mandag 29. juli 2013

Lesing og skriving på verandaen.

Det har vært mange fine dager nå, jeg har sittet mye på verandaen og lest, faktisk. Den boken som har min oppmerksomhet akkurat nå, er Tove Nilsens "Skrivefest".  Jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Denne er jo litt mer selvbiografisk enn de andre bøkene jeg har lest av henne, så de kan derfor ikke sammenliknes med hverandre. Men det er et godt boktips hvis du er interessert i bøker om skriving! Det er en fin bok, som er lettlest i sommervarmen som har vært nå, midt i blinken.

Men selvsagt, når jeg sitter sånn og leser, spesielt om temaer jeg er opptatt av, og samtidig har mitt eget bokprosjekt ved siden av, tar det ikke lang tid før det begynner å klø i fingrene og jeg må legge fra meg boken og finne frem eget manus igjen. Bokprosjektet mitt kaller.... :-)

Sommermåltid på verandaen!
Ellers så hadde jeg nærmeste familie på besøk på lørdag, også det på verandaen, til reker og hvitvin. Veldig koselig i sommervarmen!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

søndag 28. juli 2013

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Forsiden til leseboken Safari, som diktet mitt ble utgitt i!
Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!


Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 for noen år siden. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke det i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Jeg hadde imidlertid aldri tenkt på akkurat dette diktet som noe spesielt interessant, og skrev det vel litt for moro skyld ved å sette sammen strofer fra noen kjente sanger.

Veldig artig å se hvordan forlaget hadde brukt diktet i boken og stilt spørsmål, delt det opp og til og med laget oppgaver rundt det. Diktet står i Safari 5, Lesebok B, utgitt i 2006. Du finner boken oppført hos Bokklubben.
ISBN: 978-82-05-33457-1
ISBN: 82-05-33457-9

Du kan lese diktet her; 

Fløy en liten blåfugl hver julekveld.

Fløy en liten blåfugl
gjennom vinduet…
Hvem
slapp Pelle ut av buret?

Jeg gikk en tur på stien
og søkte skogens ro…
Den sangen må endres,
da faktisk ikke alle KAN gå,
men kanskje sitter i stol med hjul.

Når nettene blir lange
og kulda setter inn…
Det er julen som setter inn,
det er da langt hyggeligere!

Jeg er så glad hver julekveld…
For noe tull, julen er oppskrytt,
ikke alle er glad i julen,
i hvertfall ikke
hvert eneste år på kommando!

Mikkel rev,
satt og skrev…
Dårlig barnelærdom;
rever kan ikke skrive!

Moralen er;
En liten blå undulat stakk av
gjennom vinduet på julekvelden,
mens vi andre er glade på liksom
fordi rever ikke kan skrive
og det er rolig i skogen.

- Gro Jeanette Nilsen, 2005.

Det fins imidlertid en fortsettelse på dette. Denne utgivelsen var som sagt en norskbok på barnetrinnet i grunnskolen, og det fins derfor en "Lærerens bok" i tillegg. Diktet mitt ble omtalt der også faktisk, men  jeg kan dessverre ikke si meg superfornøyd med den oppføringen. Åndsverkloven er  oppfunnet for å brukes, og det burde både forfatterne og et så stort forlag vite. En av mine bekjente i skribentmiljøet på den tiden kommenterte det slik; "Dette hadde jeg aldri godtatt!"
 
Du kan lese litt mer om saken på skribentsiden min på Facebook


Men, nå er dette blitt noen år siden, jeg klagde og fikk svar også, hvor forlaget var enige med meg. Ettersom dette er noen år siden er det på tide å legge saken bak seg, og håpe at forlaget og forfatterne har lært leksen sin av denne episoden. Det er viktig at loven blir fulgt. Men som sagt var jeg superfornøyd med den første boken, som jo var den viktigste!

lørdag 27. juli 2013

Hvor mye skal jeg fortelle om hemmeligheter, og når?

Kjære leser!

Etter å ha skrevet litt om noen tidligere hendelser igjen, er jeg tilbake i nåtiden. Sitter og ser litt på alle disse anonyme titterne. Ganske interessant egentlig. Det er flere fra Facebook og Twitter som titter innom, men som ikke riktig vet om de vil følge meg. For det er da veldig skummelt, er det ikke? Lurer av og til om jeg er veldig farlig? Jeg skjønner at folk kanskje stusser ved at jeg av og til har fortalt litt om livet mitt med en litt spesiell sykdom. Da må jeg legge til at tidligere i livet har jeg fått kritikk for at jeg hemmeligholdt min alvorlige blødersykdom, og slett ikke ville fortelle om den, ikke til noen. Det at jeg nå har valgt å åpne opp litt er visst litt skummelt? Og kanskje en smule forvirrende?

