Oppdateringer og ukebladinnsamlingsvakt.

Kjære leser!

Da tror jeg at oppdateringen av bildemappene på den offentlige Facebook-siden min skal være i orden. Jeg synes jeg har romstert noe veldig der inne og lagt til og slettet bilder, samt endret og slettet noen bildemapper. Det virker ikke som det går an å lage bildemapper og legge inn bilder uten at alle følgerne får det med seg. Synes egentlig det er litt dumt, for alle justeringer er jo ikke like viktige, og jeg vil jo ikke at følgerne av siden min skal oppleve det som mas.

Og ellers? Jo da. Det går ganske greit med ryggen i dag, men det går litt opp og ned fremdeles, men håper og tror at den verste indre blødningen har gitt seg nå. I dag har det vært godt å sitte litt ute og drikke kaffe og nyte sommeren. Det skal jo komme regn, så en får nyte det når det er som i dag.

Konkurranse: Vinn juleboken Desember!

Vinn juleboken
Desember!

Nå ser jeg at bloggrullen virker igjen, og det kjennes veldig godt og befriende! Et problem mindre, liksom. Og siden jeg syntes dette var så positivt, tenkte jeg at i dag vil jeg gi bort noe til en av mine lesere, som en liten førjulshilsen. Og dessuten er det akkurat en måned til julaften!

Fra skjønnlitteratur til litteratur for skribenter.

Reparasjon av gammel bloggpost - måtte publisere om igjen...


I forrige bloggpost Lesetips, og om et forfatterforedrag jeg har vært på, refererte jeg til Linda Olssons bøker. Jeg har hatt en liten periode nå hvor jeg har lest litt, og synes det har vært god avveksling fra all skrivingen. Jeg har sittet ute i sommervarmen og kost meg! Nå har jeg lest en annen type bok; Skriv godt, av Lars Aarønæs, utgitt på J.M Stenersens forlag, 2013. Dette er jo en helt annen type bok enn den forrige jeg leste, denne putter jeg i kategorien i kategorien skribentlitteratur. Jeg synes det er godt å variere litt, hopper gjerne fra den ene til det andre lese-sjangeren, jeg! Denne skribentboken var veldig god, men også lettlest, kjempeflott! Trenger det i varmen!

Det heter seg jo at skribenter bør lese mye, og ikke bare skrive selv. Jeg har hatt noen bøker i bokhyllen som jeg lenge har hatt lyst til å lese, og da gjelder det å slå til når inspirasjonen for lesing melder seg! Bildet er ikke tatt her altså, det er et par år gammelt. God bok!

Fint vær - god bok! (Foto: Gro Jeanette Nilsen)



Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tør snart ikke åpne postkassen eller sjekke e-post mer...

Siden sist har jeg nok vært mest opptatt med ULFF og ULFF-blogger, hvor jeg har skrevet noen nye innlegg, blant annet Papirarbeid og kaffe i solen. Finværet fortsetter, og det gjør godt. Dagen i dag har gått med til å forbedrede styremøte i ULFF på Skype, veldig grei møteplass det, i grunnen!

Har ellers flere ting jeg tenkte jeg skulle få gjort, men som er utsatt noe, blant annet en bok jeg leser og som jeg tenkte å få lest ferdig etter hvert. Tittelen er Brev til en ung forfatter. Det var jo egentlig ikke meg selv jeg tenkte på, men heller det at den må da være midt i blinken for skribentnettverket. Men forlaget jeg sendte mitt eget bokmanus til for en måned siden har jeg ikke hørt noe fra. Skulle gjerne vært en flue på veggen der i gården... Tør snart ikke åpne postkassen eller sjekke e-post mer, he he...

Det er mange andre ting som skjer også. Jeg har fått vite at jeg får en ny nabo, som jeg faktisk kjenner fra før! Det vil si, jeg kjenner egentlig andre fra familien hennes enda litt bedre enn jeg kjenner henne, men likevel. Litt artig, det der. Hun har overtatt leiligheten allerede, og er i ferd med å flytte inn.

Jeg lover å skrive mer en annen dag:-)

Takk for at du følger bloggen min!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Litt om alt; Helse, litteratur og hjelpemidler.

Barndomsvenninne Karin hadde i dag en artikkel i LW magazine; 1 av 5 kvinner har mangel på jern (Magasinet er lagt ned i ettertid.). Veldig flott med artikkel, jeg er stolt av barndomsvenninnen min! Flott å følge med på artiklene til denne damen:-)

Selv har jeg skrevet bloggposten Lesetips: Brev til en ung forfatter. Tenkte jeg måtte si litt om boken jeg leser for tiden, ettersom jeg anser den som et godt eksempel på relevant litteratur for skribenter! Jeg har også fått et annet  lite oppdrag som jeg må se å få fullført og sendt fra meg. I hvertfall innen fredag, står det i kalenderen min. Selv om ingen har sagt det til meg. Jeg synes det er greit å sette noen tidsfrister for seg selv, så ting ikke flyter helt ut her.

