Sightseeing i eget nabolag - og ny, flott butikk-verden!

I forrige innlegg fortalte jeg deg om det å føle seg litt sykere enn man er, når man setter seg i en rullestol for å orke være med rundt på Ikea. I dag har jeg faktisk også vært på handlerunde, litt utover det å stikke innom butikken der jeg vanligvis handler. Jeg har vært på handle-sightseeing. Uten rullestol denne gangen. Men fordi jeg var alene var det enklere å kunne gjøre bare akkurat det jeg orket, og stoppe der. Jeg har lest litt om den nye butikken hos Nordstrand blad. Jeg har også vært på sightseeing med bil i eget nabolag, faktisk.

Visse situasjoner gjør at jeg fremstår som sykere enn jeg er.

I dag har jeg vært på "familieutfart" til Ikea Slependen, med to fra nærmeste familie, nemlig søster'n og mamma. Men storshopping med meg over flere timer er ikke alltid like enkelt.

Jeg har lenge tenkt at et av småmøblene mine på gangen, en trehvit skohylle, har sett sine bedre dager, og ville finne noe nytt å fylle den plassen med. Valget falt på et hvitt lite kommodebord. Andre i familien skulle ha andre ting, alt fra kontormøbler til småting, som Ikea også er gode på!

Svar på spørsmålene rundt bokprosjektet mitt.

Ja vel, greit, her kommer den. Den posten vet du, som du kanskje har ventet på, men kanskje ikke vet om det en gang. Det gjelder også deg som har fulgt bloggen min litt under bordet og ikke våget å bli en følger, men som sitter med tusen spørsmål, du kan slutte å bite negler eller tromme nervøst med fingrene på bordet. For her kommer kanskje noen av svarene.

Det er helt riktig at jeg skriver bok om livet mitt, som flere nå for lengst har gjettet eller lest mellom diverse skrevne eller uskrevne linjer. Men du som kjenner meg, hvor og når kjenner du meg fra? Det er egentlig det som er spørsmålet. Hvis du ble kjent med meg etter, skal vi runde av skikkelig og si etter år 2000, ja da har du svært lite å frykte. Mesteparten av boken handler om min barndom og ungdomstid, men selv ikke innunder der kommer alt med, ettersom fokuset ligger på helse (ikke allmenn helse, men sykdommen min), krydret med en porsjon litteratur.

Enkelte av mine venner eller bekjente har fått enten beskjed eller et lite hint om at de er nevnt i manuskriptet. Det fins også folk jeg har fått skriftlig tillatelse fra. Allerede. Men prosjektet mitt er supervanskelig å få igjennom hos forlagene rundt omkring. Boken er skrevet, tilbakemeldingene fra forlagene  er gode, men til tross for det møter jeg masse motstand. Nå har manuskriptet vært levert eller sendt til et forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget, sendt tilbake til meg, gjennomgått på nytt, sendt til nytt forlag, tilbrakt et par måneder på forlaget igjen, sendt tilbake til meg.... Og så videre. Det er en evig runddans det der. Noen ganger etter to måneders venting får jeg svar på manus med kun avslag og det er det, i tillegg til at det de siste årene kun har kommet  i brevs form med beskjed om at hvis jeg vil ha manus tilbake må jeg ringe dem. Helt greit det altså, for manus må ofte skrives om og rettes litt på uansett.

Det glimter til innimellom, med enkelte forlag som faktisk har tatt seg tid til å kommentere manuset, gitt meg oppbakking og gode råd. Da føler jeg meg virkelig sett av forlaget, og det kjennes godt. Likevel blir det avslag fordi forlagene ikke tør, som jeg har skrevet om på bloggen min før. Det er svært vanskelig for dem å gå ut av komfortsonen, de må holde seg innenfor A4, det er jo tryggest for dem! Vet du om et forlag som faktisk TØR å satse og i tillegg ville passe, så ta gjerne kontakt med meg! Dette er virkelig en frustrerende situasjon, og jeg trenger akkurat ditt gode råd mer enn du tror!


