-pyntet pasientbord på sykerommet, etter at jeg hadde fått byttet rom. Tegningene som henger på veggen er det min kusine som har laget til meg:-)


Syttendemaipyntet sykehusrom.
Syttende mai-pyntet pasientbord på sykehuset.



Lese noe litt mer oppløftende om sykehus? Da kan du jo ta en titt på dette diktet mitt;

Et sykehus for deg, et sykehus for oss!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

tirsdag 13. august 2013

Opprydding i manusbunkene.

Ikke alt ved det å skrive bok er rosenrødt. Hvis du er like nostalgisk og glad i minner, redd for å kaste noe viktig, sånn som meg, ja da skjønner du kanskje hva jeg vil fram til.


I går I går kveld hadde jeg ryddesjau i manusbunkene mine. De som lå stablet i skap og skuffer, i esker og litt rundt om kring. Den aller siste utprint-versjonen av hvert enkelt bokprosjekt vet jeg selvsagt hvor jeg har. Den har jeg kontroll på og vokter som en hauk. Men det fins eldre versjoner av manuskriptene også, vet du. Som ikke papirinnsamlingen får tak i. Litt kaster jo jeg også. Ark med skrivefeil, dårlig blekk-kvalitet eller sånt. Men hele manus kaster jeg sjelden. Tenk hvis den gamle versjonen av for eksempel boken om livet mitt likevel er bedre enn den nyeste, og så videre. Men selvsagt er det jo sånn at jeg oppbevarer mange av de forskjellige versjonene på PC-en også, så jeg finner dem jo der! At PCer kan gå i stykker er jo heller ingen unnskyldning, om man sikrer seg med backup. Det er altså ingen reell grunn til at papirbunkene skal ta overhånd. Men jeg lar dem få lov. Jeg kan bare skylde på meg selv her, gitt!

Pr. dags dato har jeg to bøker jeg arbeider med, og hvor begge er ganske omfattende prosjekter. Men det å kaste hele manuskripter, det forekommer som sagt ikke. Som du skjønner har jeg bunker som fjell hvis jeg samler alt sammen.Det ser kanskje ikke så ille ut her, men hvis du kommer nær nok, ser du stablene. Og de hvite eskene er stappfulle, fikk så vidt på lokket. Jeg sender for øvrig varme tanker til en bok jeg har lest om rydding, selv om det gjaldt mer generell rydding, og det er "Rotekoppens ryddebok" - Få ting på plass, og kvitt deg med resten." av Rita Emmett. Det er et godt boktips til generell ryddeinspirasjon. Du finner den i hvertfall hos Bokkilden. Det ser dessverre ikke ut som Bokklubben  har den norske utgaven lenger, kanskje ikke så rart når jeg anbefaler den til alle jeg møter :-) Men den engelske versjonen er sikkert god, den også.
Forrige gang jeg hadde bursdag fikk jeg faktisk en fem-pakkers-stabel med hvite ark i gave. Helt klart fra noen som kjenner meg godt og er veldig informert om mitt skribentliv! Kanskje du til og med kjenner deg igjen i stablene av papir? Kanskje du har stabler selv også, enten det er hjemme eller på jobben?Endelig har jeg fått samlet og arkivert halvparten av manusbunkene i et skap. Det gjenstår å merke noen av eskene med navn og få plass til de resterende eskene og bunkene. På bildet har jeg sladdet navnet på bokprosjektet. Her kan du se et bilde av det nye manuskriptarkivet mitt. Og jeg velger å tro at manuskriptene mine og hovedpersonene mine trives i sitt nye hjem arkivskapet. Mens de venter.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette


---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

søndag 11. august 2013

For personlig blogg?

Jeg har forsøkt å tenke ut litt mer om hva jeg vil med bloggen min, mål og mening.

Jeg har med vilje tatt med noen poster som er litt "lettere kost" også, ikke bare dype og seriøse ting. Jeg hadde nettopp en post om bokryggpoesi, ettersom jeg tenkte at det var noe litt "annet" og ville løse opp litt.


Sånn som det ser ut, er det en del folk innom og titter, men det virker som de ikke helt tør å bli følgere av en blogg som blant annet handler om helse. Hvorfor ikke, egentlig? Blir det for personlig for deg?


Jeg tar gjerne i mot synspunkter eller gode råd!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen
 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

lørdag 10. august 2013

Litt bokryggpoesi?

Jeg hører folk snakke om bokryggpoesi, og tenkte at det skal jeg jammen prøve på selv også. Så jeg gikk på jakt i bokhyllene mine, for å forsøke å sette sammen en god historie og samtidig få litt inspirasjon til skriving generelt. Sånn ble resultatet ;

















Om å skrive - Mot til å skrive - Gjør det du egentlig ikke tør - Skrivestadier - Kunsten å skrive godt - Fra tanke til handling - Etterpå.


