fredag 31. oktober 2014

Fikk god tid til å tenke.

Da jeg var ufrivillig fange i offline's makt en hel uke som jeg fortalte i et tidligere innlegg, fikk jeg god tid til å tenke. Ja, for man kan faktisk tenke uten internett også. Jeg hadde jo fremdeles PC og blant annet Word, hvor jeg lagde noen utkast til fremtidige innlegg til bloggen.

Problemet er bare at når jeg leser de blogginnleggene nå etterpå, er de liksom ikke så viktige lenger. De handlet om hva jeg har drevet med den uken offline-tilværelsen varte, hvor mange ganger jeg hadde snakket med nettleverandøren per dag, og så videre. I det store og hele blir det litt uinteressant på bloggen min, i allefall nå, etter at ting er i orden igjen. Men ja, jeg kan godt si at jeg var litt frustrert, det er ingen hemmelighet.

Ute av fokus, eller veldig fokusert?

Ja da, ja da. Jeg vet jeg kan være veldig distre’. Innimellom. Eller hele tiden. Alt ettersom. Ofte når jeg skal gjøre ting, for eksempel noe så vanlig som å gå i butikken, besøke kjøpesenter eller ellers forflytte meg fra A til B, kan jeg ofte virke litt distre’. Kanskje er jeg det også.

Jeg har perioder der jeg jobber så intenst med manus at jeg planlegger tekster hele tiden, tenker manus og redigering bestandig, på den måten at en tur ut oppleves som et friminutt, og jeg er fullt fokusert på at jeg skal inn og skrive igjen.  Når jeg henter posten, skal ut med søpla, handle eller andre praktiske ting. Jeg er selvsagt ute av den boblen når jeg kjører bil, da har jeg fullt fokus på det! Men når jeg kommer til bestemmelsesstedet og vet hvor jeg skal gå, kan jeg falle litt i manustanker igjen.

torsdag 30. oktober 2014

Endelig tilbake på internett - takk for din tålmodighet!

Så var jeg tilbake på bloggen og i internetts store verden igjen, etter å ha tilbrakt en hel uke frakoplet! Det var jo litt dumt da, jeg hadde masse jeg skulle gjort i forhold til skribentforeningen ULFF, men også i forhold til andre ting på nett, og spesielt med bloggen min! Takk for din tålmodighet!

Dette har på mange måter vært en litt slitsom uke med mange telefonsamtaler med internettleverandøren. Først hadde jeg generelt PC-trøbbel (uken før), og veldig mye av det ble fikset veldig bra! Men så ble jeg altså uten internett, og det var ikke moro, når man har livet sitt bokstavelig talt på nett!

lørdag 25. oktober 2014

Uten Internett for øyeblikket...

Jeg har for tiden ikke Internett, pga. Oppgradering, som det heter. Oppgraderingen gikk ikke så bra, ettersom nettet forsvant fullstendig. Fredag morgen fikk jeg vite at leverandøren hadde funnet feilen. Siste nytt er at alt skal være i orden i løpet av onsdag. Du finner kanskje noe annet å lese på bloggen min i mellomtiden?

torsdag 23. oktober 2014

Takk for bloggkommentarer, men...

Jeg har i løpet av de siste dagene slettet mange kommentarer under flere av blogginnleggene mine. Det liker jeg dårlig, for som blogger vil jeg jo gjerne ha kommentarer på det jeg skriver på bloggen! Jeg har fått noen veldig hyggelige kommentarer i det siste, men som sagt også flere jeg har slettet. Og muligheten til å kommentere anonymt, den er nå borte. Som jeg kommenterte til en bloggvenninne her inne, synes jeg det er veldig trist at noen skal ødelegge for alle de andre.

tirsdag 21. oktober 2014

Jeg skriver om å skrive.

Bloggurat sier i dag at bloggen min tar 1. plass i kategorien skriving, og 30. plass i kategorien helse! Det synes jeg er kjempebra, ettersom temaet helse er kjempedigert, og jeg stort sett bare konsentrerer meg om en liten del av det.

Og ja, jeg skriver om å skrive. Det er jo det jeg gjør. Egentlig. Jo da, jeg skriver om sykdommen min også. Men egentlig skriver jeg om å skrive. Om sykdommen.
Som jeg nevnte sist er det mye jeg har lyst til å fortelle om på bloggen, men jeg tenker meg om to ganger eller pakker ting litt inn, fordi det blir så veldig offentlig. Skjønner? Det tror jeg at du gjør.

søndag 19. oktober 2014

Litt småskummelt å omtale andre...

