Bokanmeldelse: Farvel Rune.

Forfatter: Marit Kaldhol, illustratør: Wenche Øyen,
Utgitt 1986 på Det Norske Samlaget.

Farvel Rune må være en av de beste barnebøkene jeg har lest. Bestevennene Rune og Sara går til dammen for å leke. Rune drukner, og det er Sara som finner ham. Sara blir fryktelig redd når hun får se Rune som ligger i vannet, og løper hjem det forteste hun kan. Når hun får vite at Rune er død, forstår hun først ikke hva det vil si. Etter hvert går det opp for henne at hun aldri skal få leke med ham mer. Vi får oppleve Saras sjokk og smerte på en så levende måte  i ord og bilder, det er som det skulle hendt oss selv.

Boken gir er en glimrende anledning til å fortelle barn om døden, og de kan også lære mye om vennskap. Det kan du også. Om vennskap som ikke forsvinner, selv etter at den ene av partene blir borte. Boken sier mye om det å akseptere at en selv må leve videre selv om vennen er borte.

Hvis du er interessert i bokas tema eller den kunstneriske utformingen og oppbyggingen – les den!

- Gro Jeanette Nilsen

PS: Jeg har også skrevet en lengre artikkel om denne boken, les gjerne artikkelen Som gjennom tårer.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gjort funn i kjøkkenskapet - passer godt til kaffen :-)

Gjett hva jeg fant lengst innerst i kjøkkenskapet! Min gamle ULFF-kopp! På den ene siden er navnet til ULFF og vår gamle logo malt på. Når jeg snur koppen rundt, står det Gro Jeanette.

Koppen er malt av en gammel venninne som tidligere var et styremedlem hos oss, året er nok ca. 2003. Hadde nesten glemt den koppen jeg. Det er jo derfor den har holdt seg fin også, ettersom den ikke har vært så mye brukt. Da den var helt ny tror jeg den sto mest til pynt i vinduskarmen!

Nå fikk jeg arbeidsinspirasjon med en gang! Utrolig flott sommervær på verandaen i dag, derfor kaffe og utekontor! Vi skriver 27. august, og det er  nesten for varmt til å sitte der! Håper at du også har en fin dag :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Intervjuet av Dagbladet om skribentforening.

Kjære leser!

Tenkte bare jeg skulle vise deg en litt eldre sak. Jeg ble intervjuet av Dagbladet, 07. oktober  2006. Temaet var skribentforeningen Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF). 

Litt bokryggpoesi?

Jeg hører folk snakke om bokryggpoesi, og tenkte at det skal jeg jammen prøve på selv også. Så jeg gikk på jakt i bokhyllene mine, for å forsøke å sette sammen en god historie og samtidig få litt inspirasjon til skriving generelt. Sånn ble resultatet ;

Om å skrive - Mot til å skrive - Gjør det du egentlig ikke tør - Skrivestadier - Kunsten å skrive godt - Fra tanke til handling - Etterpå.


Alle bøkene her handler jo ikke om skriving, jeg valgte de titlene som passet til det jeg ville ha frem. Etter hvert fant jeg ut at her bør jeg vel stokke om litt på rekkefølgen, vel?

Altså; Vi flytter "Fra tanke til handling" litt oppover i bunken, og når vi først har bestemt oss for å skrive og satt ideen ut i livet, ja da kan vi begynne å tenke på fremgangsmåte og måten vi skriver på, i større grad enn til å begynne med.

"Etterpå"-boken er tatt med fordi det under skriving kan være greit å ha i bakhodet at det kommer en tid etter bokutgivelsen også.

Man skal helst være fornøyd etter at boken er utgitt også, det stopper ikke, som mange tror, i det boken er utgitt!

Etter omplassering av bøker, ser det ut som vist til høyre her.


Til slutt må jeg bare tilføye at jeg forsøkte å legge ut lenker til alle bøkene, men det var noen av dem jeg ikke fant, i allefall ikke hos Bokklubben.

Å blogge for egen bok.

Jeg har av og til hørt folk si, at det beste stedet å promotere en bok, er på en blogg. Det var før jeg begynte å blogge selv. Jeg hadde Twitter, egen Facebook-side til skriveprosjekter og andre sosiale medier i tillegg til eget nettområde på nettsiden til skribentforeningen ULFF, men en blogg hadde jeg ikke.

En av dem jeg har våget å vise små deler fra manuset mitt til, var ganske klar; "Start en blogg!" Og jeg tenkte, kan en blogg gjøre så mye forskjell da? Det er jo bok jeg vil skrive! Men jeg har begynt å se poenget. Og jeg er veldig glad for det gode rådet jeg fikk. Tusen takk til den det gjelder!