Jeg er selvsagt også superglad om du vil støtte meg ved å følge og kommentere poster på bloggen min, eller gjerne også på skribentsidene mine på Facebook og Twitter. Men hvis du har et godt råd når det gjelder forlag, så nøl ikke med å ta kontakt! På forhånd tusen hjertelig takk!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tusen takk til deg som kommenterer!

Det er hyggelig å se slik utvikling på bloggen innimellom!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Kjære leser!

 Tenk at det er en uke siden litteraturarrangementet i forbindelse med Oslo Bokfestival, helt utrolig!
Siden sist har jeg brukt litt tid på å skrive noen referater fra Oslo Bokfestival; Min personlige blogg skulle ha et personlig referat, og nettsiden til ULFF skulle ha en litt annen versjon. Jeg har også brukt tid på å rette litt på bloggdesignet mitt. Mange bloggposter hadde litt for mye luft rundt seg, og bildene trengte sårt å integreres bedre i helheten. Jeg er litt mer fornøyd nå, det kommer seg!

Jeg vil også takke så mye til deg som kommenterer poster hos meg. Hittil er det spesielt en person som er ganske ivrig på det, som jeg har begynt å korrespondere med etter at jeg startet denne bloggen, og det er så moro!

Jeg har mye helsestoff på bloggen min, og hvis det er noe du ikke føler deg helt komfortabel til å kommentere på, det er fullt ut forståelig, Du må  gjerne kommentere på helt andre emner i stedet! Jeg har jo mange poster om både litteratur og dagligdagse ting, også noen om såkalt "allmenn helse", venninnesaker og annet.

Dette er et tema som ikke er ferdig debattert, jeg kommer helt sikkert tilbake til det ved en senere anledning også. Uansett; Mange takk for at du er en leser :-)

To litterære aktiviteter på en og samme dag!

Endelig tid for å feire Oslo bokfestival! Jeg sto opp ganske tidlig for å få tid til medisinering og slikt som du som følger bloggen har lest om her før. Jeg skal ikke kaste bort din tid på å repetere det her.

Vi i Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) møttes først på Deichmanske Bibliotek avdeling Bøler, for å vise frem ULFF's egen hylle hos biblioteket. Vi er midtveis i september, og lørdagsværet ser ut til å bli bra! Utlysning av skrivekonkurranse var det som sto først på programmet, før vi reiste inn til Oslo. Det føltes nesten som en liten nasjonaldag, dette! Og for et stort program vi hadde laget, i to deler! Her bilde fra utlysningen av skrivekonkurranse.

Turen gikk videre til bokfestivalen i Oslo. Her studeres programmet enda en gang. Hva skal vi velge, tro? Vi var som sagt utrolig heldige med høstværet, og det la ikke akkurat noen demper på iveren! Ikke antydning til regn, ikke for kaldt, ikke for varmt. Fantastisk :-)

I løpet av en travel dag trenger man en lunsjpause. Kaffebrenneriet hadde en nydelig yoghurt og kaffelatte. Det kunne trenges etter mye trasking. Køen var så lang at den rakk gjennom hele rommet og ut døren i andre enden av rommet :-)

Det var så mange spennende foredrag jeg kunne tenkt meg å overvære, men en får ikke med seg alt. Mange av dem ble arrangert samtidig, noe foregikk langt fra hverandre så det ble en del gåing. Med krykker, vonde bein og mye å bære på grunn av at jeg lot meg friste til å handle bøker, må jeg nok innrømme at jeg var litt sliten etter hvert ja... Oslo sentrum var full av mennesker, og mye av tiden ble brukt til å stå i kø. Men bare det å se det engasjerte livet rundt oss, enorme bokhav og kjendiser og forfattere overalt og virkelig mye å se og høre på, var en stor opplevelse i seg selv! Vi traff mye folk, hadde fine samtaler med mange, du verden så hyggelig!