Jeg har hatt mange rare opplevelser med temaer tilknyttet blødersykdom. Jeg har tidligere i livet opplevd å få avslag på jobb fordi jeg var åpen om sykdommen min på intervjuet, ettersom yrket som førskolelærer er ganske så aktivt og jeg syntes jeg burde si noe om det. Ikke legge ut i det vide og brede selvsagt, men noen få ord. En av de som intervjuet meg sa at det var fint at jeg fortalte det, men hun ville være ærlig tilbake, og sa at de nok ikke våget å ansette meg, fordi førskolelæreryrket er såpass krevende som det er, og hun følte at det ble utrygt med min sykdom.(Takk for den! Eksisterende andre ansatte kan da også skade seg og bli langtidssykemeldte!)

I motsatt fall, når jeg valgte å ikke si noe, og fikk jobben, har det kommet tilbakemelding i ettertid på at jeg burde ha sagt fra. Akkurat denne problemstillingen er jo ikke så aktuell lenger fordi jeg nå er på uføretrygd, men det sier litt likevel. Jeg har imidlertid av og til det samme problemet med venner; hva skal de vite, hva skal jeg holde tilbake, hva er det viktig at de vet og hvorfor? Jeg har slitt mye med dette, og det har påvirket meg på mange områder. Jeg har kommet frem til at hvis det er noe helt spesielt, at jeg for eksempel skal reise på ferie sammen med venninner, er det greit at de jeg reiser med, eller i hvertfall en av dem, vet litt om mine utfordringer og medisiner. Men det har faktisk hendt at jeg har skjult det da også. Jeg husker spesielt en gang for tjue år siden da jeg låste meg inn på toalettet for å ta medisin! Ikke akkurat den beste løsningen, nei.

Det kan godt hende at folk rundt meg er usikker på meg eller sykdommen min. Jeg ser det spesielt her på nettet, hvis jeg legger ut noe om sykdom. Jeg gjør vanligvis ikke det på vanlig Facebook-profil, men når jeg gjør det, er det som om folk ikke tør å kommentere eller tilkjennegi at de har lest oppdateringen min.

Jeg har slitt hele livet med å prøve å være så lik alle andre som mulig. Jeg ville også være med på ting vennene mine deltok på, og da jeg var tenåring ville jeg også ha hull i ørene som venninnene mine. Noe som endte med en så stor blødning at øredobben forsvant inn i øreflippen, og jeg måtte på Rikshospitalets operasjonsbord for å operere den ut.

Når det gjelder bloggen, har jeg tenkt mye på hvor personlig jeg skal være, hva jeg absolutt bør skjule, hva folk vil lese om og ikke. For eksempel våger jeg ikke å rope så høyt om de mest personlige postene eller dele dem eksternt (utover selve publiseringen). Men det er vel til syvende og sist meningen man skal være seg selv på bloggen, tross alt. For hvem i all verden skulle jeg ellers være?


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen




--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

fredag 26. juli 2013

Fantastisk rehabiliteringsopphold på CatoSenteret.

For noen år siden var jeg på rehabiliteringsopphold i forbindelse med to operasjoner. Jeg har vært to helt forskjellige steder, og det første hadde jeg ikke tenkt å si så mye om. Det var et opptreningsopphold som ble foreslått fra sykehusets side, etter at jeg ble skadet under en operasjon. Men etterpå kom jeg til et fantastisk sted! Jeg kommer her til å slå sammen alle rehabiliteringsoppleggene jeg var på, to fra 2007 og et våren 2009, i et og samme innlegg.
Gro Jeanette Nilsen tilbringer julen på sykehuset.
Bilde fra julaften 2006 på sykehuset.

Operert i hoften
Min hofteoperasjon var planlagt 14. desember 2006. Hoften var så ødelagt at det ikke var mulig å foreta seg noe som helst. For å ta et eksempel måtte jeg la bilen stå, fordi jeg ikke hadde kraft nok i foten til å flytte benet fra den ene pedalen til den andre. Da er det ikke forsvarlig å kjøre bil. Jeg kunne heller ikke løfte benet ved egen kraft for å gå i trapper, for eksempel.

onsdag 24. juli 2013

Brevvekslet med Anne Cath. Vestly i mange år.