Lesetips: Brev til en ung forfatter.

For en stund siden kjøpte jeg boken Brev til en ung forfatter. Boken er skrevet av Mario Vargas Llosa, og utgitt på Gyldendal, 2009.

Som gjennom tårer. Artikkel basert på barneboken Farvel Rune

Hvis du skal lese en barnebok, les denne. Også voksne kan lære mye av å lese så flotte bøker som i utgangspunktet er for barn, og i tillegg veldig trist. Boken er en glimrende anledning til å fortelle barn om døden, og de kan også lære mye om vennskap av denne. Det kan du også.

- Bokens forfatter: Marit Kaldhol. Illustrasjoner: Wenche Øyen.

Artikkelen er skrevet av Gro Jeanette Nilsen.

- Spesialitet: Kaldhol har skrevet både barnebøker og bøker for ungdom. Hun har et bredt spekter, og har mottatt pris for sitt forfatterskap. Øyen er kjent for sine akvareller og malerier, fra mange utstillinger. Pr. 1997 var boka blitt oversatt til tolv språk, og utgitt i flere land, blant annet i Japan, USA og Canada, noe som er sjeldent for en barnebok.
- Utgitt i 1986.

Innledning
En av de mest grusomme, men samtidig beste barnebøkene jeg har vært borti, må være ”Farvel Rune”. Jeg var visstnok seksten år gammel da den kom ut, men det var først som voksen jeg oppdaget den. Jeg hadde ikke lest boken før jeg fikk beskjed om å skrive oppgave om den på førskolelærerstudiet. Det bar av sted til biblioteket.

Mange år senere kom jeg tilfeldig over boken igjen i bokhandelen. Jeg fant den på salg, jeg greide ikke å la det være da jeg så den. Når man har skrevet oppgave om og fordypet seg i en bok, får man fort et personlig forhold til den, er min påstand. Min mening er at boken er utrolig vakker, både i tekst og bilde, det er vanskelig å legge den fra seg. Når noe kan være grusomt og vakkert samtidig, bør det si litt. Man finner seg selv sittende med en klump i halsen og våte øyne.

Jeg fant oppgaven tilfeldig igjen nå mange år senere, og tenkte å titte litt nærmere på den. Boken - ja den står selvsagt i bokhyllen. Jeg vil skrive en kombinert anmeldelse og analyse av boken, da det var analysen som ble vektlagt i min gamle oppgave. Det er derfor unektelig en del analyse i denne artikkelen, men det tåler du nok.

Tekstanalyse
Rune og Sara er bestevenner. Bokens handling starter med at de går ned til dammen for å leke, noe de vet de ikke får lov til. Rune drukner, og det er Sara som finner ham. Bokas hoveddel handler om hvordan Sara kommer seg gjennom den verste sorgen. Saras mamma trøster så godt det lar seg gjøre, og forteller henne om døden.

Vi som leser får oppleve Saras sjokk og smerte på en så levende måte at det er som det skulle hendt oss selv. Vi får være med på begravelsen, og tiden etterpå. Våren etter besøker Sara gravstedet sammen med mamma, og i mellomtiden har hun bearbeidet sorgen og begynt å forstå at Rune aldri vil komme tilbake. Boken slutter med at Sara sitter bakpå sykkelen til moren, som sykler hjem fra kirkegården.

Temaet i boken er døden, og et barns opplevelse av den på nært hold. Jeg vil si at emnet vennskap også er et tema. Et vennskap som ikke vil forsvinne, selv etter at den ene av partene blir borte. Boken sier mye om det at Sara må akseptere det å leve videre selv om Rune er borte for bestandig.

Første gang vi hører om Sara, som er bokas hovedperson, er hun ei glad og sorgløs lita jente som har en bestevenn som hun leker med hver dag. De har det bestandig fint sammen.

Sara blir fryktelig redd når hun får se Rune som ligger i vannet, og løper hjem det forteste hun kan. Hun får trøst av besta, og når hun får vite at Rune er død, forstår hun først ikke hva det vil si. Etter hvert går det opp for henne at hun aldri skal få leke med ham mer.

Når alt dette skjer, forandrer Sara seg fra den glade til den redde, og deretter ulykkelige jenta. Litt bedre blir det når moren forteller at Rune kan leve videre i tankene til Sara selv om han er død.

Midt i sin egen sorg greier Sara å tenke på Runes familie som hun ser gråter i kirken. Hun går bort til Runes søster og forteller det moren hennes nettopp har fortalt til henne. Før Sara reiser hjem fra kirken ser hun på kisten nedi hullet i gulvet, og da gråter hun fort.

