Ivrige manustanker.

Ingenting er som å være så inderlig i skrivemodus at man ikke merker at tiden går og at man befinner seg langt uti natten. Når det du skriver om nesten hopper ut av teksten og krever at du er til stede fullt og helt.

Leker med ord på bloggen!

Bloggeren Fivrelden satte meg på tanken her om dagen, om å se litt mer på programmet Wordle igjen. Jeg lagde jo noen artige Wordle-bilder av tekster og av bloggen min for en god stund siden, men nå hadde jeg glemt det bort i farten. Den gangen jeg ble kjent med det programmet for en god stund siden, satte jeg opp et Wordle-bilde  for eksempel i blogginnleggene Enda mer hestemimring  og Videre utvikling av bloggen.

Klubben – en nostalgisk tidsreise.

Tenkte jeg skulle være en smule nostalgisk og fortelle deg om klubben. «Klubben» var i virkeligheten ikke en eneste klubb, men mange forskjellige, som jeg arrangerte i min barne-og ungdomstid.

Ikke skrivesperre, men publiseringssperre?

Jeg kan egentlig bare gjenta det jeg har sagt noen ganger tidligere, om at det ikke alltid er lett å avgjøre hva man skal legge ut på bloggen. Å skrive er en ting, å lagre det for å gå i tenkeboksen er greit, men hva med det som man til syvende og sist ikke tør å publisere? Skal det bare slettes en gang for alle? Eller er det greit å ha det liggende til modning i kladdelementer en stund, for å se?

Litterært drama fra ungdomstiden.

En gang på slutten av åttitallet, da jeg var atten år gammel, lånte jeg en bok av en venninne. Boken kjenner du kanskje, det var romanen Drama med Hilde, av Vigdis Hjorth. Den gangen var den ganske så fersk, boken ble utgitt i 1987. Jeg har i alle år etterpå husket den som en artig bok som det ikke var mulig å legge fra seg, og da jeg var ferdig med den, leste også moren min den boken, før jeg leverte den tilbake til barndomsvenninnen min, som for øvrig også var en av de venninnene jeg skrev "bok" sammen med i ungdomstiden.

Kjøpt meg kopp fra stiftelsen Sykehusbarn.

Koppen jeg bestilte fra
"Sykehusbarn".

Helt ærlig, jeg satt her i går og forberedte et ganske personlig innlegg på bloggen min, men feiget ut. Det var tvilen som inntraff som gjorde at jeg ikke publiserte noe her i går kveld. Fant ut at det kanskje ikke skulle publiseres, i alle fall ikke ennå. Tror jeg må gå et par runder i tenkeboksen, eller i korrekturboksen, før jeg gjør noe mer med det. Kanskje det er flere enn meg som av og til lurer på om det de skriver tåler dagens lys?

Ferie, solbriller og bananlapper!

(Kan inneholde reklame)

Joda, jeg tok kontakt med Senter for sjeldne diagnoser i dag som jeg sa at jeg skulle, og fortalte om den dårlige medisinhendelsen min for et par dager siden. Fikk full støtte på det pr. telefon, heldigvis. Jeg hadde ikke ventet noe annet, men det er likevel ikke spesielt artig å rapportere slikt. Men jeg er glad jeg sa fra, og det virket som det ble satt pris på. Og du vet, det er dumt å ikke si noe, for plutselig ser de det kanskje på bloggen min :-) Tror vel ikke det altså, men en kan aldri vite når ting ligger offentlig tilgjengelig! Og av og til må en faktisk gjøre ting som ikke er morsomt.

Bananlapper.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Etterpå dro jeg på shopping. Skulle blant annet hente de nye solbrillene mine (shopping og shopping, de var jo forhåndsbetalt, da!). Bestilte jo hele tre par briller samtidig, og nå har jeg hentet det siste paret. Bra. Når jeg først var der, fikk jeg dem til å justere litt på det ene brilleparet, ettersom de klemte litt.

Jeg har jo andre solbriller også, ettersom jeg jo mottok flotte solbriller fra Superkul for en god stund siden, men noen ganger trenger man solbriller med styrke også, vet du.

Lett å bomme i disse ferietider...

Puh, det ble noen litt interne innlegg om medisiner ja, men sånn er det bare. Alt skjer på en gang, med både medisinproblemer og fornyelse av medisinutstyr. Jaja.


Men uansett, det er vinterferie. Jeg tilbringer den hjemme, men har mye rart å drive med, som vanlig! Forsøker å oppdatere meg på en del ting, og trives ganske bra i mitt eget selskap. Får arbeidet så bra med manusrelaterte ting og bloggen da. Og så var jeg som sagt ute og spiste med venninne Sarita på søndag, så jeg kan slett ikke klage!

Overrasket med ny fremgangsmåte på medisinutstyr.

Blødermedisin i ny utgave!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Sist fortalte jeg på bloggen min om feil på medisinutstyr og at jeg ikke fikk tatt den medisinen jeg skulle. Jeg sa at jeg skulle ta en ny om kvelden, men det ble ikke noe av. Siden jeg kun hadde en pakke igjen og ikke noe akutt akkurat da, valgte jeg å vente til jeg hadde fått nytt medisinlager i hus. Just in case. Skummelt å slippe opp for medisiner, jeg må si jeg har litt småangst for det med denne sykdommen.