Hilsen til Gro Jeanette Nilsen fra Anne-Cath. Vestly!
Koselig med personlig hilsen
fra Anne-Cath. Vestly.
Det hele startet med at jeg skulle skrive et særemne i norsk på Rosenvilde videregående skole i 1988, og valgte barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly som tema. Som barn hadde jeg lest det aller meste hun hadde skrevet, så hun var et naturlig valg. Jeg tok derfor kontakt, for å høre om hun hadde noe informasjon og kanskje et bilde å sende meg?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor bunke med papirer i posten, deriblant informasjon om forfatterskapet, bøkene og flere bilder i tillegg til et brev. Her ville jeg få litt å drive med fremover! Et av mine prosjekter var selvsagt å sende et brev tilbake og takke for alt sammen.

lørdag 20. juli 2013

Spennende søk etter gamle minner!

Gro Jeanette på Wold rideskole i Røyken, ca. 1988.Selv om bokskrivingen min stort sett er gjort, rent manusmessig, er det mange detaljer som sjekkes, dobbeltsjekkes og gjerne enda en gang. Her om dagen søkte jeg litt rundt på internett etter konkret kildemateriale. Det vil si steder, arrangementer, skoler og liknende som jeg  har nevnt i manuskriptet mitt. Det er viktig at alt stemmer i størst mulig grad, selvsagt. Alt fra årstall, alder og så videre er viktig å få korrekt.

onsdag 17. juli 2013

Sommerferie i Nord-Norge.

En sommerdag i juli, nærmere bestemt den 11. dagen, er alt klart for ferietur til Nord-Norge, for å besøke landstedet til nær familie. Sist jeg var der, var sommeren for to år siden, og nå er det på tide å komme tilbake en tur!
Medisiner på tur.Min rosa koffert er reiseklar, og det er også den rosa kjølebagen, som tar vare på medisinene mine på turen. Jeg liker kjølebager som har akkurat den størrelsen jeg trenger, den rommer to medisinpakker og to kjøleelementer på denne turen. Det skulle være nok til de fem dagene jeg er borte, ettersom jeg i tillegg tar medisin den morgenen jeg skal reise.


torsdag 11. juli 2013

Min bok er lastet med...


Manusutdrag, av Gro Jeanette Nilsen.
Manusutdrag.
I et tidligere innlegg sa jeg litt om hvilken spesiell følelse det er å besøke et forlag for å levere manus. Men hva med innholdet? Kan jeg stå for innholdet i min egen bok?  Jeg kan ikke ta for meg så mye av boken her, det meste av innholdet bør jeg nesten skjerme, for at det skal være noe poeng å utgi den! Men litt kan du jo få ta en titt på. Her et lite utdrag;


I dette utdraget er jeg kommet inn på et tema jeg kjenner godt. For å gjøre det litt mer krevende å lese teksten, har jeg lagt et ordtellingsbilde over - hvor du ser statistikken for manuskriptet mitt:-)


Som du kanskje har forstått er dette et manus jeg har vært veldig tilbakeholden med å fortelle om, av flere grunner. Jeg ville gjerne det skulle være min bok, uten for mye påvirkning fra andre, som kanskje ville mene at jeg burde ta med det ene eller det andre. Jeg har også skrevet om mye som jeg senere har valgt å slette fra manuskriptet, etter mange runder i tenkeboksen. Jeg har i det siste bladd mye i gamle papirer. Kildehåndtering er et stort prosjekt, og dette er jeg i gang med nå. Jeg har en lang liste med navn jeg skal igjennom.



Jeg har vært usikker på hvilken vinkling jeg skulle velge i manuskriptet, og om dette var noe jeg våget å gjøre. Men nå er det mange som har gjettet dette likevel, eller fått innsyn på annen måte. Og det er til syvende og sist slett ikke sikkert jeg får utgitt boken min. Men jeg har lagt fra gitt opp, vi kan heller si at jeg er mer ivrig enn på lenge! Jeg har imidlertid lært at det er mange fallgruver i et slikt manus, det er et digert puslespill, og slett ikke bare skriving!

Som jeg også skrev om i et tidligere innlegg, får jeg overraskende gode tilbakemeldinger fra flere forlag, noen av dem sier at de liker måten jeg skriver på. Men, det er jo ikke nok, selv om det er hyggelig. Ingenting er helt avgjort mht. forlag ennå, men noen ideer har jeg. Jeg prøver å finne ut hvilken av de mulige veiene jeg skal velge å gå videre. Og jeg føler det haster å komme et lite steg videre, boken er tross alt ferdigskrevet, etter flere års arbeide. Har du et godt forslag, så kanskje jeg velger det i stedet for alternativene som står på listen min på nåværende tidspunkt?