Hvis du som ikke kjenner meg fra før har lyst til å titte på listen over hva som har vært skrevet om meg i media samt publiserte arbeider, kan jeg anbefale undersiden Omtale i media. Der vil du finne både intervjuer, utgivelser og medvirkning i antologier, samt publisering på internett.

Akkurat nå forsøker jeg meg på å lage noen nye presentasjonssider her på bloggen min. Du finner dem som knapper under tittelen. På tide det nå, som jeg har kommet godt i gang med selve bloggingen.

Jeg har lest bloggbøker og tittet litt rundt på noen andre blogger. Det jeg nok synes er vanskeligst med bloggskriving, er å slippe seg løs og skrive om ting som egentlig er litt  vel personlige, nesten en smule private. Men tenk på boken min, da! Der er jeg i hvertfall personlig! Hjelp.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Brevvekslet med Anne Cath. Vestly i mange år.

Koselig med personlig hilsen
fra Anne-Cath. Vestly.

Det hele startet med at jeg skulle skrive et særemne i norsk på Rosenvilde videregående skole i 1988, og valgte barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly som tema. Som barn hadde jeg lest det aller meste hun hadde skrevet, så hun var et naturlig valg. Jeg tok derfor kontakt, for å høre om hun hadde noe informasjon og kanskje et bilde å sende meg?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor bunke med papirer i posten, deriblant informasjon om forfatterskapet, bøkene og flere bilder i tillegg til et brev. Her ville jeg få litt å drive med fremover! Et av mine prosjekter var selvsagt å sende et brev tilbake og takke for alt sammen.

Sommerferie i Nord-Norge.

En sommerdag i juli, nærmere bestemt den 11. dagen, er alt klart for ferietur til Nord-Norge, for å besøke landstedet til nær familie. Sist jeg var der, var sommeren for to år siden, og nå er det på tide å komme tilbake en tur!

Min rosa koffert er reiseklar, og det er også den rosa kjølebagen, som tar vare på medisinene mine på turen. Jeg liker kjølebager som har akkurat den størrelsen jeg trenger, den rommer to medisinpakker og to kjøleelementer på denne turen. Det skulle være nok til de fem dagene jeg er borte, ettersom jeg i tillegg tar medisin den morgenen jeg skal reise.

Min bok er lastet med...

Manusutdrag.

I et tidligere innlegg sa jeg litt om hvilken spesiell følelse det er å besøke et forlag for å levere manus. Men hva med innholdet? Kan jeg stå for innholdet i min egen bok?  Jeg kan ikke ta for meg så mye av boken her, det meste av innholdet bør jeg nesten skjerme, for at det skal være noe poeng å utgi den! Men litt kan du jo få ta en titt på. Her et lite utdrag;

I dette utdraget er jeg kommet inn på et tema jeg kjenner godt. For å gjøre det litt mer krevende å lese teksten, har jeg lagt et ordtellingsbilde over - hvor du ser statistikken for manuskriptet mitt:-)

Som du kanskje har forstått er dette et manus jeg har vært veldig tilbakeholden med å fortelle om, av flere grunner. Jeg ville gjerne det skulle være min bok, uten for mye påvirkning fra andre, som kanskje ville mene at jeg burde ta med det ene eller det andre. Jeg har også skrevet om mye som jeg senere har valgt å slette fra manuskriptet, etter mange runder i tenkeboksen. Jeg har i det siste bladd mye i gamle papirer. Kildehåndtering er et stort prosjekt, og dette er jeg i gang med nå. Jeg har en lang liste med navn jeg skal igjennom.



Jeg har vært usikker på hvilken vinkling jeg skulle velge i manuskriptet, og om dette var noe jeg våget å gjøre. Men nå er det mange som har gjettet dette likevel, eller fått innsyn på annen måte. Og det er til syvende og sist slett ikke sikkert jeg får utgitt boken min. Men jeg har lagt fra gitt opp, vi kan heller si at jeg er mer ivrig enn på lenge! Jeg har imidlertid lært at det er mange fallgruver i et slikt manus, det er et digert puslespill, og slett ikke bare skriving!