Jeg prøver å være litt forsiktig hvis jeg skal nevne andre mennesker på bloggen, og forsøker også å ikke nevne navn eller lenke direkte til noe veldig avslørende dersom den som er omtalt ikke er varslet på forhånd. Det er jo ikke alltid det fungerer da. Jeg har flere ganger omtalt gamle skolesaker eller leger og sykehus uten å si fra. Men da er det ikke alltid jeg har vært så konkret, eller bare omtalt ting i forbifarten. Og det må jo kunne gå an å nevne offentlige bygninger som sykehus og skoler uten å klarere dette på forhånd.

Det gikk jo ganske greit da, med den mediesaken innenfor bløderbehandling som jeg omtalte nå sist. I og med at jeg fikk tak i den det gjaldt og det i tillegg allerede var offentliggjort, kunne jeg lenke litt mer direkte. Det er alltid litt greiere egentlig, og slippe å måtte gå forsiktig rundt grøten.

lørdag 18. oktober 2014

Flere som har uflaks med operasjoner, ser jeg...

Jeg leser på TV2.no om en sak som høres ganske kjent ut. Altså, alt er ikke helt likt mitt tilfelle, men det er ikke mye om å gjøre. OG ikke minst, sykdommen er den samme som det som hendte meg.

fredag 17. oktober 2014

Minne om en av de som reddet skoletiden.

Bloggeren Christine Otterstad, som jeg fortalte om i innlegget mitt Bloggkurs med Otters, skriver i sitt blogginnlegg Den ene om den ene læreren som huskes resten av livet. Jeg kjenner meg veldig igjen, og inspireres til å dra det videre inn på min egen blogg, selv om det kun er en del av innlegget til Otters jeg henviser til akkurat nå.

Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.

onsdag 15. oktober 2014

Veldig personlig forhold til egen skribentforening - helt naturlig!

Hvordan har du det? Bare bra, håper jeg? Her går det fint i dag. Det ble litt jobbing på tampen i går, måtte få skrevet et jubileumsinnlegg på ULFF-blogger ettersom ULFF fyller hele tretten år i dag. Det er jo ikke noe rundt tall, men det er et nytt tall. Og slikt er stort! Kom ikke å fortell meg at ULFF bare er en forening. Alt ved ULFF er personlig for meg. Det skulle jo bare mangle også. Jeg tror det er lettere å være engasjert i noe man har et personlig forhold til, det er vel helt naturlig.

Denne dagen har alltid vært veldig tankevekkende, og det har aldri vært noen selvfølge at foreningen ville bli så gammel. Det tar mye tid og krefter å sette i gang med aktiviteter, ikke minst når man ofte har skrantende helse. Hemmeligheten er jo at en del ting kan jeg arbeide med når jeg er i form til det. Men selvsagt må medlemstreff i Oslo og liknende planlegges i forkant. Men det er gøy å ha rundet så mange år, selvsagt er det det. Det føles nesten som jeg har bursdag selv også!

mandag 13. oktober 2014

Rosa nabogleder.

Rosa nabogleder!En nabodame var innom meg med denne flotte rosa buketten i dag. Anledningen var at jeg hadde tatt inn avisene som hopet seg opp utenfor hos henne, da hun selv lå på sykehuset. Men det skulle da bare mangle!

Jeg skjønte jo at det måtte være et eller annet når hun så tydelig ikke var hjemme og jeg ikke hadde hørt noe, og tok da gjerne inn avisene! Selv tok hun vare på kjøkkenradioen min en gang for noen år siden. Det ble litt hektisk den gangen jeg skulle reise på CatoSenteret til opptrening etter en operasjon.

søndag 12. oktober 2014

Koselig middag med familien.

Gro Jeanette.
I ettermiddag og kveld har jeg vært ute og spist med familien.
Det var en middag som har vært planlagt lenge, men vi har liksom ikke funnet noen passende dag før nå, blant annet på grunn av helsehensyn, men også det at flere av oss er opptatt med ting på hver vår kant.