Det er ikke noe poeng i å komme med forslag om hva jeg bør skrive om eller ikke skrive om, da manuset er så godt som ferdig. Det er selve utgivelsesfasen og den delen av jobben jeg kunne tenke meg innspill på, dersom du har noen. Hvis venner, familie eller andre nå sitter som store spørsmålstegn, må de gjerne enten kommentere offentlig på bloggen, eller ev. ta kontakt via Facebook på internmail, hvis de synes det er lettere. Men jeg vil understreke at dette er ikke så skummelt som det kanskje kan høres ut!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

tirsdag 9. juli 2013

Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

Den svenske utgaven av boken til Sarita Skagnes.I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.


Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


søndag 7. juli 2013

Tilbakeblikk på flotte rideferier i fjellet.

Gro Jeanette Nilsen på tur over elven med hest!
Spennende når over 40 hester med ryttere
er på vei over en stor elv!
Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning for de fleste. Det har vært mange fine somre, men best husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter.

Det er blitt noen år siden jeg har vært der nå, men minnet sitter spikret. Og på en blogg der et av hovedtemaene er helse, anser jeg disse ferieturene som vesentlig.
Jeg reiste på rideferie på Hemsedal for første gang i 1987, sytten år gammel. Jeg skal ikke ta hele referatet fra de 13 årene med hesteferie nå, bare noen korte glimt. For jeg må innrømme det; sommerferie blir jo aldri mer helt det samme. Jeg greide å delta på den seks dager lange turen over fjellet i mange år.

lørdag 6. juli 2013

Josefines jul - Utgivelsen av julehistorie i barneblad.

Jeg lagde julehistorien til barnebladet Josefine!
Forfatterjobb for barnebladet
Josefine!
(reklame)

Noen tanker rett etter barnebladutgivelse.

 - Julemåneden, endelig..!

Enda mer spesiell enn første desember i 2007, var desemberdagen med tallet tre. Den dagen julebladet "mitt" skulle komme ut. Bladet med julehistorien min om Josefine, som var laget som en julekalender, det vil si med 24 små kapitler. Jeg skrev på forfatteroppdrag for forlaget Pinjata / Egmont.

 Dette måtte gjøres i sommer, trykkingstiden er lang. Veldig lang... Deadline i august. Skrive om snø og jul midt i sommervarmen. Det er spesielt, men jeg hadde gjort det før. En liten utfordring er bare gøy.

Jeg var nøye med å lese igjennom manuskriptet, en detektiv på jakt etter skrivefeil og andre misforståelser. Mange ganger. Med og uten rettskrivingsprogram. Likevel var de der. I bladet. Noen har gått igjennom og endret på teksten. Jeg forstår de må rette ting som må rettes opp. Man kan ikke skrive noe som er litt for vågalt for barn. Nei fysj, tenke seg til..! Derfor har de endret, men ikke godt nok, tydeligvis. Derfor oppstår feilene. Et sted ble faktisk meningen en annen, jeg er ikke så imponert over det. Et annet sted var det fjernet så mye at det kun stod igjen et par linjer av kapittelet. Hm...

Det var derimot utrolig morsomt å se illustrasjonene! Da jeg skrev hadde jeg illustrasjoner... i hodet. Jeg så figurene og hendelsene for meg. Da jeg fikk se hvordan illustratøren hadde gjort, synes jeg det var veldig morsomt, ja kjempegøy! Det veide opp litt av inntrykket. Ellers så er det veldig flott og liksom "eie" hele bladet. Det var jo bare min historie der, i tillegg til at det var fylt ut med litt oppgaver til barna. Veldig morsomt, jeg er veldig glad for at jeg fikk gjøre jobben uansett. Men som sagt, hadde de gått igjennom sine rettelser i manuskriptet...