Alle bøkene her handler jo ikke om skriving, jeg valgte de titlene som passet til det jeg ville ha frem. Etter hvert fant jeg ut at her bør jeg vel stokke om litt på rekkefølgen, vel?


Altså; Vi flytter "Fra tanke til handling" litt oppover i bunken, og når vi først har bestemt oss for å skrive og satt ideen ut i livet, ja da kan vi begynne å tenke på fremgangsmåte og måten vi skriver på, i større grad enn til å begynne med.

"Etterpå"-boken er tatt med fordi det under skriving kan være greit å ha i bakhodet at det kommer en tid etter bokutgivelsen også.
Man skal helst være fornøyd etter at boken er utgitt også, det stopper ikke, som mange tror, i det boken er utgitt!

Etter omplassering av bøker, ser det ut som vist til høyre her.


Til slutt må jeg bare tilføye at jeg forsøkte å legge ut lenker til alle bøkene, men det var noen av dem jeg ikke fant, i allefall ikke hos Bokklubben.





torsdag 8. august 2013

Å blogge for egen bok.

Jeg har av og til hørt folk si, at det beste stedet å promotere en bok, er på en blogg. Det var før jeg begynte å blogge selv. Jeg hadde Twitter, egen Facebook-side til skriveprosjekter og andre sosiale medier i tillegg til eget nettområde på nettsiden til skribentforeningen ULFF, men en blogg hadde jeg ikke.

En av dem jeg har våget å vise små deler fra manuset mitt til, var ganske klar; "Start en blogg!" Og jeg tenkte, kan en blogg gjøre så mye forskjell da? Det er jo bok jeg vil skrive! Men jeg har begynt å se poenget. Og jeg er veldig glad for det gode rådet jeg fikk. Tusen takk til den det gjelder!

Hvis du som ikke kjenner meg fra før har lyst til å titte på listen over hva som har vært skrevet om meg i media samt publiserte arbeider, kan jeg anbefale undersiden Omtale i media. Der vil du finne både intervjuer, utgivelser og medvirkning i antologier, samt publisering på internett.

Akkurat nå forsøker jeg meg på å lage noen nye presentasjonssider her på bloggen min. Du finner dem som knapper under tittelen. På tide det nå, som jeg har kommet godt i gang med selve bloggingen.

Jeg har lest bloggbøker og tittet litt rundt på noen andre blogger. Det jeg nok synes er vanskeligst med bloggskriving, er å slippe seg løs og skrive om ting som egentlig er litt  vel personlige, nesten en smule private. Men tenk på boken min, da! Der er jeg i hvertfall personlig! Hjelp.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

onsdag 7. august 2013

Drømmen om hesteturene.

Manusutdrag, av Gro Jeanette Nilsen.
Utdrag fra et manus.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)
Jeg har i et tidligere innlegg fortalt deg om fantastisk flotte rideferier med Hemsedal Hestesenter, som jeg deltok på i mange år da jeg var lettere til beins. Her ser du en tekst jeg har skrevet som også tar opp temaet. Det er vel nesten åtte år siden dette ble skrevet altså, så det er en del ting rundt som ikke stemmer lenger. Og jeg er redd kvaliteten på dette innlegget ikke er så god. Men vil du lese, så skal du få lov.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


tirsdag 6. august 2013

Manusutdrag om dagbokskriving.

Manusutdrag om dagbokskriving, Gro Jeanette Nilsen.
Manusutdrag om dagbokskriving.
Du har allerede fått lese et veldig tidlig utdrag; Min bok er lastet med, fra bokmanuset mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom. Det vil nok komme mer om manusskriving senere også. Utdraget er hentet fra litt senere i manuskriptet, her om tilbakeblikk på utvikling innen dagbokskriving i ungdomstiden.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


mandag 5. august 2013

Bak kulissene.