Hovedpersonen
Det er Sara som er bokas hovedperson. Selv om alt har med Rune å gjøre, er det fra Saras synsvinkel vi ser alt. Rune dør jo nesten helt i begynnelsen av boken, dermed blir det klart at det er Sara resten av boken skal handle om.

Rune bodde i et rødt hus like ved Sara. Han kom alltid og spurte etter henne om morgenen, fordi de var bestevenner og lekte sammen bestandig. De vil gifte seg og bli mamma og pappa når de blir store, slik at de kan være sammen bestandig. Men slik gikk det altså ikke.

Ulykkesdagen skal barna til dammen og fortsette på den leken de hadde begynt på dagen i forveien. Rune har med seg en liten båt, og før han drar ut på sjøen kysser han Sara på kinnet, for det pleier alltid foreldrene å gjøre. Rune har en mamma, en pappa og en søster som heter Rut. Flere opplysninger får vi ikke om Rune i boka, men at han er verdens beste lekekamerat i Saras øyne er det ingen tvil om, verken før eller etter ulykken.

Bipersoner
Ellers i boken er moren til Sara ganske vesentlig, selv om hun bare står i bakgrunnen i tiden før ulykken. Hun kommer tydeligere frem når ulykken skjer, for da får hun en annen rolle i tillegg til det å være mor. Hun blir den som trøster og forstår Saras sorg, og vil gjøre hva hun kan for å hjelpe datteren. Det var også mamma som helt i begynnelsen advarte barna mot å gå til dammen.

Vi hører lite om besta og besten, som bor midt i mellom husene til Sara og Rune. Det var besteforeldrene som først hørte Sara da hun kom skrikende hjem fra dammen. Besta trøstet Sara, mens besten løp ned til dammen. De voksne personene fremstår i boken som trøstere. Det ser nesten ut til at det er den eneste rollen de har. Men det er jo ikke så rart, for det er de voksnes rolle her i livet å trøste når barna har det vondt, og det er gjennom Sara vi opplever det som skjer.

Miljøskildring
Miljøet som omringer Sara er til å begynne med veldig idyllisk og godt. Vi får en følelse av at alt er rolig og varmt. Det er godt å ha en bestevenn i nærheten. Selv om det er kaldt og det ikke er lenge til vinteren, merker ikke ungene dette så godt, for de er opptatt av leken. De voksne rundt barna er også trygghetsmomenter i historien, hjemmene deres er trygge og varme. Nettopp fordi alt annet er så harmonisk og godt og det er et lite og oversiktlig miljø, lokker nok dammen litt, så spennende som den er å leke ved.

Spenningsmomenter
Tidlig i boka sier moren til Sara at de må være forsiktige hvis de går til dammen, og allerede her aner vi hva som kan komme til å skje. Dette fengsler oss, slik at vi må lese videre for virkelig å få greie på om barna virkelig går til dammen eller ikke.

Det neste spenningsmomentet er når Sara mister votten sin uti dammen, slik at hun må gå hjem for å skifte. Dette skjer når Rune er dratt ut på dammen i båten. Da skjønner vi at det kommer til å skje noe farlig. Dette får vi også bekreftet, når Sara kommer tilbake og ikke ser Rune noe sted.

Synsvinkel
Vi får høre historien fra en tredje persons synsvinkel. Det er ingen jeg-person i historien som forteller, men en som står utenfor. Det er dermed forfatteren som forteller barnas historie, men likevel sett fra Saras ståsted.

Kontraster
Den største og tydeligste kontrasten, er tiden før og etter ulykken. Alt var så herlig og fint i begynnelsen av boka. Dette forandrer seg når ulykken inntreffer. Da blir alt tomt, meningsløst og trist for lille Sara. Ikke nok med at sorgen etter Rune er tung, mørk og kald, men nå kommer også vinteren for alvor og gjør alt enda kaldere. Jeg tror at vinteren her er et bilde på hvor kaldt og surt det blir når en mister noen på denne måten. For med vinteren begynner en ny verden, en verden uten Rune.

Utenom denne tydelige kontrasten, finnes det flere mindre tydeligere kontraster, som for eksempel forskjellen mellom det ofte altfor trygge hjemmet, og den spennende dammen. Vi ser også kontraster mellom barna, for selv om de nok er ganske like i personlighet, er de jo gutt og pike. Kanskje er dette også med på og levendegjøre fortellingen.

Språklige virkemidler
Boka har korte, presise setninger, som er lette å forstå. Språket som blir brukt er nynorsk. Det er en replikk som blir gjentatt to ganger, på to forskjellige steder i boka. Det er bokens tittel, ”Farvel Rune”. Den første gangen Sara sier denne replikken til kameraten, er når han enda lever, de leker at han skal ut og fiske. Rune gir henne et kyss på kinnet, og Sara kjenner en liten våt og varm flekk etter dette.

