Smakstestet Cherry-tomater og ryddet i manusbunker.

I dag har jeg spist den første Cherry-tomaten på tomatplanten min, som jeg fortalte om i går. Måtte jo kvalitetssjekke investeringen :-) Og jo da, tomaten jeg spiste smakte veldig godt! I går snakket jeg om at jeg håpet at den overlevde natten, og den gjorde altså det!

Oppdatering på antisjokoladeprosjektet mitt...

For en stund siden fortalte jeg at jeg vurderte å prøve meg på et antisjokoladeprosjekt. Vel, eh... Tanken var god den, og jeg prøver hardt og innbitt. Som jeg også fortalte, så kom jeg til å forsøke, men kunne ikke love de helt store resultatene.

Bare helsesjekk, ingen fare!

Blodsykdommer, venterom. Bildet er lånt
fra min egen bloggpost i fjor...

Først må jeg jo bare takke for alle bekymringsmeldingene på Facebook i dag, da jeg sjekket inn der da jeg var innom Rikshospitalet og Senter for sjeldne diagnoser ... Veldig hyggelig med så mange meldinger, men det var ikke meningen å skremme noen, altså. Det var en helt vanlig årlig helsesjekk som jeg må gå på, og som jeg har vært på så lenge jeg har vært med i det systemet med hjemmetransfusjon, det vil si fra ca. ti års-alderen på 80-tallet. Jeg skrev om denne helsekontrollen i fjor på denne tiden også. Det er en del av avtalen jeg har, siden jeg er så heldig å få være med på den ordningen.

Julens lille medisintabbe.

Nei og nei og nei, Gro Jeanette, sånne sjanser må du ikke ta igjen. Eh... Følte veldig for å la være å dele denne saken til alt var i orden igjen.Det har jo vært en fin juleferie, har det ikke det da? Imidlertid gjorde jeg en liten feil like før jul som kanskje ikke var helt bra.


Før ferier er det viktig å sjekke beholdningen av viktige medisiner, sånn at man vet at man ikke går tom i løpet av en ellers så hyggelig ferie. Vel, det var der jeg bommet. Husket det litt sent, og fant deretter ut at jaja, det holder nok akkurat.

Ble anbefalt å sende inn!

Som jeg sa i et tidligere innlegg; Jeg har en plan Jeg er blitt anbefalt å gjøre dette, og jeg er ikke vanskelig å be. Ikke når det gjelder dette. Trodde jeg. Men så var jeg det allikevel, når alt kom til alt. Jeg ville jo helst ikke ødelegge for meg selv. Eller andre.

Hyllest den som hyllest bør!

Det jeg skal fortelle deg nå har jeg vært litt usikker på om jeg faktisk kan fortelle, fordi det omhandler personer som ikke har godkjent at dette temaet blir omtalt på bloggen min. Men vedkommende vet om bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom , om bloggen osv., så det burde gå greit...? Pluss at hovedpoenget her er offentliggjort i media, dette er jo bare mine kommentarer. Jeg tenker vi alle overlever at jeg blogger om dette.

Ikke skylde på dårlig stedsans?

Uff da. Nå kan man ikke skylde på stedsansen mer heller, nå da. Jeg henviser her selvsagt til dette nyeste nye innen forskning Norsk ektepar fikk nobelprisen innen medisin omtalt for eksempel i Dagbladet (se lenken over), eller artikkelen  på forskning.no her; Du har minst fire stedsanser.

Dette var jo litt interessant sak, veldig bra! Men du, jeg tror jeg skylder på stedsansen min likevel, jeg. Den har blitt bedre med årene altså, ettersom jeg ble nødt til å finne frem etter at jeg begynte å kjøre bil selv, eller hvis jeg skal navigere meg frem til fots inne i Oslo sentrum. Ikke det at jeg går så mye, for det har jeg jo ofte ikke mulighet til. Men noen ganger må man jo finne frem dit man skal.

Et eksempel er at jeg kunne faktisk til å begynne med også rote meg litt bort inne på det nåværende Rikshospitalet også, jeg! Dette fordi jeg syntes det var så stort og med så mange korridorer. Jeg nevnte forresten noe om det i et dikt for en del år siden, der jeg nevnte noe om korridorer som oppfører seg som fremmede fjorder, hehe.

Å få utgitt bok om sjelden sykdom er ingen enkel sak.



Viktig med hjelm på hodet når man skal
bevege seg fritt! Gro Jeanette Nilsen.
(Foto: Privat, kopiering ikke tillatt.)

Min største drøm er fremdeles å få det ferdige bokmanuskriptet mitt på 200 sider om min litt spesielle oppvekst og sykdomshistorie utgitt. Flere forlag liker historien min og sier at jeg skriver godt, men tør ikke utgi boken. De innbiller seg at ingen vil komme til å lese den fordi sykdommen er så sjelden. Er du enig med dem? Har du noen kommentar til dem? Eller til meg? Vil du se boken min i bokhyllene?