Som jeg også skrev om i et tidligere innlegg, får jeg overraskende gode tilbakemeldinger fra flere forlag, noen av dem sier at de liker måten jeg skriver på. Men, det er jo ikke nok, selv om det er hyggelig. Ingenting er helt avgjort mht. forlag ennå, men noen ideer har jeg. Jeg prøver å finne ut hvilken av de mulige veiene jeg skal velge å gå videre. Og jeg føler det haster å komme et lite steg videre, boken er tross alt ferdigskrevet, etter flere års arbeide. Har du et godt forslag, så kanskje jeg velger det i stedet for alternativene som står på listen min på nåværende tidspunkt?


Det er ikke noe poeng i å komme med forslag om hva jeg bør skrive om eller ikke skrive om, da manuset er så godt som ferdig. Det er selve utgivelsesfasen og den delen av jobben jeg kunne tenke meg innspill på, dersom du har noen. Hvis venner, familie eller andre nå sitter som store spørsmålstegn, må de gjerne enten kommentere offentlig på bloggen, eller ev. ta kontakt via Facebook på internmail, hvis de synes det er lettere. Men jeg vil understreke at dette er ikke så skummelt som det kanskje kan høres ut!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.

Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Leveringsklart bokmanuskript!

Leveringsklart bokmanuskript!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Det mest spennende jeg vet, er å levere manus. Jeg tuller ikke, det er ingen ting som å reise til det utvalgte forlaget for anledningen, og levere pakken med manuset mitt oppi, som jeg har arbeidet intenst med de siste årene. Intenst, og under stort press av meg selv den siste tiden, for å bli ferdig til levering.

Det er ikke fritt for at det hersker litt kaos hos meg rett før levering. Det er tross alt ikke snakk om fem sider, men 184!

Gøy å se at bloggen blir lest!

Morgenstund med bilderedigering
og kaffekoppen.
(Foto: S. Skagnes)

Jeg har tenkt mye på den posten jeg la ut i går, jeg mener fremdeles at det var litt vel vågalt. Men noen ganger må man bare ta en sjanse, er du ikke enig i det, da? Tusen takk til de av dere som kontaktet meg på mail og Facebook etter innlegget mitt. Skjønner at dere ikke ville gjøre det offentlig her. Men ellers blir jeg veldig glad for kommentarer på selve bloggen under de gjeldende blogginnleggene også!

Forlagene tør ikke å satse.

Gode tilbakemeldinger, tross alt!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til det. Men jeg synes det er litt vanskelig. Det er derfor tredje gang jeg begynner på dette innlegget. Vil helst ikke verken røpe for mye eller lage problemer for meg selv. Ikke for andre heller. Dette blogginnlegget handler om boken min. Boken. Ikke en av dem, jeg skriver jo på to bøker, men DEN boken. Den som betyr mest. Den som jeg gjerne vil ha ut nå. Helst i går.

Jeg kan faktisk ikke helt bestemme meg for om jeg skal være skuffet eller enda mer inspirert. Jeg har mottatt tilbakemeldinger på bokprosjektet mitt om det å leve med alvorlig blødersykdom, fra forlag rundt omkring, tilbakemeldinger som ofte er både hyggelige og gjerne litt mer enn "Takk for interessen". Det kommer, tro det eller ei, mange veldig gode tilbakemeldinger. Selv om svaret koker ned til "Nei takk, men takk for at vi fikk lese", så har enkelte av forlagene virkelig tatt seg tid. Flere av dem kommenterer prosjektet mitt sånn at jeg ser at manuset er lest nøye og vurdert. Som vi kan se for eksempel av dette utdraget, som et av de store forlagene skrev 4. februar i år;

Sommeravslutning, litteratur og fullmåne.

Lørdag hadde vi sommeravslutning i ULFF, og for et regnvær! Det ga ikke akkurat den store sommerferie-følelsen, nei. Men det var veldig koselig å se de andre igjen, og så utrolig tøft at et av de nye og yngste medlemmene kastet seg utpå og våget å komme! Må jo skryte litt av henne, det er jammen ikke så lett å være femten år og troppe opp på nye ting når man ikke kjenner deltakerne! Vel hadde hun mailet litt med undertegnede og fått sitt eget nettområde, men likevel. Jeg synes det var veldig godt gjort, jeg!

Leser om blogging - og tenker gjennom store bloggspørsmål.

Har lest bøker innen sosiale medier, bl.a.
"123_blogg " og "Sosiale medier".

Jeg har brukt de siste dagene på å finpusse litt på bloggstarten min, forbedre innleggene og sette meg inn i fenomenet blogg. Det, i tillegg til å tenke litt mer igjennom hva jeg vil med den, rent innholdsmessig. For å si det sånn; Jeg vet hvor jeg vil, men ikke riktig hvordan jeg skal komme meg dit.