Andre gangen Sara sier ”Farvel Rune”, er mye lenger uti boken, denne gangen kan han ikke høre det, så hun hvisker det bare. Det er i Runes begravelse, og hun ser ned i hullet i jorda, der kista ligger. Når hun snur seg og går derfra kjenner hun igjen en liten, våt og varm flekk på kinnet. Men denne gangen er flekken ikke et kyss, men en tåre.

Disse to episodene som er så parallelle, rammer inn bokas innhold. De starter med at vi blir kjent med barna, og slutter når det gjensidige vennskapet opphører. En tredje gang, helt på slutten av boka, på kirkegårdsbesøk, tar ikke Sara farvel, for det har hun jo gjort. I stedet tenker hun ”Rune” stille inni seg, som om hun nå har akseptert at Rune er død. Kanskje er disse replikkene viktige for Sara, for at hun skal få bearbeidet sorgen.

Bildeanalyse
Illustrasjonene i boka fungerer sammen til et hele, og understreker personskildringen, spesielt når det gjelder Sara. Bildene forteller svært mye, ja ofte kanskje til og med mer enn teksten. Dette er spennende og viktige sider ved en bildebok.

Jeg har valgt ut et bilde fra boka som jeg vil bruke som eksempel. Bildet viser Sara i det øyeblikket hun forstår at det har hendt noe fryktelig galt med Rune. Hun ser at han ligger ubevegelig i vannet. Bildet av henne viser det redde og triste utrykket i Saras ansikt. Det er spesielt øynene hennes som uttrykker hvor sjokkert hun er og hvor vondt hun har det. Det ser ut som de uttrykksfulle øynene står fulle av tårer, og hun holder den ene hånden på hjertet.

Barna selv står fremme i lyset, vi ser hvert trekk i ansiktet hennes. Bakgrunnen er mørk, og selv om det er himmel over, så stjeler det ikke oppmerksomheten bort fra Saras ansikt. Dette er et bilde en virkelig kan se lenge på.

Dette bildet dekker mer enn en hel side i boka, derfor står en del av det på den motstående siden også. Den delen av bildet som står på tekstsiden viser Rune som ligger i vannet med ansiktet ned. Vi ser også den lille båten i det fjerne.

Bildet fremhever meningen med boka, det gjør den til noe mer enn en bok, bildene fungerer sammen som en serie malerier med samme tema, som er satt sammen til en historie. Lyset i disse bildene er helt nydelig, noe som er gjennomgående i hele boka. Fargene er gode å se på, og flyter over i hverandre. Billedkunstneren, Wenche Øyen har brukt akvarellmaling for å få til dette, og bildene ser ut til å være ganske kompliserte. Disse illustrasjonene, som nesten kunne fortalt historien uten tekst, kunne ikke vært laget av hvem som helst, de har en veldig kunstnerisk kraft bak seg og røper et ekte engasjement for oppgaven. Bildene er duse og behagelige, det er som vi ser på den som gjennom tårer.

Billedkunstnerens virkemidler
Det er tydelig at maleren går inn for det at alt skal være varmt, fredelig og godt før ulykken, og trist, mørkt og tomt etterpå. Bildene understreker eller forsterker teksten. Det ser vi spesielt på de to sort-hvittbildene som kommer langt ute mot slutten av boka. Det er to bilder som dekker en hel side hver, og som ikke har tekst til. Disse bildene taler sitt eget språk, ord ville vært overflødig. De forteller om den kalde, mørke vinteren, som vi har fått vite må forsvinne før Sara skal få besøke Runes grav. Ventetiden er lang, men endelig en dag er de klare til å dra.

Alle de runde små sort-hvitt-bildene er Saras minner om den tiden hun hadde sammen med Rune. Disse bildene forteller hva Sara tenker på i de situasjonene hun er i. Det er når hun får vite at Rune er død at disse bildene begynner å komme. For å forklare dette nærmere skal jeg nevnte noen eksempler ut fra bildene.

På den åttende siden blir Sara trøstet av besta, det er da hun nettopp har fortalt om det hun hadde sett ved dammen. Og mens hun gråter tenker hun på Rune som lå i vannet og den tomme båten et stykke unna, akkurat sånn som hun hadde sett det kommer det tilbake i tankene hennes. Og dette hun tenker på ser vi inne i de runde små bildene. Jeg kan ta frem flere eksempler;

På den sekstende siden blir Rune begravet, og Sara ser ned på kista som ligger i jorda. Hun tenker på at han skal sove bestandig, uten å våkne igjen, slik som mamma fortalte. Og i det runde bildet ser vi helt konkret hva Sara tenker på, nettopp Rune som ligger og sover!