Vi fikk med oss showet Hete poeter og ord som faller, på Sehesteds plass, der forfatterne (bl.a. Jan Erik Vold) hadde stilt seg opp i hvert sitt vindu i bygningene rundt, veldig kreativt og artig laget! Noe av det vi hørte på,  også dette på Sehesteds plass, var intervjuet med Arve Tellefsen, der han fortalte fra sitt liv og sin nye bok "Æ må jo spæll?". På bildet skimtes Arve Tellefsen så vidt på scenen i bakgrunnen.

En av de tingene som var veldig hyggelig, var å møte Myriam Bjerkli, som jeg har hatt nettkontakt med i over ti år, men aldri før hadde truffet i virkeligheten! Myriam driver Liv Forlag, og du ser festivalteltet deres i bakgrunnen.

Jeg har flere bilder, men en del av dem er av andre privatpersoner, forfattere (blant annet Jon Michelet), venner også videre. Ettersom det ikke er alle jeg får spurt om tillatelse fra, tror jeg ikke at jeg skal sette inn bilder av dem her.



Vel hjemme, var det på tide med en aldri så liten oversikt over alle bøkene jeg hadde kjøpt. Veldig mange på billigsalg, andre tilnærmet normalt. Den som ligger øverst  er skrevet av Myriam.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Skriveplassen min.

Jeg er veldig glad i skrivebordet mitt, men det har et problem. Det har et ben for lite! Jeg har det resterende bordbenet liggende her - oppå bordet! Det er forsøkt pålimt men falt av igjen. Foreløpig har det ikke vært et stort problem, men det er kanskje greit at jeg ser det, til skrekk og advarsel, ja!

Jeg lovet en av følgerne mine for litt siden at jeg skulle lage et innlegg om skriveplassen min her hjemme, derfor dette innlegget. På bestilling, altså! Og det er ofte litt interessant med skriveplassene til skribenter, det synes jeg selv også! Ikke det at min skriveplass er så spennende for andre enn meg selv, men når jeg først ble spurt, skal jeg jammen lage et innlegg om dette.

Skeptisk til endringene...

I dette innlegget kommer jeg inn på litt fortid for å forklare situasjonen, men mest av alt handler dette om et aktuelt tema, nemlig valgresultatet.

På min førtiårsdag for noen få år siden, sa jeg at jeg aldri hadde vært så frisk som det siste året. Og jeg mente det. Og jeg mener det fremdeles. Med min sykdom er det ikke rart at jeg har litt vondt her og der og problemer med det ene og det andre som er totalt ukjent for mine friske venninner, men jevnt over har jeg aldri hatt det så bra som de siste årene.

Som jeg tidligere har fortalt på bloggen, pådro jeg meg en varig skade i et ben etter en operasjon for noen år siden, men det er faktisk ikke den jeg sikter til heller. Det jeg snakker om er min generelle helse, opplevelsen av en tilnærmet smertefri hverdag uten de store smertetoppene som jeg så ofte hadde før i tiden hvor jeg virkelig ble ordentlig syk av indre blødninger. Alt, absolutt alt forandret seg til det bedre da jeg ble vedtatt satt på profylaktisk intravenøs behandling tre faste dager i uken for noen år siden. Jeg har nok nevnt dette før, men jeg føler sterkt for å gjenta det nå. Det har sin grunn.Jeg må ærlig innrømme at jeg er ganske redd for at noe av den positive utviklingen vil endre seg, nå som vi har fått en helt ny regjering. Jeg er livredd for endringer på medisinvedtak, innskrenkninger på medisiner til kronisk syke, eller plutselig å måtte betale mye mer av dette selv, dårligere kår for egenandelskort og så videre. Det kan godt hende jeg engster meg unødvendig, la oss virkelig håpe det. Ingenting ville vært bedre enn om jeg tar feil her.