Ingen medisin på grunn av feil på medisinutstyr.

Ensom medisin i kjøleskap.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Jo da, jeg mener vel egentlig at jeg kan dette med sprøyter nå, etter livslangt forbruk av faktor 7-medisin på grunn av min Faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel som er det riktige navnet. Jeg liker i alle fall å tro det. Men i dag fikk jeg meg en overraskelse som ikke var så artig. Det som skjedde var ikke min feil, og noe jeg dessverre ikke oppdaget før det var for sent.

Rolig søndagskveld, trodde jeg!

Selfie-bilde av Sarita og Gro Jeanette
på Yayas i Oslo.

Jeg så for meg en stille og rolig søndagskveld, ingen planer i sikte. Helt i orden, ettersom jeg satt ganske lenge oppe i går og puslet med mitt. Den bedagelige planen varte helt til forfattervenninne og ungdomsvenninne SaritaSkagnes ringte og lurte på om jeg ville være med ut og spise. Eller så kunne vi ta det en annen gang, men da var hun ikke sikker på når det kunne bli etter som programmet hennes var for tett en del uker fremover? Selvfølgelig måtte vi ta det nå. Her var det bare å hive seg rundt.

Bare en datter - litt om en bok skrevet av venninne Sarita.

Jeg trodde jeg hadde skrevet om venninne Saritas bokdebut for lenge siden på bloggen min, men ser nå at jeg bare har nevnt det i forbifarten. Det går jo ikke an!

Ventetid, og forslag om gjennomlesning av manus.

Håper at leserne mine har en fin lørdag! Jeg venter fremdeles på tilbakemelding på en tekst jeg sendte fra meg for en liten stund siden, som visstnok skulle avgjøres omtrent på disse tider. Venter også på tilbakemelding på et par andre større ting, håper at prosjektene mine blir behandlet med omhu og ikke avfeid i første omgang... Det er alltid veldig spennende, det der. Man vet jo aldri. Vil så gjerne leve i håpet.

Bursdagsfeiring med overraskelser!

Nydelig blomsterbukett fra en av
mine venner!

Da er jeg tilbake på bloggen igjen, etter et par dagers pause. Ikke for det, jeg har hatt masse å drive med. Tirsdag var den store kakebakedagen her hjemme, ettersom jeg skulle feire bursdag med familien. Jeg bakte ostekake, og selv om jeg har bakt den mange ganger før, krever det en del konsentrasjon ettersom det hele må gjøres i mange etapper, og i riktig rekkefølge. Jeg fikk likevel tid til å hente et av brilleparene jeg ventet på, som jeg også nevnte i kommentarfeltet sist. Måten jeg gjorde det på var at jeg lagde kakebunnen om morgenen og satte den i kjøleskapet til kjøling imens jeg dro og handlet. Deretter lagde jeg resten av kaken da jeg kom hjem.

Blomsterbud på døren fra Finn Schjøll sin butikk på bursdagen min var en stor overraskelse! Det var en av mine venner som hadde sendt meg en nydelig blomsterbukett, utrolig hyggelig! Den ble beundret stort av hele familien! Og det er som kjent mye god helse i hyggelige overraskelser og noe pent å se på!

Nostalgiske sosiale medier og annet hverdagsliv.

Som jeg har sagt før også, så er det ikke alltid jeg deler bloggpostene mine på sosiale medier, i allefall ikke alle sosiale medier. Det kommer nok litt an på hvor personlige bloggpostene er. Selv om bloggen ligger offentlig ute på nett, er det ikke alltid jeg deler aktivt, for å si det sånn. Etter å ha blogget en god stund nå, regner jeg med at de som gjerne vil følge bloggen min følger den.

Viktig å kunne se det man driver med!

Sist fortalte jeg om artikkelen som ble publisert om bloggen og bokskrivingen min. Veldig gøy at bloggen blir lest og at bokprosjektet mitt får omtale!

For et par dager siden var jeg hos optikeren. Nærmere bestemt Specsavers, Manglerud Senter. Brillene mine var fra 2009, og det er jo noen år siden. På tide med utskifting og få sjekket øynene, ja. Jeg har lagt merke til i det siste at jeg har begynt å bruke lesebrillene litt mer til andre ting også, og de andre mindre. Så jeg tenkte kanskje det var en ide å få sjekket dette.

Omtale av bloggen og bokskrivingen min på nettstedet Helsesenteret!

I dag kom artikkelen Skriver bok om oppvekst med blødersykdom, der også bloggen min ble nevnt på nettstedet Helsesenteret! Og vet du hva? Jeg synes faktisk den artikkelen ble veldig bra! De ville ha forslag til ting de kunne skrive om, jeg fortalte om bloggen og bokskrivingen, og vips så ville de skrive om meg :-) Veldig hyggelig, da!