Ivrige manustanker.

Ingenting er som å være så inderlig i skrivemodus at man ikke merker at tiden går og at man befinner seg langt uti natten. Når det du skriver om nesten hopper ut av teksten og krever at du er til stede fullt og helt.

Leker med ord på bloggen!

Bloggeren Fivrelden satte meg på tanken her om dagen, om å se litt mer på programmet Wordle igjen. Jeg lagde jo noen artige Wordle-bilder av tekster og av bloggen min for en god stund siden, men nå hadde jeg glemt det bort i farten. Den gangen jeg ble kjent med det programmet for en god stund siden, satte jeg opp et Wordle-bilde  for eksempel i blogginnleggene Enda mer hestemimring  og Videre utvikling av bloggen.

Ikke så skummelt lenger!

Jeg fikk jo fullstendig sperrer her tidligere, hehe. Sånt kan skje, men det pleier ikke å være sånn. Men da er det jo veldig fint når man faktisk har opptil flere påbegynte, ja nesten ferdige blogginnlegg liggende på vent på bloggen, så kan man ferdigstille og publisere noe som ikke er fullt så farlig eller personlig. Altså, Klubben - en nostalgisk tidsreise som jeg fortalte om, var personlig, og spesielt mange av sammenhengene rundt den. Men ikke så skummelt som mye annet!

Jeg har som sagt hatt noen dager nå hvor jeg har gjort en hel masse annet og ikke funnet den store roen til personlig blogg. Men jeg har blogget på ULFF-blogger da, og drevet mye med nettside og foreningsarbeid. Men nå tror jeg at jeg har funnet veien tilbake til bloggen min igjen. Det gjelder å skrive seg ut av skrivesperren :-) 

Det kommer nok mer snart!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Klubben – en nostalgisk tidsreise.

Tenkte jeg skulle være en smule nostalgisk og fortelle deg om klubben. «Klubben» var i virkeligheten ikke en eneste klubb, men mange forskjellige, som jeg arrangerte i min barne-og ungdomstid.

Ikke skrivesperre, men publiseringssperre?

Jeg kan egentlig bare gjenta det jeg har sagt noen ganger tidligere, om at det ikke alltid er lett å avgjøre hva man skal legge ut på bloggen. Å skrive er en ting, å lagre det for å gå i tenkeboksen er greit, men hva med det som man til syvende og sist ikke tør å publisere? Skal det bare slettes en gang for alle? Eller er det greit å ha det liggende til modning i kladdelementer en stund, for å se?

Litterært drama fra ungdomstiden.

En gang på slutten av åttitallet, da jeg var atten år gammel, lånte jeg en bok av en venninne. Boken kjenner du kanskje, det var romanen Drama med Hilde, av Vigdis Hjorth. Den gangen var den ganske så fersk, boken ble utgitt i 1987. Jeg har i alle år etterpå husket den som en artig bok som det ikke var mulig å legge fra seg, og da jeg var ferdig med den, leste også moren min den boken, før jeg leverte den tilbake til barndomsvenninnen min, som for øvrig også var en av de venninnene jeg skrev "bok" sammen med i ungdomstiden.

Kjøpt meg kopp fra stiftelsen Sykehusbarn.

Koppen jeg bestilte fra
"Sykehusbarn".

Helt ærlig, jeg satt her i går og forberedte et ganske personlig innlegg på bloggen min, men feiget ut. Det var tvilen som inntraff som gjorde at jeg ikke publiserte noe her i går kveld. Fant ut at det kanskje ikke skulle publiseres, i alle fall ikke ennå. Tror jeg må gå et par runder i tenkeboksen, eller i korrekturboksen, før jeg gjør noe mer med det. Kanskje det er flere enn meg som av og til lurer på om det de skriver tåler dagens lys?

Ferie, solbriller og bananlapper!