Litterære skatter, eller "En liten gåva..."

Litterære skatter og andre ting, kan tydeligvis dukke opp der man minst venter dem! Et sted jeg bodde for en del år siden, fant jeg en stor bunke med bøker på papircontaineren utenfor blokken. Det var tydelig at romanene skulle kastes til tross for at de så helt fine ut, men vedkommende hadde nok lagt bøkene der i håp om at kanskje noen ville ha dem. Jeg forsynte meg med noen av dem, og andre naboer gjorde det samme.

En annen gang var jeg på loppemarked, og kjøpte noen billige bøker der. Den ene boken var skrevet av Unni Lindell, men det jeg ikke fant ut før jeg kom hjem, var at boken i tillegg var signert av forfatteren.

Jeg har tidligere nevnt at jeg leide en leilighet møblert av daværende "Institutt for blødere" på Vestli. Jeg skulle skifte ut en gammel reol som hadde stått der siden tidenes morgen, eller i allefall siden før jeg flyttet inn. Jeg hadde allerede bodd i leiligheten i flere år. Bak reolen fant jeg et treskilt, hvor det sto på svensk: "En liten gåva, er bettre enn et stort løfte."

Jeg har funnet mye annet rart også i tidligere år, men nå var det først og fremst de litterære skattene jeg tenkte å nevne. Her ser du treskiltet mitt. Litt dårlig foto, men jeg setter det inn likevel..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dikt: Morgenstemning.

Dette diktet skrev jeg opprinnelig i 2004. I 2009 fikk jeg det på trykk, i litteraturmagasinet Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Som du skjønner er ikke dette noen nyhet nå lenger -  jeg blar av og til litt tilbake og finner frem eldre tekster jeg har skrevet. Innimellom alt det nye :-)

Dette var den første teksten jeg fikk på trykk i akkurat dette bladet, det kom flere etter hvert, i senere utgaver. Diktet var å finne på bladets bakside. Tenker jeg like godt setter inn hele den siden, jeg.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt #utgitt 

--------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Hva skjedde med postkortene?

Postkort sendt sommerferien 2013.
Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg, vet at jeg er glad i postkort. Både i å motta, og sende selv. Og samle på. Hvis jeg er på ferie, eller i hvert fall på tur et sted jeg ikke vanligvis reiser, synes jeg også det er morsomt med andre små suvenirer. Det kan være kulepenner eller andre småting. Veldig gøy er det også å sende eller motta bilder fra arrangementer og tilstelninger jeg har vært med på, enten det er nylig eller for lenge siden. Sånt overrasker, og føles personlig. Men nå var det altså først og fremst postkortene jeg skulle skrive om. Et sommerpostkort, eller kanskje fra en høstlig ferietur eller påskeferie? I dag dukket det opp et i postkassen, et koselig, håndskrevet kort fra familiemedlemmer, fra sol og varme i Syden. Tusen takk! Det er kanskje også det som inspirerer meg litt nå.

Tusen tårer - Om hvordan diktet mitt ble brukt av bloggere på internett.

Illustrasjon til diktet Tusen tårer, av
Gro Jeanette Nilsen.

Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg litt om en spesiell opplevelse jeg hadde med et av mine dikt, som virkelig satte dette med tekstrettigheter på prøve. Da blir du kanskje enda litt bedre kjent med meg, og skjønner hvorfor jeg er så nøye med rettighetene. Som det går frem av artikkelen som jeg lenker til, ble diktet mitt "Tusen tårer" skrevet i en privat sammenheng.

Det var en gledelig overraskelse å se at diktet "Tusen tårer" som jeg skrev for mange år siden, plutselig ble så flittig brukt av mange bloggere på internett! Selv om rammen rundt handler om triste opplevelser. Det har i de fleste tilfellene vært utrolig hyggelig å se at diktet blir likt, men ikke alle er like flinke til å sette forfatters navn under diktet. Det har vært litt av en prosess å google diktet sitt og ta kontakt med bloggerne om dette. Før noen går til motangrep på meg nå, vil jeg påpeke at det er nødvendig å lese hele saken og se på bloggene, som flesteparten har gjengitt diktet uten navn. Det er jo greit å se hele saken før man mener noe om den.

Jeg har imidlertid stort sett fått veldig hyggelige tilbakemeldinger. Flere har skrevet til meg uten at jeg visste hvem de var, de har falt for diktet og ønsket å gi tilbakemelding. Sånt varmer langt inn i hjerterota, og det håper jeg de vet! Jeg har laget en samleside med eksempler på blogger og nettsider der diktet mitt "Tusen tårer" har vært trykket. Jeg må, før jeg går videre, bare presisere at samlesiden for "Tusen tårer" altså er en underside av nettområdet mitt som er tilknyttet en større nettside for skribentforeningen ULFF som jeg er leder for.