Noen vil kanskje si at det var et veldig spesielt tema som ble valgt, til julekalender å være. Det var helt bevisst, pluss at jeg hadde mye erfaring å øse av. Når det gjelder selve figurene som var med, dvs. hovedpersonen Josefine og hennes venner, så fikk jeg disse servert; de var laget på forhånd og brukt i tidligere utgivelser. En del av jobben var å sette seg inn i Josefines verden. Bli kjent med henne, venn med henne. Finne ut hvordan hun tenker og lever, hvis du skjønner. Jaja. Jobben er et tilbakelagt stadium, men en veldig fin erfaring. Det var den julen jeg fikk mitt eget blad, ikke dårlig det. Jeg får sette det på CV-en..:-)

Teksten er skrevet i 2007 på bakgrunn av utgivelsen av barnebladet
"Josefine" (julenummeret), Forlaget Pinjata.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

torsdag 4. juli 2013

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Gro Jeanette Nilsen, på tur med barbehagen.Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes veiVestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Konkurranse: Sender diktpostkort til våkne lesere!

Kjære bloggleser!

Tusen takk til dere som følger bloggen min, det setter jeg stor pris på! Jeg tar veldig gjerne i mot flere følgere, selv om det er hyggelig at du bare titter innom og leser også!

Jeg tenkte jeg skulle gjenta prosjektet fra et par år tilbake som jeg hadde på
skribentsiden min på Facebook, men denne gangen altså her på bloggen! Jeg har fått trykket opp noen postkort med et av diktene mine, som jeg opprinnelig fikk på trykk hos et eksternt nettsted for noen år siden. Kortets forside er trykket akkurat sånn som det ble trykket på deres sider, det jeg har gjort nå, er å tilpasse det til ordentlig postkortformat!

Hvis du vil finne postkortet i postkassen din, gjør du følgende;

1.     Send meg tilbakemelding på et eller flere av de diktene mine som er lagt ut på bloggen. Diktene er merket/tagget med «Dikt», så det skal være enkelt å finne dem. Du kan kommentere rett under det diktet du har lyst til å si noe om, eller du kan eventuelt kommentere under denne posten. (Hvis du kommenterer rett under her, så si hvilket dikt du viser til.)

2.     Send meg postadressen din, så jeg får sendt postkortet. (Send ev. adressen pr. privat mail og ikke offentlig, det er kanskje å anbefale.)

Kortet (inkl. portoen) er helt gratis, selvsagt. Det eneste jeg ønsker meg er litt tilbakemelding på bloggen min som beskrevet ovenfor.

Et kort pr. husholdning, så langt lageret rekker. Så kan du henge det på kjøleskapet, ramme det inn eller hva du vil!
Og ikke glem noe av punktene på fremgangslisten da… Hvis du sender meg tilbakemelding på mail eller andre sosiale medier som f.eks. Facebook, vil det dessverre ikke gjelde.

Det vil gå bra med de ti første kortene i alle fall, så får vi se. Jeg har nok et til deg også, hvis du er rask!
Eller kanskje du til og med allerede har fått et?


Liker du dette innlegget? Del det gjerne med andre!

---------------------------------------------


Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

tirsdag 2. juli 2013

Min første fotpleiebehandling - et stort steg i riktig retning!

Gavekort på fotpleie!I dag er det bare å skynde seg hjem fra fotpleiebehandling og fortelle bloggen hvor fornøyd jeg er med fotpleiebehandlingen jeg har vært på, hos M og M Hud, fot og kropp på Skullerud! Jeg har hatt annen type kroppspleie/spa tidligere, den gangen på Hankø Fjordhotell og Spa, som jeg har fortalt om tidligere. Men jeg har ikke hatt fotpleie. Jeg hadde imidlertid fått gavekort i gave av min søsters familie, og hun er en av de som kjenner meg best, og vet hva jeg virkelig trenger. Jeg takker så mye for gavekortet, omtanken og god ide'!

Like etter jul slo jeg benet litt, og hadde en sårskorpe på en tå som fra før er et problem, fordi jeg har litt lite følelse i den, kombinert med at jeg på enkelte andre punkter i samme tå nesten er litt overfølsom. Det hele kommer av en skade jeg fikk under en operasjon for noen år siden som jeg vel har sagt noe om før, og det er også det som gjør at jeg går med krykker/krykke. Jeg har rett og slett litt lite følelse og mister litt av retning og balanse. Det er på mange måter et annet tema, eller kanskje ikke. Ting henger sammen. Mange sånne ting og usikkerhet i forbindelse med dem,  gjør at ting blir utsatt. Så gavekortet mitt sto der mellom to lysestaker så jeg ikke skulle glemme det, og ventet og ventet. Gavekortet skulle vare et år. Så tid hadde jeg jo.

mandag 1. juli 2013

Krigen mot vepsebolet.

Gro Jeanette kriger mot vepsebolet!
Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...
Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol, men det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt lykkelig for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?