(Kan inneholde reklame)

Joda, jeg tok kontakt med Senter for sjeldne diagnoser i dag som jeg sa at jeg skulle, og fortalte om den dårlige medisinhendelsen min for et par dager siden. Fikk full støtte på det pr. telefon, heldigvis. Jeg hadde ikke ventet noe annet, men det er likevel ikke spesielt artig å rapportere slikt. Men jeg er glad jeg sa fra, og det virket som det ble satt pris på. Og du vet, det er dumt å ikke si noe, for plutselig ser de det kanskje på bloggen min :-) Tror vel ikke det altså, men en kan aldri vite når ting ligger offentlig tilgjengelig! Og av og til må en faktisk gjøre ting som ikke er morsomt.Etterpå dro jeg på shopping. Skulle blant annet hente de nye solbrillene mine (shopping og shopping, de var jo forhåndsbetalt, da!). Bestilte jo hele tre par briller samtidig, og nå har jeg hentet det siste paret. Bra. Når jeg først var der, fikk jeg dem til å justere litt på det ene brilleparet, ettersom de klemte litt.

Jeg har jo andre solbriller også, ettersom jeg jo mottok flotte solbriller fra Superkul for en god stund siden, men noen ganger trenger man solbriller med styrke også, vet du.

Lett å bomme i disse ferietider...

Puh, det ble noen litt interne innlegg om medisiner ja, men sånn er det bare. Alt skjer på en gang, med både medisinproblemer og fornyelse av medisinutstyr. Jaja.


Men uansett, det er vinterferie. Jeg tilbringer den hjemme, men har mye rart å drive med, som vanlig! Forsøker å oppdatere meg på en del ting, og trives ganske bra i mitt eget selskap. Får arbeidet så bra med manusrelaterte ting og bloggen da. Og så var jeg som sagt ute og spiste med venninne Sarita på søndag, så jeg kan slett ikke klage!

Overrasket med ny fremgangsmåte på medisinutstyr.

Sist fortalte jeg på bloggen min om feil på medisinutstyr og at jeg ikke fikk tatt den medisinen jeg skulle. Jeg sa at jeg skulle ta en ny om kvelden, men det ble ikke noe av. Siden jeg kun hadde en pakke igjen og ikke noe akutt akkurat da, valgte jeg å vente til jeg hadde fått nytt medisinlager i hus. Just in case. Skummelt å slippe opp for medisiner, jeg må si jeg har litt småangst for det med denne sykdommen.

Ingen medisin på grunn av feil på medisinutstyr.

Ensom medisin i kjøleskap.

Jo da, jeg mener vel egentlig at jeg kan dette med sprøyter nå, etter livslangt forbruk av faktor 7-medisin på grunn av min Faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel som er det riktige navnet. Jeg liker i alle fall å tro det. Men i dag fikk jeg meg en overraskelse som ikke var så artig. Det som skjedde var ikke min feil, og noe jeg dessverre ikke oppdaget før det var for sent.

Rolig søndagskveld, trodde jeg!

Selfie-bilde av Sarita og Gro Jeanette
på Yayas i Oslo.

Jeg så for meg en stille og rolig søndagskveld, ingen planer i sikte. Helt i orden, ettersom jeg satt ganske lenge oppe i går og puslet med mitt. Den bedagelige planen varte helt til forfattervenninne og ungdomsvenninne SaritaSkagnes ringte og lurte på om jeg ville være med ut og spise. Eller så kunne vi ta det en annen gang, men da var hun ikke sikker på når det kunne bli etter som programmet hennes var for tett en del uker fremover? Selvfølgelig måtte vi ta det nå. Her var det bare å hive seg rundt.

Bare en datter - litt om en bok skrevet av venninne Sarita.

Jeg trodde jeg hadde skrevet om venninne Saritas bokdebut for lenge siden på bloggen min, men ser nå at jeg bare har nevnt det i forbifarten. Det går jo ikke an!

Ventetid, og forslag om gjennomlesning av manus.