Er det noe jeg frykter her i livet så må det være å komme tilbake dit jeg var før i tiden medisinsk sett; Foreldrene mine måtte krangle seg til at jeg skulle ha transfusjoner, jeg måtte bevise og overbevise både to og tre ganger på sykehuset at jeg trengte medisin, det ble foretatt mange reiser inn til Rikshospitalet unødvendig, da jeg ikke var «syk nok», og så videre. Engstelig er jeg også for ordningen med sykehusapoteket, Senter for sjeldne diagnoser og en rekke ting som har direkte tilknytning til sykdommen.


Faktor 7- mangel (Proconvertinmangel) som jeg har, er en mangelsykdom. Alle forstår at hvis man har for eksempel jernmangel, må man tilføre jern. Dette blir jo litt av det samme, og ved å bruke den sammenlikningen forstår du kanskje hva jeg mener. Ettersom jeg har blødersykdommen min i alvorlig grad er dette helt nødvendig at blir forstått av helsepersonell, og det fungerer stort sett greit nå, etter å ha kjempet for dette hele livet. Men med en ny regjering inne i bildet som lover at det i alle fall skal gå helt fint med helsen til «Folk flest» blir jeg ganske skremt. Jeg føler meg ikke akkurat som folk flest. Jeg snakker selvsagt likevel ikke bare om egen helse, men om mange som er i en tilnærmet situasjon. Jeg kjenner flere som er avhengig av liknende eller andre livsviktige medisiner.

Ut fra dette skjønner du jo at det ikke akkurat var det partiet jeg stemte på som vant valget i Norge for noen dager siden. Jeg er enig i noe av det de står for, og i mange sammenhenger kan det være bra å få inn noen forandringer som kan skape progresjon eller endring til det bedre eller røske opp i og se med nye øyne på regler som "bare er der". Men når det gjelder helsespørsmålene så handler dette som sagt ikke om «vanlige» friske folks spørsmål her. Her handler det om selve livet, om å ha et liv i konstante smerter, eller å få lov til å leve et tilnærmet normalt liv. Å si at jeg er engstelig for dette er en veldig forsiktig beskrivelse.

Som sagt, jeg håper at dette går utrolig bra, og at jeg tar fullstendig feil. Jeg skal følge med på dette, og utfordrer den nye regjeringen til å følge opp ikke bare «mannen i gata», men også situasjonen for bløderbehandlingen og andre spesielle sykdommer som befinner seg litt utenfor A4. Om, la oss si et år eller kanskje før, kan jeg jo kanskje komme tilbake til saken og se etter endringer.

Ha en riktig fin dag!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Hestetur med kjerre - og krykker!

Jeg har funnet en gammel treningsdagbok fra rehabiliteringsoppholdet mitt på Catosenteret i 2009. En treningsdagbok jeg trodde jeg hadde glemt. Det sto en del der om generell trening, i badebasseng og annet. Jeg har tidligere skrevet om opphold på Catosenteret, som du kan lese i bloggposten Fantastisk rehabiliteringsopphold på Catosenteret.

Det jeg tenker å trekke frem på bloggen denne gangen, er en dagboknotat fra en gang jeg var med på hestetur på Klokkerud gård. Dessverre uten å få muligheten til å ri, ettersom jeg var ganske nyoperert i hoften;

Hva søker du etter?

Skjermbilde av søkeresultatene på bloggen min.

Det jeg synes er litt spennende å se på når det gjelder bloggen, er hva folk egentlig søker etter. I det siste har det vært søkt veldig mye etter det sorgdiktet mitt som var i flere aviser i forrige uke, og det er kanskje ikke så rart. Ellers så ser jeg noen andre søkeord som går igjen. Det dreier seg om CatoSenteret, Dikt, Vepsebol, Hest og Anne-Cath. Vestly. For å nevne noe. Jeg får også mange treff på ordene Apotek, Venninne og Sykehus.

