Glad når ting løser seg!

Kjære leser!

Jaja, det var et lite dypdykk i fortiden igjen med tanke på sykehusbesøk i forbindelse med helligdager og ferier. Nå er jeg tilbake i nåtiden, og i dag er det mye som har ordnet seg. Nettsiden til ULFF er oppe og går igjen etter et teknisk problem som jeg fikk hjelp av nettfirmaet til å løse i dag. Nettsiden har hele tiden ligget på nett altså, men på grunn av en feil har jeg ikke fått oppdatert den på en ukes tid. Men nå er det hele i orden, og det var en stor lettelse! Etterpå fikk jeg endelig lagt ut medlemmers nye tekster på nett.

Akkurat i dag passer møte bedre enn bursdag...

Helt ærlig? Jeg føler meg usikker i forhold til generalforsamlingen i borettslaget i dag. Det pleier å være veldig mange hyggelige naboer der, men det har satt seg en indre blødning et sted mellom nakke og skulder, og det kjennes ikke veldig behagelig. Satte blødermedisin i stad, selv om det var litt utenfor programmet, men det er faktisk ikke alltid man har noe valg. Da medisinen begynte å virke ble jeg litt bedre, så jeg greide i hvertfall å få gjort det jeg skulle så langt, men erfaring tilsier at dette ikke blir noen liten sak. Får se hvordan det utarter seg.

Smertene gjorde at jeg ikke våget å kjøre bil.

Kjære leser!

Flere ting gjorde årets Damenes Helg, eller nærmere bestemt jenteseminar med Foreningen for blødere i Norge på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, litt usikker for meg. Først ventet jeg på informasjon om en annen happening som det så ut som kanskje ville kollidere med denne. Men etter hvert fikk jeg avklart at dette ikke var tilfelle likevel. Derfor meldte jeg meg på. Og jeg husker jeg var glad for at jeg fikk det til å klaffe. Jeg begynte virkelig å glede meg til dette. Jeg ser at jeg visst ikke har omtalt på forhånd her på bloggen at jeg skulle dit.
 

Tung bokpakke - rullestol fungerte som trillebår!

Godt jeg har bil igjen, nå som pakken
skulle hentes!

Kjære leser! I formiddag hadde jeg frisørtime, og da jeg kom hjem hadde jeg fått hentelapp i posten - på bokpakken fra forlaget Cappelen Damm, som jeg har ventet så veldig på!

Fått vite mer om boksalg og annet praktisk.

Kjære leser!

Dagen i dag har vært veldig mye bedre enn gårsdagen, helt klart. Jeg var ikke dårlig, bare så utrolig sliten. Men nå går det seg til, og nå vet jeg litt mer om hva som skjer med boken jeg er medforfatter i også. Har vært i kontakt med hun som er redaktøren min, og fått høre at det var rett og slett en liten forsinkelse på et par dager, og at bøkene jeg skal ha sendes i morgen, så da har jeg dem her om noen dager. Jeg fikk også klarhet i noen andre spørsmål jeg hadde med det samme.

Venninnekaffe og familiebsøk.

Kjære leser!

Å jo da, jeg gjør koselige ting i påsken også, alt er ikke bare trøbbel, slik det kanskje kunne se ut sist. I går, onsdag, hadde jeg en nabo og venninne på kaffebesøk, veldig hyggelig med litt skravlekaffe igjen!

I dag, skjærtorsdag har jeg vært i familiemiddag hos mamma i Bærum. Så det har vært flere sosiale sammenkomster så langt denne uka.

Elendig bil, en middagsgjest og nødvendig medisinering.

Kjære leser!

Jo da, min veldig hyggelige hjemmehjelp kom som hun skulle i morges hun, selv om det var starten av påskeferien. Det ble så fint og rent, så!

Om ettermiddagen hadde jeg bedt faren min på middag, etter som han hadde tilbudt seg å se litt på den hersens bilen min som ikke gidder å starte ( i dag heller). Faren min fikk ikke noe liv i den, han heller. Godt forsøk, men nei. Snakk om HC-bil, jeg vil vel heller si at den bilen skaper mer problemer enn hjelp. Men sånn er det med den saken. Men vi fikk i alle fall spist pasta og kjøttsaus til middag!

Et minne om min første bil .

Min gamle venn Corsa-en.
Her er den helt ny, året er 1994.
(Foto: Sarita S.)

Jeg registrerer at jeg ofte sammenlikner min nåværende bil, en stor HC bil av merket Mercedes Vito, med min gamle bil, en liten Opel Corsa fra 1994. Corsaen var min første bil, og selvsagt er det noe spesielt ved den aller første bilen, det er jo klart! Corsa-en min var en god følgesvenn i mange år. Jeg ser også at jeg innimellom henviser til den bilen, og sammenlikner de to bilene litt. Derfor gir jeg den et eget lite kapittel.