På den tjueandre siden ser vi moren til Sara som holder rundt henne mens Sara gråter, Og på den tjueførste og motstående siden ser vi akkurat hva hun tenker på når moren holder rundt henne; Sara tenker på den gangen Rune klemte henne og kysset henne på kinnet.

De to siste bildene i boka er det ikke ”tenkebilder” til. Grunnen til det kan være at Sara nå har fått bearbeidet det som er å bearbeide tankemessig. Hun har nå sett igjen graven, og kan nå mer leve med sorgen på en annen måte.

Budskap
Emnet døden er skremmende for et lite barn, men denne boka tar likevel ikke motet fra det. Jeg synes den viser døden på en naturlig måte som verken er skremmende eller ekkel, og bearbeidelse av sorg er et viktig tema i boken.

Forfatteren og billedkunstneren vil nok si flere ting om død og bearbeidelse av sorg med denne boka. Samtidig som de vil advare unger mot å gjøre noe så farlig som å dra ut i en båt alene, vil de nok også få barna til å tenke gjennom spørsmålet om døden generelt. Dette er nok nyttig, da vi aldri kan være sikre på når og hvordan vi møter den.

Vurdering
Alle møter vi døden før eller senere ved at en av våre nærmeste dør, og verst er vel dette når det gjelder et barn. Jeg synes denne boken tar for seg temaet på en forklarende og grei måte, og man kan nok lett bli følelsesmessig bundet av den.

Jeg synes boka er helt nydelig, og jeg kan aldri få sett nok på de sterke, engasjerende bildene. Andre bøker jeg har sett kan være fine, både innholdsmessig og utenpå, men denne er rett og slett vakker. Det finnes ikke sidetall i boka, så det var litt vanskelig når jeg skulle referere til noe. Derfor har jeg oppgitt nummer siden har i rekken.

En barnehage jeg var innom en gang, hadde lest boka høyt for barna. Dette gjorde de med hensikt, fordi de hadde et svært sykt barn i gruppa som de visste at sannsynligvis kom til å dø om ikke lenge. Barnet lå på sykehus, og var derfor ikke til stede da boka ble lest. Barnet hadde gått i barnehagen lenge, men skulle ikke komme tilbake fra sykehuset. Dette hadde de ansatte fortalt barna.

Da boka ble lest, var det uten at noen sa noe om dette barnet, men barna skjønte at det dreide seg om det samme enda de bare var to til fire år gamle. Jeg syntes det var veldig interessant og sterkt å høre om dette, da jeg på det tidspunktet hadde valgt å skrive om denne boka. Jeg har også hørt om barnehager som tar frem boka hver gang et barn har mistet noen, som del av en bearbeidelsesprosess. Det var en alvorsstund som barna virkelig tok på alvor, og de elsket boken til tross for alt det triste.

Hvis du skulle være interessert i enten bokas tema eller den kunstneriske utformingen og oppbyggingen av boka – les, og nyt den!

Litteraturliste
Birkeland, Risa og Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, Det norske samlaget 1997, 2. opplag.
Kaldhol, M og Øyen, W: Farvel Rune. Den norske bokklubben, 1987.
Ørjasæter, T: Barn og bøker s. 187-188. Cappelen, 1987.

Artikkelen Som gjennom tårer ble også publisert hos nettstedet Bokstaver.no, september 2007.

Likte du denne bloggposten? Del den gjerne med andre!

En av de litterære julegavene jeg ga bort i år.

Som jeg skrev om i en bloggpost for lenge siden; To litterære aktiviteter på en og samme dag, var jeg i sommer på Oslo Bokfestival i forbindelse med skribentforeningen ULFF. Det jeg ikke fortalte på bloggposten min den gangen, var at en av dem jeg kjøpte en bok av, var fiolinisten Arve Tellefsen. Moren min har alltid likt denne fiolinisten, og ettersom jeg var der og hørte på hans foredrag og det akkurat var blitt gitt ut en biografi om han, hadde det vært flott å få tak i en signert bok til mamma, tenkte jeg.

Jeg hørte på foredraget, men da det var ferdig sank motet i meg ettersom jeg tenkte det sikkert ville bli kø for bokkjøp og signering. Og det stemte, ved bokdisken var det lang kø. Og det var tross alt ikke fiolinisten som sto der og solgte bøker. Jeg vurderte situasjonen et øyeblikk, bestemte meg, og skyndte meg å kjøpe boken.

Jeg vet ikke om signeringen foregikk et annet sted da jeg sto i kø, men i alle fall følte jeg på et tidspunkt at jeg kanskje ikke ville greie å få truffet han. Men etterpå så jeg han igjen, da hadde han visst tatt seg en pause ute på plassen.