Jeg tok et skjermbilde (Printscreen) av første del av søkeresultatene. Dessverre fikk jeg av en eller annen grunn ikke med meg hele listen. Men jeg ble nok litt overrasket over enkelte søkeord, eller nøkkelord, som det egentlig heter. Ja, folk søker etter ordsammensetninger som jeg aldri har tenkt på en gang :-) På bildet ser du noen eksempler som sagt.

Ha en fortsatt fin kveld! Har du forresten søkt etter noe på bloggen min uten å få treff? I så fall hva?


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Bokanmeldelse, midt oppi alt det andre!

Du stusset nå kanskje, da jeg plutselig la ut en bokanmeldelse om en barnebok, midt oppi alt snakket mitt om egen skriving og egen helse. Men det er sånn, at innimellom alle de andre skriveprosjektene mine, har jeg skrevet et par bokanmeldelser også, om bøker som har gjort inntrykk på meg. På en eller annen måte. Enkelte av disse bokanmeldelsene har startet som skoleoppgaver, og jeg har bygget dem ut i etterkant.

Barneboken "Farvel Rune" handler om barns sorg og bearbeiding av sorg, og om død. Så den holder seg faktisk godt innunder mine temaer for bloggen min, som er helse og litteratur. Boken har jeg stående i bokhylla, og ettersom det er en bok jeg har arbeidet meg gjennom i pensum i førskolelærerutdanningen for noen år siden, er det en bok jeg synes jeg kjenner godt og er blitt glad i. Vi skulle skrive oppgave om en barnebok, men jeg husker ikke om alle måtte skrive om den samme boken eller om vi kunne velge. Uansett, barneboken "Farvel Rune" av Marit Kaldhol gjorde sterkt inntrykk.

Kanskje finner jeg på å skrive om en annen bok senere, men jeg er enig i at dette er en liten avstikker fra det jeg vanligvis skriver om. Har du lest denne boken, forresten? Har du en mening om den?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Bokanmeldelse: Farvel Rune.

Forfatter: Marit Kaldhol, illustratør: Wenche Øyen,
Utgitt 1986 på Det Norske Samlaget.

Farvel Rune må være en av de beste barnebøkene jeg har lest. Bestevennene Rune og Sara går til dammen for å leke. Rune drukner, og det er Sara som finner ham. Sara blir fryktelig redd når hun får se Rune som ligger i vannet, og løper hjem det forteste hun kan. Når hun får vite at Rune er død, forstår hun først ikke hva det vil si. Etter hvert går det opp for henne at hun aldri skal få leke med ham mer. Vi får oppleve Saras sjokk og smerte på en så levende måte  i ord og bilder, det er som det skulle hendt oss selv.

Boken gir er en glimrende anledning til å fortelle barn om døden, og de kan også lære mye om vennskap. Det kan du også. Om vennskap som ikke forsvinner, selv etter at den ene av partene blir borte. Boken sier mye om det å akseptere at en selv må leve videre selv om vennen er borte.

Hvis du er interessert i bokas tema eller den kunstneriske utformingen og oppbyggingen – les den!

- Gro Jeanette Nilsen

PS: Jeg har også skrevet en lengre artikkel om denne boken, les gjerne artikkelen Som gjennom tårer.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Effektiv bok om somling og utsettelse!

Virkeligheten kaller! Etter mye prat om diktpublisering i landets aviser i de siste blogginnlegg, sitter jeg nå og leser. Ikke aviser nei, ikke akkurat nå. Jeg er medlem i Bokklubben, og i kveld har jeg rett og slett blitt sittende å lese "Kunsten å prokrastinere - En guide til effektiv somling og utsettelse" som jeg fant i postkassen. Den lille effektive boka er skrevet av John Perry og utgitt på Aschehoug forlag i 2012, og var egentlig akkurat det jeg trengte for å få et lite puff i riktig retning, hvis du skjønner. Den kom i posten i dag og jeg begynte ikke å lese i den før midnatt, og nå er jeg over halvveis (Klokken er kvart over ett om natten.) Helt ærlig er det ikke akkurat så veldig enkelt å legge den boka fra seg! Helt til å begynne med, i starten av boka gikk det kanskje litt langsomt for å komme inn i hva dette var for noe, men nå sluker jeg den. Forrige kapittel var direkte morsomt, fordi jeg kjente meg veldig igjen!