Jeg har ikke fortalt så mye på bloggen om min første år. Nesten ingenting, faktisk. Noe om skoletid ja, men ikke noe fra da jeg var enda yngre. Grunnen har du imidlertid fått vite.

Lytte til pasienten? Kan det være nødvendig, da?

En av de tingene som innimellom virkelig kan være vanskelig med det å leve med blødersykdom, er å skille ut hva som virkelig er blødninger, og hva som ikke er det. I bladet Blødernytt leser jeg at blødere som kommer på sykehuset med blødninger ofte har rett. Jeg har opp igjennom livet flere ganger møtt, ikke bare usikkerhet og uvitenhet, men også totalt arroganse og avvisning fra helsepersonell. Det at jeg er jente med denne sykdommen gjør det ikke akkurat bedre.

Skriver litt mens jeg venter på medisinlevering.

Jeg sitter her og leser på noen bloggvenners blogger, mens medisinen forsøker å virke her. Er ikke helt i form som du skjønner, men regner med at en del av det ordner seg etter hvert. Har en indre blødning i skulderen igjen, men samtidig så er jeg også litt stiv i nakken, så ja, det kan også være at sittestillingen min ved PC'en har litt å si også. Eller en nerve fra skulderen, jeg vet ikke. Jeg skal ikke bare skylde på sykdom, selv om den helt klart er inne i bildet.

Hyttebokprosjekt og nostalgi.

Hyttebok digitalisert,
og deretter printet ut.
Anbefales!

Jeg sitter for tiden og fullfører del to av et prosjekt for familien. Det består i å skanne to hyttebøker. Den første gjorde jeg ferdig for en tid siden, den andre holder jeg på med nå. Det blir mye skanning og redigering, men jeg leser litt innimellom også. Jeg skrev litt om prosjektet i en tidligere bloggpost; Familielag, julekalendere og hyttebøker.

Aldri opplevd noe morsomt på sykehus?

Aldri tenkt på at det kan være mulig å dra på sykehuset for å oppleve noe morsomt? Er det sant? Da skal jeg ta deg med en liten tur tilbake til noe jeg opplevde på Rikshospitalet for en del år siden, i mars 2003.

Jeg er ikke bare syk, jeg er skribent også!

Jeg føler av og til at det er litt krig, altså. Krig om hvilket av hovedtemaene mine som skal prioriteres. Her på bloggen min. Vet jeg har flere følgere som er interessert i litteratur og skriving, altså skribentliv. Samtidig skulle jo denne bloggen handle mye, eller kanskje mest om bokprosjektet mitt om mitt liv med kronisk sykdom, blødersykdom.

Nå er det sånn at det å være meg ikke bare handler om kun sykdom, smerter og medisiner, det handler mye om litteratur og skriving også. Eller omvendt. Tror jeg har nevnt noe om dette før også.

Dikt: De hvitkledte.

Jeg nevnte dette med diktskriving i forrige bloggpost, og om det  å sortere og samle egenproduserte dikt og lage et system. Vel, underveis i arbeidet kan en finne så mangt. Her er et sykehusdikt av eldre årgang. Litt nostalgisk og vel ikke det beste jeg har skrevet akkurat. Men tematisk skulle det i alle fall passe godt inn på bloggen min;

Oppdatert bloggnavn, og en sykehuslimerick.

Kjære følger!

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men jeg har i dag endret litt på tittelen på bloggen. Dette for å gjøre bloggtittelen litt mer nøyaktig. Fra å hete "Gro Jeanettes blogg om litteratur og helse", har jeg byttet ut ordet "litteratur" med ordet "skribentliv", etter som skribentliv er litt mer presist. Det er jo skriveprosessen som er tema innenfor litteraturen, i tillegg til helsetemaet.

Den nye tittelen er altså "Gro Jeanettes blogg om skribentliv og helse". Jeg kunne selvsagt ha spesifisert helse litt mer også. Og tro meg, jeg har vurdert det. Men jeg fant ut at foreløpig vil jeg gjerne ha mulighet til å kunne putte inn litt annet helsestoff også innimellom, enn bare blødersykdommen. Men temaet skribentliv er for meg så stort at det omtrent rommer en hel verden! Og ja, jeg skriver mer enn jeg leser bøker. Boklesing hos meg går ofte litt i perioder, før jeg faller tilbake på skrivingen igjen. Jeg skulle lest mer, jeg vet det.

Jeg skriver en del dikt i perioder, også limericks innimellom. Har du prøvd deg på limericks noen gang? Her er en limerick jeg skrev sommeren 2005 da jeg var regelrett i sjokk etter ny diagnose som krevde at jeg foretok drastiske endringer i tilværelsen min;

Hotellferie?
Pasient med ny diagnose
har nok med egen nevrose
Ferie på hospital
med en sjelden journal
Gir ønske om snarlig narkose!