Artikkelen min Tekstrettigheter og
detektivarbeid, utgitt i bladet Stemmer.
Av Gro Jeanette Nilsen.

Noen av blogginnleggene som er gjengitt på denne Tusen tårer samlesiden, er utført på eksemplarisk vis av bloggeren, ettersom forfatternavn og tittel er ivaretatt, og diktet er gjengitt på riktig måte. Andre er ikke det. I flere tilfeller har jeg kontaktet bloggeren og fått vedkommende til å sette inn navnet mitt i ettertid, eller eventuelt fått blogginnlegget slettet fra nettet. Det beste rådet er; Spør først, så unngår du trøbbel.


Det man gir får man tilbake; I presentasjonen av denne saken, gjengir jeg blogginnleggene uten å spørre alle på forhånd. Men diktet er jo mitt, og i de fleste tilfellene har jeg vært i dialog med bloggeren. Blomsterbildet fra fontenen tok jeg i Oslo noen dager etter 22. juli 2011.Hvis noen er uenig med meg i noe, må de gjerne kontakte meg. Hvis noe skulle være uklart, eller for å få innlegg eller navn slettet. Det er en enkel sak for meg å redigere eller slette detaljer. 

Hensikten med samlesiden, er rett og slett å vise mangfoldet av bloggere og hvor mange ulike måter diktet er blitt brukt på. Noen vil kanskje reagere på at jeg legger ut disse innleggene slik jeg gjør, men da får de som sagt bare ta kontakt. Jeg vurderte også å legge ut tilbakemeldinger jeg har fått fra nettredaktører i ulike fora som jeg tok kontakt med for å få diktet slettet. De sendte klagene mine videre til bloggerne som skulle ha den. De var enige med meg alle sammen, og å legge ut de direkte mailene deres ser jeg ikke som den store hensikten her. "Den aller beste presentasjonen var helt klart..."  

Tanker om saken i ettertid

Det begynner å bli en stund siden denne saken var aktuell, så jeg måtte sette  meg litt inn i den igjen før jeg gjenga den på bloggen nå i ettertid. For meg var det en stor sak den gangen, men nå har jeg lagt den bak meg. Men det er tydeligvis viktig å mase litt om tekstrettigheter innimellom. Noen av de jeg kontaktet og klaget på var svært overrasket og ante ikke at de hadde gjort noe galt. Jeg har også skrevet en artikkel om saken, som er trykket i litteraturbladet Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Også diktet mitt er trykket i en utgave av dette bladet.

Diktet Tusen tårer, av Gro Jeanette Nilsen
ble utgitt i bladet Stemmer!

Beskrivelsen av denne saken kan kanskje være med på å tydeliggjøre for mine lesere hvorfor jeg er så nøye på dette med tekstrettigheter. Det å oppleve at internett flyter over av diktet mitt,  rett etter terrorangrepene 2011 var veldig spesielt. Men det er som sagt hyggelig at folk vil bruke det. Jeg er veldig glad for at folk liker diktet mitt. Men husk bare å like det på en ryddig måte :-)


Les gjerne mer om hva som skjer rundt diktet Tusen tårer
.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt #utgitt 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Dikt: Du er min - og andre tekster fra dyreriket.

Gro Jeanette Nilsen fikk dikt
utgitt i bok! 

Før i tiden handlet nesten all skrivingen min om dyr. Det dreide seg om noveller og dikt, det gikk for det meste i tekster om katter, undulater og hester. Det var selvfølgelig fordi jeg var veldig glad i dyr, de beriket min hverdag og gjorde meg glad! Dette ser jeg tydelig i skriveprosjektene mine når jeg blar tilbake. Skrivebordet mitt fløt over av tekster, kulepenner og blyanter. Jeg hadde også egne notisbøker hvor jeg kun førte inn diktene mine, og kalte dem "diktbok 1", "diktbok 2" og så videre.

Diktet du ser under, ble antatt i P4's dyreantologi «Firbente Fortellinger» (Redaktør: Lise Askvik), utgitt på Forlaget Lille Måne i november 2005; Diktet ble trykket som første oppslag i boka etter forordet! Det er også blitt lest opp ved en rekke anledninger på bokkafeer, bydelsdager og mer private arrangementer. Du finner antologien hos Bokklubben.