Så hva er det jeg utsetter eller somler med da? Vel, vi er vel alle bare mennesker, men det er nok ingen unnskyldning, er jeg redd. Det er mye rart som har lett for å bi skjøvet foran og utsatt. Et godt eksempel sett fra mitt ståsted, er selvfølgelig alle disse rapportskjemaene jeg må føre når det gjelder medisinbruk. Det er som jeg har vært inne på før slett ikke nok å krysse av i almanakken. Det må inn på skjema og føres også. Og sendes. Helst før det gror mose på dem... Hva annet utsetter man da? Lekser, for de om har det, nødvendige telefoner man vet man må ta, betale regninger, og så videre....Jaja, men da vet du hva du har å gjøre; Løp og kjøp (og les!) Denne boka kan også fint brukes som gave! Selv må jeg avslutte her, jeg bare MÅ tilbake til den boken.(Bilde er lånt fra Bokklubbens nettsider. Jeg håper og tror at det er i orden, nå som jeg lenker til dem som takk!)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Mediaoppmerksomhet for sorgdiktet "Tusen tårer".

Som det går frem av forrige blogginnlegg, er det tydeligvis mange av avisene som har publisert enten hele eller deler av diktet mitt "Tusen tårer". Jeg synes det er utrolig hyggelig at de gjør det, men dette har også vært litt slitsomme dager. Kort oppsummert har jeg lest mye nettaviser, fått mange kommentarer herfra og derfra, oppdatert det forrige blogginnlegget for n’te gang, ettersom jeg stadig fant flere avisartikler med diktet mitt "Tusen tårer", eller utdrag fra diktet mitt. I tillegg til at jeg har vært litt usikker angående hvordan jeg skulle forholde meg til saken.

Diktet "Tusen tårer" ruller og går igjen...!

Ja det må jeg si har vært litt av en dag! Det startet med et google-varsel i innboksen min, om at Aftenposten hadde publisert en artikkel som blant annet inneholdt diktet mitt Tusen tårer, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, i innlegget "Tusen tårer - Om hvordan diktet mitt ble brukt av bloggere på internett." Like etter kom det et nyhetsvarsel til, om at Bergens Tidende hadde gjort det samme. VG fulgte i samme sporet, og hos dem har jeg også funnet video av selve opplesningen av diktet "Tusen tårer", bla nedover til videoen av to studenter som leser. Adresseavisa og RB-nett hadde også sitert meg.

Nyhetsvarsler om dette diktet var noe jeg begynte med like etter terroren i Norge 2011, den gangen var det veldig mange bloggere og nettskribenter som trykket diktet. Jeg husker jeg satt oppe til langt på natt og bare leste blogger og så på hvordan diktet var gjengitt den gangen. Mange av dem gjorde det på ulovlig vis, de droppet forfatternavnet, droppet gjerne tittelen også, men jeg tror egentlig ikke de tenkte på at de gjorde noe galt.

Diktet "Tusen tårer" blir ofte funnet av folk i sorg som skal bruke diktet og googler sorg og dikt i forbindelse med begravelser og minnestunder, og da er det ikke alle bloggere som tenker på å gjøre ting "riktig". Det forstår jeg veldig godt, så lenge i hvertfall avisene og øvrig media følger Åndsverkloven. I de fleste sakene jeg har sett i dag er diktet riktig gjengitt, i forbindelse med drapssaken i Ålesund, som jeg har lenket til artikler om ovenfor.