Håper at leserne mine har en fin lørdag! Jeg venter fremdeles på tilbakemelding på en tekst jeg sendte fra meg for en liten stund siden, som visstnok skulle avgjøres omtrent på disse tider. Venter også på tilbakemelding på et par andre større ting, håper at prosjektene mine blir behandlet med omhu og ikke avfeid i første omgang... Det er alltid veldig spennende, det der. Man vet jo aldri. Vil så gjerne leve i håpet.

Bursdagsfeiring med overraskelser!

Nydelig blomsterbukett fra en av
mine venner!

Da er jeg tilbake på bloggen igjen, etter et par dagers pause. Ikke for det, jeg har hatt masse å drive med. Tirsdag var den store kakebakedagen her hjemme, ettersom jeg skulle feire bursdag med familien på onsdagen. Jeg bakte ostekake, og selv om jeg har bakt den mange ganger før, krever det en del konsentrasjon ettersom det hele må gjøres i mange etapper, og i riktig rekkefølge. Jeg fikk likevel tid til å hente et av brilleparene jeg ventet på, som jeg også nevnte i kommentarfeltet sist. Måten jeg gjorde det på var at jeg lagde kakebunnen om morgenen og satte den i kjøleskapet til kjøling imens jeg dro og handlet. Deretter lagde jeg resten av kaken da jeg kom hjem.

Blomsterbud på døren fra Finn Schjøll sin butikk på bursdagen min var en stor overraskelse! Det var en av mine venner som hadde sendt meg en nydelig blomsterbukett, utrolig hyggelig! Den ble beundret stort av hele familien! Og det er som kjent mye god helse i hyggelige overraskelser og noe pent å se på!

Nostalgiske sosiale medier og annet hverdagsliv.

Som jeg har sagt før også, så er det ikke alltid jeg deler bloggpostene mine på sosiale medier, i allefall ikke alle sosiale medier. Det kommer nok litt an på hvor personlige bloggpostene er. Selv om bloggen ligger offentlig ute på nett, er det ikke alltid jeg deler aktivt, for å si det sånn. Etter å ha blogget en god stund nå, regner jeg med at de som gjerne vil følge bloggen min følger den.

Hva om jeg får et autobrev?

I en tidligere bloggpost nevnte jeg at det kommer flere spørsmål fra medlemmene i Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF for tiden. Det har vært en periode nå hvor jeg knapt nok greier å svare på spørsmålene før de neste kommer. Det er supergøy at medlemmene er ivrige! De det gjelder vet hva jeg snakker om. Både på mail og på interne og åpne Facebook-forum har det vært en del aktivitet. Spørsmålene som kommer på mail handler om skriving og ULFF, gjerne knyttet opp mot forlag og publisering både hos ULFF, forlag og andre steder. Jeg tenkte jeg skulle driste meg til å publisere et lite utdrag på bloggen av de svarene jeg gir på spørsmål jeg har fått om skriving og utgivelse. Det betyr imidlertid at jeg må pakke det litt inn, for å ikke avsløre for mye av identiteten til innsenderen. Spørsmålene jeg fikk har jeg fått flere ganger opp igjennom årene, så det er flere som kunne kjent seg igjen i dem. Men ja; Jeg skal legge ut svarene mine i et konkret tilfelle, altså som jeg har skrevet tilbake til, og for all del ikke medlemmets eget brev.
Grunnen til at jeg publiserer disse svarene mine, er at spørsmålene som kommer ofte er omtrent de samme. Og jeg må få presisere at dette er mine personlige svar, det kan godt hende jeg tar feil på noen områder, jeg vet heller ikke nok om emnet som er ganske stort, selv om jeg begynner å få en viss innsikt. Litt av poenget er også å forsøke å svare i plenum på ULFF-blogger i stedet for å skrive det samme til en og en.