Det regnet i natt og i dag morges, og jeg tenkte mitt, men det ble faktisk en veldig fin høstkveld. Solen tittet frem, og vi så ikke noe mer til regnværet.


Fordi jeg blir fort sliten må jeg tilpasse ting litt. Derfor tok jeg meg en liten hvil før jeg dro, og det tror jeg var lurt. Da orker man jo så mye mer etterpå!
Jeg satt på med min søster og hennes familie utover. Veldig hyggelig det! 

lørdag 11. oktober 2014

Fotohobby med forbedringsmuligheter...

Noen ganger blir man hengende litt etter i det man hadde tenkt å gjøre. Her om dagen tenkte jeg at jeg er ajour med både bloggen, bokmanus og en del annet på det personlige området. Men hei, vent litt - Fotoalbumet!! Det har jeg helt glemt. Jeg er flink til å legge ut bilder på nett, til bruk i sosiale medier og på bloggen der det passer, men fotoalbum mitt offline, det går det ikke alltid like bra med. Så nå har jeg sittet der da. Gått igjennom bilder, funnet ut hvor langt jeg var kommet, hva som var klart til innliming, hva som måtte printes ut, ja du skjønner tegninga.

torsdag 9. oktober 2014

De store kontrastene i livet mitt.

Ja, det er gøy når det skjer noe på den litterære fronten, som jeg fortalte om i blogginnlegget Diktboken kommer 1. november. Men som du som har fulgt bloggen min en stund nå vet, har det opp gjennom livet ofte vært små og store helsemessige helveter hos meg i form av indre blødninger og medfølgende smerter og vanskeligheter. Derfor blir oppturene rent litterært et så utrolig stort plaster på såret. Men som sagt er det kun et par av diktene som er skrevet av meg i den boken som ble nevnt nå, altså. Bare så ingen misforstår.

Midt oppi medisinering og sykdomstematikk er det så fint at det kan skje noe hyggelig også, og at ikke alt er nødt til å handle om sykdom.
Jeg vet at jeg faktisk ber litt om det selv altså, i og med at jeg blogger om sykdommen og skriver bok om livet mitt, men jeg tror du skjønner hva jeg mener likevel.

onsdag 8. oktober 2014

Hyllest den som hyllest bør!

Det jeg skal fortelle deg nå har jeg vært litt usikker på om jeg faktisk kan fortelle, fordi det omhandler personer som ikke har godkjent at dette temaet blir omtalt på bloggen min. Men vedkommende vet om bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom , om bloggen osv., så det burde gå greit...? Pluss at hovedpoenget her er offentliggjort i media, dette er jo bare mine kommentarer. Jeg tenker vi alle overlever at jeg blogger om dette.

tirsdag 7. oktober 2014

Boken med diktene mine utgis snart!

Noen av diktene mine utgis i boken Livsglede!
Noen av diktene mine utgis
i boken Livsglede!
Jeg har tidligere fortalt litt kryptisk om boken der noen av diktene mine er antatt og blir publisert, blant annet i innlegget Snart diktbok?


Nå får jeg lov til å sladre litt mer! Redaktøren for boken er Lise Askvik, som du sikkert kjenner fra radiokanal P4, og også i hennes rolle som "Megge" der :-)

Ikke alltid lett å vite hva man kan si på bloggen.

Jeg sitter egentlig her i kveld og har laget ferdig et blogginnlegg, men det er litt vrient å vite om det er godt nok til å legges ut på bloggen. Det har å gjøre med at jeg har omtalt personer som jeg ikke helt vet om dette er i orden for. Jeg vil jo ikke skrive noe som ikke er "greit" for de det gjelder.

mandag 6. oktober 2014

Ikke skylde på dårlig stedsans?

Uff da. Nå kan man ikke skylde på stedsansen mer heller, nå da. Jeg henviser her selvsagt til dette nyeste nye innen forskning Norsk ektepar fikk nobelprisen innen medisin omtalt for eksempel i Dagbladet (se lenken over), eller artikkelen  på forskning.no her; Du har minst fire stedsanser.

Dette var jo litt interessant sak, veldig bra! Men du, jeg tror jeg skylder på stedsansen min likevel, jeg. Den har blitt bedre med årene altså, ettersom jeg ble nødt til å finne frem etter at jeg begynte å kjøre bil selv, eller hvis jeg skal navigere meg frem til fots inne i Oslo sentrum. Ikke det at jeg går så mye, for det har jeg jo ofte ikke mulighet til. Men noen ganger må man jo finne frem dit man skal.