@Gro Jeanette Nilsen,
- august 2005.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

#grojeanettesdikt 

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Plutselig tjue år yngre - går det an, da?

Jo da, helsa holder den. Litt vondt'er her og der, men så har jeg da passert førti for fire år siden, he he. Det er viktig å ta livet med et smil, har jeg hørt. Det har vært veldig mye lettere de siste årene. Og du, når vi først er inne på helse og alder, så må jeg sladre litt (Ja, for du sier det vel ikke videre?) I dag fikk jeg et helsekort tilsendt i posten, som jeg hadde bedt om, så jeg visste det kom. Og plutselig var jeg blitt 24 år igjen! Dag og måned var riktig, men årstallet ble det 1990, gitt... Jeg ble litt usikker på om jeg skal la det passere i stillhet eller melde fra, hehe..

Flott kurs for kvinner med blødersykdom.

I går, torsdag 27. mars var jeg som tidligere forespeilet på Kvinnekurs arrangert av Senter for sjeldne diagnoser, på Rikshospitalet, for kvinner med blødersykdom. Jeg må innrømme at jeg var spent ja.

Men så utrolig flott kurs, og så hyggelig å se så mange kjente fjes! Min venninne fra Bergen var der, og flere av dem jeg tidligere har truffet på "Damenes helg" på Hankø Fjordhotell og Spa, og andre blødertreff. Min tidligere lege, han som var legen min gjennom hele oppveksten og enda lenger, var der og holdt et veldig fint foredrag.

Skal på kvinnekurs på Rikshospitalet i morgen.

For et par måneder siden nevnte jeg på bloggen at jeg hadde fått invitasjon til og meldt meg på et kvinnekurs på Rikshospitalet i forbindelse med blødersykdommen min. Da invitasjonen kom, syntes jeg det var litt lenge til. Vel, jeg skal dit i morgen. Bildet viser brosjyre om kurset.


Jeg må nok si at jeg er litt spent, ettersom det er hele dagen, og jeg orker egentlig ikke så veldig mange timer om gangen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg

Kjøpt kalender fra Sykehusklovnene!

Jeg har kjøpt kalender fra Sykehusklovnene.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Joda, jeg vet jeg lovet å komme tilbake til saken jeg skrev om sist, måtte bare vente på at postmannen skulle finne riktig postkasse først. Jeg har tenkt en stund nå at Sykehusklovnene virket som et fint prosjekt.

Jeg lå mye på sykehus selv som barn - alt for mye! Og jeg tenker at det er flott at de har satt i gang et prosjekt for å muntre opp barn på sykehus! Hvorfor hadde vi ikke slikt før i tiden?! Vi hadde riktignok sykehuslærer og bibliotekar, men klovner er sikkert morsomt og underholdende for de som er pasienter på barneavdelingen i dag!

Jeg kom over en kalenderannonse, og du som leste min forrige post vet jo at jeg i grunnen hadde en kalender for lite. Så da bestilte jeg meg en sånn en. Det var en bordkalender da, vanligvis har jeg sånne som henger, men jeg har plass på skrivebordet mitt til det. Og den andre jeg hadde fra før, flyttet jeg bare inn på kjøkkenet. Ja, og så er jo temaet ganske interessant sett i forhold til mitt eget bokprosjekt også da, det er også en viktig brikke i puslespillet her. Og det gikk superraskt å bestille. Jeg sendte bare en mail til Sykehusklovnene, og hadde kalenderen i postkassen etter et par dager!

På bildet ser du resultatet om enn noe dårlig fotokvalitet, etter at jeg hadde satt opp kalenderen. Dagens lille tips, kan anbefales:-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Årlig helsesjekk hos Senter for sjeldne diagnoser 2014.

I dag var det den dagen som før i tiden ble opplevd som veldig "annerledes" enn alt annet. Den dagen skolearbeidet eller arbeidsliv måtte legges til side, og alt handlet om sykdom og oppfølging på instituttet, som det het den gangen. Jeg nevnte vel i en tidligere bloggpost Invitasjoner, innkallinger og oppfølging at jeg skulle på dette.

De siste årene har den dagen på Rikshospitalet i Oslo føltes helt riktig, rart hvordan ting kan snu. Jeg føler mye mer "hjemme" på Senter for sjeldne diagnoser enn før. Kan det være fordi jeg er litt mer personlig engasjert?

Det blir rett og slett mer naturlig, etter at jeg var så heldig å finne meg selv ved hjelp av bokprosjektet mitt, blant annet. Det siste nye er at Senter for sjeldne diagnoser til og med har fått sitt eget venterom på disse bløderkontrollene. Når jeg var der nå var det folk der som jeg kjente fra før også, blant annet fra jentehelgene, eller "Damenes helg" som det heter, på Hankø Fjordhotell og Spa jeg har vært på et par ganger de to siste årene.