Med den nyinnkjøpte boken "Æ må jo spæll?" og en penn i hånden gikk jeg bort til han og spurte om han kunne tenke seg å signere boken. Jeg forklarte at det var en gave til moren min, og han ville mer enn gjerne skrive i boken. Han spurte etter fornavnet hennes, og stilet boken til henne. Dette synes jeg var veldig hyggelig, og var helt sikker på at mamma ville synes det samme.


Boken lå som sagt "på vent" i flere måneder, på et lurt sted så ikke mamma skulle se den når hun var på besøk. Og julaften kom til slutt. Hun hadde bursdag først, men fordi hun fylte 70 syntes vi søstrene det var fint å spleise på en litt større bursdagsgave, og så kunne jeg heller gi boken til jul.

Og det ble veldig stas med den boken. Boken i seg selv var flott, men signerte bøker er jo noe helt spesielt. Jeg synes det var veldig hyggelig å gi noe litt "ekstra", noe man har lagt litt sjel i og arbeidet litt med å få tak i.

Hyggelig bokomtale om juleboken Desember på blogg!

Det du ser her er innledningen til
den flotte bloggposten som er skrevet om boken "Desember", av  bloggeren Fivrelden.Du verden, så utrolig hyggelig lesning! Som bloggeren selv sier i bloggposten er hun ærlig, og ærlighet fyller hun med både godt ment relevant kritikk, men samtidig på en sånn måte at det oppfattes både positivt og interessant for oss som har skrevet boken, i hvertfall er det min mening! Hun har også plukket ut et par noveller og medforfattere, og kommenterer det hun har lest og sett.

 
Jeg synes fremdeles det er utrolig gøy med den boken, og akkurat nå er den jo aktuell igjen! Julehøytid, det er noe som kommer igjen hvert år! Selvsagt fins det ting å plukke på i boken, men det gjør det i mange andre bøker også, selv om ikke det er noen unnskyldning altså. Papirbøker er ikke ferskvare, og føles derfor veldig "endelig", i motsetning til nettsider og blogger. Jeg har et lite lager av "Desember", papirversjonen, her hjemme også hvis noen skulle være interessert.

Hvis noen tenker nå at dette handlet mye om skribentforeningen ULFF, så er svaret at veldig mye av dette er utrolig personlig om min egen skriving, selv om det er satt inn i en sammenheng tilknyttet foreningen. Og skriving er en veldig viktig del av meg, så en blogg om meg må nødvendigvis handle om skriving også.  Utgivelsen av juleboken var en stor opptur etter mange helsemessige nederlag.

Jeg er veldig glad for at Fivrelden skrev en så fin omtale om juleantologien!

Les gjerne mer på julebokens egen side på bloggen min. Du finner boken Desember både som papirversjon og e-bok hos Bokklubben.


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gode ideer om å dele på litteraturen!

Jeg vet helt ærlig ikke hvem som har skrevet den bloggposten Bokdeling i borettslaget som jeg fant helt tilfeldig. Grunnen er at det er en anonym blogger, men jeg fikk lyst til å kommentere det på min egen blogg, etter som min blogg også handler mye om litteratur.

Jeg har vært ute for noe liknende som denne bloggeren, bare ikke fullt så flott. Et sted jeg bodde for mange år siden, lå det en dag store bokbunker oppå papircontaineren utenfor blokken, og det var bare å forsyne seg. Mest sannsynlig kan det ha vært opprydning etter et dødsbo eller noe, og de som ryddet syntes det var for galt å sende alt sammen til papirinnsamlingen. Og det er jeg helt enig i. Dette er vel snart femten år siden, men jeg plukket med meg de bøkene jeg var interessert i, og har noen av dem ennå.

Men tilbake til bloggeren jeg refererte til; Jeg hadde mer sans for den versjonen vedkommende fortalte om.  Det hørtes litt mer hyggelig ut, og litt mer arrangert og gjennomført! Og det er selvsagt et poeng å få frem at de som legger ut bøkene må passe på å rydde vekk det man selv har lagt ut etter en stund, om det er noe igjen som ikke de andre vil ha! Dette var faktisk en god ide', kanskje jeg prøver den selv en gang!

Deltatt på to kvelders skrivekurs - anbefales!

Deltaker på to kvelders
skrivekurs!

Skrivekurs, dag 1.
Jeg var veldig spent på skrivekurset jeg hadde meldt meg på, eller Skrive-og inspirasjonskurs, for å være helt nøyaktig. Som du kanskje har skjønt av bloggen min, er de to veldig aktive kveldene nå over. Vi hadde sendt ut informasjon om kurset innad i ULFF også, men kurset krevde planlegging, tidlig påmelding og det var kun få plasser igjen. Det skal godt gjøres at alt passer for alle. Vi endte opp med at to av oss fra styret meldte oss på, og etter påmeldingen hadde jeg en god følelse på at dette var riktig å gjøre.