Etter koselig familietreff  lørdag i forbindelse med en bursdag i nær familie, er jeg nå på plass igjen. Og nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg litt mer om hvordan jeg driver frem bokprosjektet mitt, utover "bare" det å skrive. Som selvfølgelig slett ikke er noe bare! Jeg har tidligere fortalt at jeg arbeider med, eller rettere sagt forsøker å avslutte et større bokprosjekt om min oppvekst med alvorlig blødersykdom. Men det er vanvittig mange detaljer her som må på plass. At boken er ganske ferdigskrevet, betyr jo ikke at den er utgitt! Det er for det første opptil flere forlag som sitter på gjerdet, som har sett på prosjektet, men er ærlige på at de ikke tør satse, som jeg tidligere har fortalt om på bloggen. Hvis de gjerne vil gå glipp av muligheten, så får det nesten være deres sak. Heldigvis fins det ikke bare et forlag!
I tillegg er det å skrive bok omfattende på den måten at en må passe på at detaljer stemmer. For eksempel, hvis jeg nevner noe om stedet jeg bor (bare for å ta et helt uavhengig, men konkret eksempel), må jeg passe på at hver minste detalj om hjemstedet stemmer med det som er riktig. Hvis jeg nevner personer der deres virkelige navn skal være med, må jeg passe på at jeg skriver det riktig, og omtaler dem på rett måte. Hvis jeg omtaler personer der jeg (eller eventuelt den det gjelder) har valgt at personen skal ha et alias, altså et fiktivt navn, må jeg huske dette, og passe på å være konsekvent gjennom hele boken, og ved eventuelle senere omtaler etc. Dette er jammen litt av et sirkus :-)
Resultatet er at jeg har lister over både det ene og det andre. Jeg har lister over hvem jeg har tatt kontakt med, hvem jeg bør ta kontakt med, og hvem jeg har prøvd å ta kontakt med men som ikke svarte og som jeg må kontakte igjen, hvem jeg har gitt et hint men ikke fortalt alt sammen... og så videre. Jeg har også lister over hvilke forlag jeg har tatt kontakt med, hvem som virket positive og ga gode tilbakemeldinger, og hvem som overhodet ikke var interessert. Det i seg selv var en ganske omfattende men lærerik jobb, og har kostet meg mange turer til forlag for å levere manus selv, eventuelt porto når manus måtte sendes i posten og så videre. det er altså ikke bare selve bokskrivingen dette står på! Det krever en god del egeninnsats, og som det går frem av tidligere blogginnlegg har jeg også en del mindre gode dager, og de kan ikke brukes til å besøke forlag.
Dette personlige bokprosjektet har vært med meg i noen år nå, og i noen av dem var det "superhemmelig", det var nesten ingen som kjente til det, noen fikk greie på det "under tvil", andre ved tilfeldigheter eller forsnakkelser. Jeg ville jo gjerne se at det virkelig ble et ordentlig prosjekt før jeg begynte å fortelle folk om det, må vite! I tillegg måtte jeg jobbe temmelig mye med meg selv, finne ut om dette virkelig var noe jeg ville og kunne gjøre, se hvilke overraskelser og hindringer jeg kunne møte underveis og så videre. Det er jo ikke noe vits i å skryte på seg et prosjekt som ikke engang er halvveis ferdigskrevet!
På grunn av dette valgte jeg å gå litt stille i dørene, og ikke prate for høyt om bokprosjektet mitt. Som blant annet førte til at jeg holdt litt avstand til mennesker rundt meg som hadde innsyn nok til å kunne forstyrre, forsinke eller på en eller annen måte påvirke prosjektet. Det beklager jeg, men jeg har vært nødt til å skjerme prosjektet mitt. Jeg vet om enkelte som mener jeg har gått alt for stille i dørene, men ok, de om det. Dette er til syvende og sist mitt prosjekt.
Da må jeg nesten avslutte for kvelden, men det kommer mer :-) Vi høres vel?! Du må gjerne følge bloggen min, og du finner meg også på andre sosiale medier.

fredag 2. august 2013

Rosa shopping!

Rosa kontorutstyr må
man ha!
I dag har jeg vært på rosa shopping - Ja, helt sant! Jeg gikk inn i bokhandelen på Manglerud for å kjøpe en - jeg gjentar - en eneste forhåndsbestemt ting. Så kom jeg ut igjen da, med ørten mapper og annet kontorutstyr. Og har selvsagt bruk for alt sammen. Det er ikke min feil at det var salg vel! Dessuten er jeg jo skribent og litt av en samler. De som kjenner meg godt, vet jo at hos meg kan man bli utsatt for frittgående papirbunker med manuskripter og andre ting.

Og du, jeg tør nesten ikke si det, men alle mappene var knall rosa! Helt ærlig, når jeg først trenger en mappe, kan den da like godt være fin å se på! Jeg blir ofte glad av glade farger. Noe som lyser opp rundt meg, noe fint å se på. Hvis du har en dårlig dag fra før, kan dette faktisk være med på å lyse litt opp i tilværelsen. Det er selvsagt ikke alltid det er like virkningsfullt men farger kan ha mye å si når det gjelder påvirkning av humør. Man trenger litt farger i hverdagen. Gjerne i dobbel betydning.

Etter mappefangsten avrundet jeg det hele med en kaffelatte på kafe' på Manglerud Senter.

Hvilken farge ville du valgt? På mappene altså, ikke på kaffen :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

torsdag 1. august 2013

Novelle utgitt i bok: En annen jul.


Utdrag fra novellen "En annen jul" av Gro Jeanette Nilsen, i juleantologien Desember.
Utdrag fra min novelle En annen jul, i
juleantologien Desember.
Julekalenderen henger over det lille nattbordet. Det kjennes trygt, siden hun er helt alene og ikke helt bra.

Eller, hun er ikke alene, men det føles sånn, siden ikke mamma og pappa er her og kan si natta. Det er mørkt i rommet og gardinene er trykket for.


- Her på sykehuset er det andre lyder enn hjemme. Marte lytter i mørket.