Rett gjerne på meg hvis du mener noe er feil! Eller har du liknende erfaringer? Det følgende svaret handler mest om det å sende inn til forlag, som det jo også er stor forskjell på ut i fra om de er store eller små, om de er vanlige forlag eller om det er private forlag der man må betale litt for utgivelse;«Det at du er ung behøver absolutt ikke ha noe å si, jeg tror egentlig bare det er å prøve seg. Jeg vet om folk som har fått antatt boken sin da vedkommende var i 16-17 års-alderen. Det er nok sikkert unntaksvis, vanligvis må man arbeide i lang tid med manus for å oppnå utgivelse.

Forlagene sier som oftest, i alle fall mange av dem, at de gjerne vil at man skriver ferdig manus først, før man sender inn. Da er det lettere for dem å avgjøre, og se helheten i historien, og det skjønner jeg jo. I og med at du er ganske ung så har du også på en måte god tid (selv om du kanskje ikke synes det selv). Jeg synes absolutt ikke du bør skjule alderen din, nei. Når du sender inn til et forlag tror jeg det viktig at du er ærlig om dette. Jeg tror de gjerne vil ha oversikt over sånt. Da er det også lettere for dem å bli kjent med deg som forfatter.

Hvis du får et autobrev som du kalte det, eller masseprodusert fellesbrev med avslag behøver ikke det bety at teksten din er dårlig, men at det enten er mange som skriver om det emnet (og kanskje noen som skriver bedre om det) eller at du bare må arbeide videre med saken. Noen får mer enn autobrev, noen får veldig gode tilbakemeldinger men likevel nei takk men takk for lånet, som de ofte sier. Til spørsmålet ditt om du kan komme til å få brev om at de ikke liker teksten din, så får du nok ikke det, de vil nok pakke det litt mer inn, tror ikke noen av dem bruker ordet liker, fordi det er for direkte.Når det gjelder ditt siste spørsmål, er det det jeg sliter med og lurer på selv også; Jeg håper virkelig forlagene sier fra hvis de ikke liker ideen og uansett ikke vil utgi den, så man slipper å sende inn forgjeves flere ganger. Jeg tror løsningen er å ikke sende inn til det samme forlaget mange ganger, men å prøve et annet forlag neste gang, og heller komme tilbake til det første forlaget når det har gått lang tid og man har gjort en del endringer. Lykke til!»PS: Jeg glemte å ta med noe vesentlig i den mailen jeg skrev: Les uansett tilbakemeldinger fra forlaget grundig, spesielt hvis de har skrevet det spesielt til deg (altså ikke masseprodusert) Det kan ligge informasjon mellom linjene som du kanskje ikke får tak i med en gang. Se på hvordan de formulerer seg. Er de helt klare på at det er et avslag, eller kommer de med råd underveis og sier at du er velkommen til å prøve igjen?Mener du noe om saken? Fyr løs i kommentarfeltet, eller skriv et motinnlegg der du henviser og lenker til dette innlegget!

Viktig å kunne se det man driver med!

Sist fortalte jeg om artikkelen som ble publisert om bloggen og bokskrivingen min. Veldig gøy at bloggen blir lest og at bokprosjektet mitt får omtale!

For et par dager siden var jeg hos optikeren. Nærmere bestemt Specsavers, Manglerud Senter. Brillene mine var fra 2009, og det er jo noen år siden. På tide med utskifting og få sjekket øynene, ja. Jeg har lagt merke til i det siste at jeg har begynt å bruke lesebrillene litt mer til andre ting også, og de andre mindre. Så jeg tenkte kanskje det var en ide å få sjekket dette.

Omtale av bloggen og bokskrivingen min på nettstedet Helsesenteret!

Gro Jeanette Nilsen skriver bok
om oppvekst med blødersykdom.
(Fra nettstedet Helsesenteret.)

I dag kom artikkelen Skriver bok om oppvekst med blødersykdom, der også bloggen min ble nevnt på nettstedet Helsesenteret! Og vet du hva? Jeg synes faktisk den artikkelen ble veldig bra! De ville ha forslag til ting de kunne skrive om, jeg fortalte om bloggen og bokskrivingen, og vips så ville de skrive om meg :-) Veldig hyggelig, da!