Litterære spørsmål.

Disse litterære spørsmålene fant jeg hos Fivrelden, og tenkte jeg skulle prøve å svare så godt jeg kan. Du som leser må gjerne besvare spørsmålene du også på bloggen min, eller du kan kopiere dem over til din egen blogg og svare på spørsmålene der. Dersom du gjør sistnevnte, må du gjerne nevne hvor du har funnet den, dvs. lenke til bloggen min. På samme måten som jeg har gjort det her.

To litterære aktiviteter på en og samme dag!

Endelig tid for å feire Oslo bokfestival! Jeg sto opp ganske tidlig for å få tid til medisinering og slikt som du som følger bloggen har lest om her før. Jeg skal ikke kaste bort din tid på å repetere det her.

Vi i Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) møttes først på Deichmanske Bibliotek avdeling Bøler, for å vise frem ULFF's egen hylle hos biblioteket. Vi er midtveis i september, og lørdagsværet ser ut til å bli bra! Utlysning av skrivekonkurranse var det som sto først på programmet, før vi reiste inn til Oslo. Det føltes nesten som en liten nasjonaldag, dette! Og for et stort program vi hadde laget, i to deler! Her bilde fra utlysningen av skrivekonkurranse.

Turen gikk videre til bokfestivalen i Oslo. Her studeres programmet enda en gang. Hva skal vi velge, tro? Vi var som sagt utrolig heldige med høstværet, og det la ikke akkurat noen demper på iveren! Ikke antydning til regn, ikke for kaldt, ikke for varmt. Fantastisk :-)

I løpet av en travel dag trenger man en lunsjpause. Kaffebrenneriet hadde en nydelig yoghurt og kaffelatte. Det kunne trenges etter mye trasking. Køen var så lang at den rakk gjennom hele rommet og ut døren i andre enden av rommet :-)

Det var så mange spennende foredrag jeg kunne tenkt meg å overvære, men en får ikke med seg alt. Mange av dem ble arrangert samtidig, noe foregikk langt fra hverandre så det ble en del gåing. Med krykker, vonde bein og mye å bære på grunn av at jeg lot meg friste til å handle bøker, må jeg nok innrømme at jeg var litt sliten etter hvert ja... Oslo sentrum var full av mennesker, og mye av tiden ble brukt til å stå i kø. Men bare det å se det engasjerte livet rundt oss, enorme bokhav og kjendiser og forfattere overalt og virkelig mye å se og høre på, var en stor opplevelse i seg selv! Vi traff mye folk, hadde fine samtaler med mange, du verden så hyggelig!



Vi fikk med oss showet Hete poeter og ord som faller, på Sehesteds plass, der forfatterne (bl.a. Jan Erik Vold) hadde stilt seg opp i hvert sitt vindu i bygningene rundt, veldig kreativt og artig laget! Noe av det vi hørte på,  også dette på Sehesteds plass, var intervjuet med Arve Tellefsen, der han fortalte fra sitt liv og sin nye bok "Æ må jo spæll?". På bildet skimtes Arve Tellefsen så vidt på scenen i bakgrunnen.

En av de tingene som var veldig hyggelig, var å møte Myriam Bjerkli, som jeg har hatt nettkontakt med i over ti år, men aldri før hadde truffet i virkeligheten! Myriam driver Liv Forlag, og du ser festivalteltet deres i bakgrunnen.

Jeg har flere bilder, men en del av dem er av andre privatpersoner, forfattere (blant annet Jon Michelet), venner også videre. Ettersom det ikke er alle jeg får spurt om tillatelse fra, tror jeg ikke at jeg skal sette inn bilder av dem her.



Vel hjemme, var det på tide med en aldri så liten oversikt over alle bøkene jeg hadde kjøpt. Veldig mange på billigsalg, andre tilnærmet normalt. Den som ligger øverst  er skrevet av Myriam.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Inspirasjon til mot, men ikke overmot.

Nei da, jeg har ikke glemt hva jeg lovet leserne mine i forrige innlegg. Jeg var kanskje litt rask i går med å si at jeg er blitt litt modigere, men det gjelder jo ikke i alle ting eller situasjoner. Jeg har noen situasjoner, relasjoner eller temaer om du vil, som slett ikke går knirkefritt, på langt nær. Men en del av det har jeg fått bearbeidet mye bedre og bygget opp selvtilliten.