Det er en veldig spesielt for meg som skribent å oppleve en sånn interesse rundt mitt dikt. Sett fra en diktforfatters ståsted, er det selvsagt utrolig stort at diktet mitt havner på forsidene og er toppsak i flere medier. Problemet er jo at saken er så fæl som den er. Huff, jeg tenker masse på de som står midt oppi saken, og sender varme tanker til dem. Hvis diktet mitt kunne fylle et behov for noe å lese opp i sorgen, er jeg veldig glad for det. Sorg er alltid tungt uansett, selv om denne saken er veldig spesiell, og etter hva jeg har forstått er en foreløpig uoppklart drapssak...Jeg la ut lenken til Aftenpostens artikkel på min skribentside på Facebook, samt min private profil. I tillegg la jeg den også ut på Twitter.

Og saken begynte snart igjen å rulle videre. Jeg fikk tilbakemeldinger om at flere hadde sett saken, jeg fikk også høre at deler av diktet var blitt lest på minnestunden, og var kommet med på NRK Dagsrevyen (ca. 10 min. uti sendingen). Dette fikk jeg dessverre ikke sett akkurat da, men etter en titt innom NRK fant jeg det der. Les gjerne mer om hva som skjer rundt diktet Tusen tårer.

Det er som sagt hyggelig for meg som skribent at diktet er så populært som sorgdikt. Sender varme tanker til de som trenger det. Og bruk bare diktet, men husk forfatternavn og riktig gjengivelse, da. En ting jeg lurer på om du kan hjelpe meg med å finne ut, er hvordan diktet egentlig blir brukt av folk flest. Jeg har som sagt fått en del henvendelser på det, men hvis DU har brukt diktet "Tusen tårer" til noe noen gang, i hvilken anledning har du brukt det?

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Loggføring av medisinbruk.

Pliktene kaller! Og det haster, faktisk! For noen timer siden kom jeg plutselig til å tenke på at hei, jeg har visst forsømt innrapporteringen min over medisinbruk, og det er ikke særlig smart. Så jeg har sittet her noen timer nå og gått igjennom journalsystemet mitt her hjemme. Funnet frem til hvor langt jeg var kommet rent datomessig sist jeg rapporterte medisinbruk inn til Senter for sjeldne diagnoser, fant datoen i almanakken. Deretter gikk jeg systematisk til verks, jeg noterer jevnlig i almanakken, men når jeg skal rapportere videre må jeg ha et visst system i sakene, som jeg kan sende inn pr. mail. Sånn som nå i dag fant jeg da en hel måned som var ferdig ført på skjema, men ikke sendt inn enda. Ikke helt bra, men nå er det i alle fall i orden.

Utekveld med familien.

Jeg var litt spent på om jeg kom meg av gårde i dag. Jeg skulle ut på byen med noen fra nærmeste familie, men ettersom jeg har hatt kink i nakken noen dager som jeg skrev om i forrige innlegg, var det absolutt ingen selvfølge. 

Imidlertid utviklet ikke smertene seg i så stor grad som jeg på forhånd hadde fryktet. Av erfaring vet jeg at det gjerne setter seg blødning i kink. Dagen gikk med til å holde øye med om kroppen fungerte bra nok eller ikke. Men etter medisiner, en dusj og en hvil, fant jeg ut at jo, dette vil nok fungere!

Turen gikk til Aker Brygge, det var faktisk der vi var sist også! Veldig koselig, jeg spiste blåskjell med Chili, Koriander og ingefær. Akkurat det hadde jeg ikke vært borti før, jeg er vant med blåskjell a'la Creme, men Chili var også veldig godt! Vi var først tre, og etter hvert fire fra familien tilstede. Etter noen timer avsluttet vi på et annet utested. Kanskje ikke akkurat det beste bildet av meg dette, men det får gå... :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.