Et eksempel er at jeg kunne faktisk til å begynne med også rote meg litt bort inne på det nåværende Rikshospitalet også, jeg! Dette fordi jeg syntes det var så stort og med så mange korridorer. Jeg nevnte forresten noe om det i et dikt for en del år siden, der jeg nevnte noe om korridorer som oppfører seg som fremmede fjorder, hehe.

fredag 3. oktober 2014

Alle vet, men ingen har lest...

Da er jeg visst tilbake til normalen igjen, etter møtet med de to flotte forfatterne jeg nevnte sist :-)


Jeg har hatt noen referater å skrive som du kanskje skjønner, ettersom både min egen
blogg skulle ha et, men også nettsiden til ULFF
og ULFF-blogger, ettersom jeg var på forfatterforedraget sammen med skribentforeningen. Men nå er jeg i mål med akkurat det, og har startet på neste prosjekt, som har litt mer med fokusert mot bokprosjektet mitt. Som du sikkert så her tidligere, skrev jeg en oppfordring til folk om å kommentere på bloggen min for å forsøke å støtte meg moralsk på et konkret innlegg. Det er et av de aller mest leste innleggene for tiden, men det er ingen som har kommentert der enda i allefall. Jeg føler meg av og til litt som Se og Hør; Alle vet hva som skjer, men ingen innrømmer at de leser. Hm...

Jeg har lenge hatt planer om å ta kontakt med noen som er relevante for prosjektet mitt. For informasjonens skyld, og ev. sjekke faktaopplysninger. Det er dette jeg har holdt på med nå i kveld. Jeg hadde begynt å forberede det for lenge siden, men ble usikker og lot det ligge en stund. Nå har jeg gått igjennom den delen av prosjektet enda en gang, men tror jeg venter til i morgen med å sende det fra meg. Synes det virker litt dumt å sende fra seg prosjektmail midt på natten, liksom :-)

torsdag 2. oktober 2014

Flott forfatterforedrag av Ragde og Lindell!

Flott forfatterforedrag av Lindell og Ragde.
Flott forfatterforedrag av Unni Lindell og
Anne B. Ragde. Her ved boksignering.
Det ble en veldig fin kveld på Litteraturhusets forfatteraften, med foredrag av Unni Lindell og Anne B. Ragde. Jeg dro dit sammen med styret i ULFF, så vi var tre stk. fra oss. Veldig flott foredrag, og hyggelig å få kjøpt rødvin i baren! Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg skulle dit. Jeg var ikke helt i form egentlig, men det kom seg heldigvis betraktelig utover kvelden, i og med at medisiner var tatt et par timer tidligere. Det var faktisk veldig godt å komme seg ut og tenke på noe annet!Jeg kjøpte en bok av Anne B. Ragde, hennes nyeste roman "Jeg har et teppe i tusen farger". Har hørt at den skal være god. Jeg fikk den også signert! Jeg hadde også tatt med meg en litt eldre bok hjemmefra, skrevet av Unni Lindell. Hadde hørt rykter om at man kanskje kunne prøve å få en bok signert selv om man ikke handlet. Synes selv det er litt på kanten, men...

onsdag 1. oktober 2014

Å få utgitt bok om sjelden sykdom er ingen enkel sak.


Lille Gro Jeanette måtte ikke slå seg. Foto: Privat, kopiering ikke tillatt.)
Viktig med hjelm på hodet når man skal
bevege seg fritt! Gro Jeanette Nilsen.
(Foto: Privat, kopiering ikke tillatt.)
Min største drøm er fremdeles å få det ferdige bokmanuskriptet mitt på 200 sider om min litt spesielle oppvekst og sykdomshistorie utgitt. Flere forlag liker historien min og sier at jeg skriver godt, men tør ikke utgi boken. De innbiller seg at ingen vil komme til å lese den fordi sykdommen er så sjelden. Er du enig med dem? Har du noen kommentar til dem? Eller til meg? Vil du se boken min i bokhyllene?

Jeg har ikke fortalt så mye på bloggen om min første år. Nesten ingenting, faktisk. Noe om skoletid ja, men ikke noe fra da jeg var enda yngre. Grunnen har du imidlertid fått vite.