Jeg nevnte dette med mot, og inspirasjon til mot. Men mot, det innebærer ikke overmot. Det gjelder nok å finne en egen balanse på det der. En av de som har inspirert meg litt til å forsøke å ikke ta allting så høytidelig, og prøve å smile litt av enkelte episoder er min venninne Grete. Jeg ble opprinnelig kjent med Grete i 2008 i foreningssammenheng. Men fra den dagen var vi på nett gitt, ja ganske bokstavelig også, og spesielt da de sosiale mediene tok av for alvor. Grete har blogget i mange år, jeg er totalt nybegynner på dette i forhold til henne. Men det jeg skulle si, er at hun ofte gir seg selv ganske frie tøyler i blogginnleggene sine, og også i språket. Jeg er ikke alltid enig i alt hun skriver, på langt nær, men hennes mot til å publisere ser ut til å være ganske stort.

Og til slutt vil jeg få lov til å nevne den koselige blå boken Grete ga ut i 2006; "Tråkk ikke hunden på hårene".

Stå på, Grete! :-)



(Bildet ble tatt da jeg var på ferie i Nord-Norge i juli 2013.)

-----------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Opprydding i manusbunkene.

Ikke alt ved det å skrive bok er rosenrødt. Hvis du er like nostalgisk og glad i minner, redd for å kaste noe viktig, sånn som meg, ja da skjønner du kanskje hva jeg vil fram til.

Litt bokryggpoesi?

Jeg hører folk snakke om bokryggpoesi, og tenkte at det skal jeg jammen prøve på selv også. Så jeg gikk på jakt i bokhyllene mine, for å forsøke å sette sammen en god historie og samtidig få litt inspirasjon til skriving generelt. Sånn ble resultatet ;

Om å skrive - Mot til å skrive - Gjør det du egentlig ikke tør - Skrivestadier - Kunsten å skrive godt - Fra tanke til handling - Etterpå.


Alle bøkene her handler jo ikke om skriving, jeg valgte de titlene som passet til det jeg ville ha frem. Etter hvert fant jeg ut at her bør jeg vel stokke om litt på rekkefølgen, vel?

Altså; Vi flytter "Fra tanke til handling" litt oppover i bunken, og når vi først har bestemt oss for å skrive og satt ideen ut i livet, ja da kan vi begynne å tenke på fremgangsmåte og måten vi skriver på, i større grad enn til å begynne med.

"Etterpå"-boken er tatt med fordi det under skriving kan være greit å ha i bakhodet at det kommer en tid etter bokutgivelsen også.

Man skal helst være fornøyd etter at boken er utgitt også, det stopper ikke, som mange tror, i det boken er utgitt!

Etter omplassering av bøker, ser det ut som vist til høyre her.


Til slutt må jeg bare tilføye at jeg forsøkte å legge ut lenker til alle bøkene, men det var noen av dem jeg ikke fant, i allefall ikke hos Bokklubben.

Novelle utgitt i bok: En annen jul.

Utdrag fra min novelle En annen jul, i
juleantologien Desember.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Julekalenderen henger over det lille nattbordet. Det kjennes trygt, siden hun er helt alene og ikke helt bra.

Eller, hun er ikke alene, men det føles sånn, siden ikke mamma og pappa er her og kan si natta. Det er mørkt i rommet og gardinene er trykket for.

- Her på sykehuset er det andre lyder enn hjemme. Marte lytter i mørket.

Lesing og skriving på verandaen.

Det har vært mange fine dager nå, jeg har sittet mye på verandaen og lest, faktisk. Den boken som har min oppmerksomhet akkurat nå, er Tove Nilsens "Skrivefest".  Jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Denne er jo litt mer selvbiografisk enn de andre bøkene jeg har lest av henne, så de kan derfor ikke sammenliknes med hverandre. Men det er et godt boktips hvis du er interessert i bøker om skriving! Det er en fin bok, som er lettlest i sommervarmen som har vært nå, midt i blinken.

Men selvsagt, når jeg sitter sånn og leser, spesielt om temaer jeg er opptatt av, og samtidig har mitt eget bokprosjekt ved siden av, tar det ikke lang tid før det begynner å klø i fingrene og jeg må legge fra meg boken og finne frem eget manus igjen. Bokprosjektet mitt kaller.... :-)


Ellers så hadde jeg nærmeste familie på besøk på lørdag, også det på verandaen, til reker og hvitvin. Veldig koselig i sommervarmen!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Brevvekslet med Anne Cath. Vestly i mange år.

Koselig med personlig hilsen
fra Anne-Cath. Vestly.

Det hele startet med at jeg skulle skrive et særemne i norsk på Rosenvilde videregående skole i 1988, og valgte barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly som tema. Som barn hadde jeg lest det aller meste hun hadde skrevet, så hun var et naturlig valg. Jeg tok derfor kontakt, for å høre om hun hadde noe informasjon og kanskje et bilde å sende meg?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor bunke med papirer i posten, deriblant informasjon om forfatterskapet, bøkene og flere bilder i tillegg til et brev. Her ville jeg få litt å drive med fremover! Et av mine prosjekter var selvsagt å sende et brev tilbake og takke for alt sammen.