Hjemme igjen, etter årlig medisinsk kontroll 2016.

Venteromslitteratur.

Kjære leser!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var glad det ikke var i går jeg skulle kjøre bil til Rikshospitalet, da jeg så snøværet . I går ble det advart på TV og radio mot kjøring hvis man ikke måtte, fordi det var så glatt.

Rolig nyttårsfeiring uten taxi-kaos :-)

Velkommen 2016!

Kjære leser!

Håper at leserne av bloggen min har hatt en fin nyttårsaften! De siste årene har nyttårsaften blitt feiret i Oslo, men ettersom yndlingstanten var bortreist nyttårsaften i år, feiret jeg inngangen til det nye året hos moren min i Bærum. Stille og rolig, men det føltes helt fint! I og med at hun bor i øverste etasje i en blokk, hadde vi god utsikt til nyttårsrakettene fra hennes veranda, og det skuet er veldig flott derfra, mye bedre enn for eksempel hjemme hos meg! Det var imidlertid litt slapseføre men likevel kaldt og glatt på verandaen, så det var best å forsøke å holde seg på bena!

Jeg fikk sendt julepakken til slutt!

Jeg var kanskje litt negativ i forrige blogginnlegg når det gjelder hc-parkeringen i borettslaget. Beklager det, jeg blir vel litt revet med når jeg sitter og skriver og skal fortelle om konkrete hendelser. Jeg bor egentlig i et veldig hyggelig borettslag, så de fortjener egentlig ikke negativ omtale.

Bilhjelp hjemme - igjen.

Kjære leser!

Etter noen koselige dager med fine førjuls-sysler, var det på tide å få ting gjort i dag. På mandagskvelden oppdaget jeg at hc-bilen min ikke ville starte. Siden jeg skulle ha lunsjbesøk i går, tenkte jeg at jeg ikke skulle ta tak i saken før i dag, annet enn å forsøke å starte den igjen. Bilen startet ikke i går, og etter gjentatt forsøk i morges, ringte jeg til Falck redning. Jeg har fått god hjelp av dem tidligere, og det fikk jeg i dag også. På meg virket batteriet helt dødt, men jeg har jo ikke all verdens teknisk innsikt. Man har vel lett for å se for seg det verste, og jeg fryktet at bilen måtte på verksted, noe som ikke hadde vært så populært akkurat nå i førjulstida.

Lunsjbesøk og tvilsom helse.

Kjære leser!

Som jeg fortalte skulle jeg på lunsjbesøk til søsteren min på lørdagen. Og jo da, jeg kom meg av gårde, og blomsten jeg hadde kjøpt på Plantasjen avdeling Koteng dagen i forveien var med meg. Det irriterte meg at jeg fremdeles hadde vondt i ankelen, men sånn er det bare noen ganger. Innimellom er det veldig greit å ha håndstyrt betjening av gass og brems på bilen, det vil si jeg har muligheten til å velge, men det har blitt til at jeg stort sett bare bruker den håndstyrte. Synes ellers at det er deilig at det ikke har vært snø og is enda, det gjør alt så mye enklere i forhold til bilen.

Må tilbake til nåtiden innimellom.

Da jeg var på et bloggkurs med Otters , eller Christine Otterstad som hun egentlig heter, for ganske nøyaktig et år siden, hørte jeg at ikke alle blogginnlegg behøver å være perfekte, men at man bør være stolt av i hvertfall hvert tredje. Dette er kanskje et av de blogginnleggene innimellom, som kanskje ikke er det aller beste, men som er med på å gjøre bloggen til det den er, og gi den litt av hverdagslivet mitt. Det er jo viktig å komme seg ned på jorden igjen og til nåtiden innimellom alle refleksjonene, drømmene og tilbakeblikkene. Enig?

Papirarbeid og skuldersmerter.

Kjære leser! Håper at du likte utdraget mitt fra manus som jeg serverte sist. Som sagt er det revet ut fra helheten, jeg har jo mye informasjon, innledning etc. foran. Det kommer flere utdrag, og noen er fra helt andre perioder av livet, som har mer med skrivebiten å gjøre.

Interessant brev fra politiet!

Ja, nå har jeg hørt det også. Jeg fikk brev i postkassen i dag. POLITIET sto det trykket på konvolutten. Hjelp, hva galt har jeg gjort nå da?

Først legetime, deretter premie!

Jeg så aldri noe til den varslede vannstengingen som jeg fortalte om sist, så da ble nok ikke det noe av, i hvert fall ikke hjemme hos meg. Det er jo bra. Det er blitt juni, men det har vel sjelden regnet mer enn i dag. De slusene stenger visst ikke, i hvert fall!

Enda litt mer om transport og sånt...

I dag er jeg ved bedre mot, ja. Vet godt at humøret mitt i gårsdagens blogginnlegg ikke var av det beste. Blir bare litt lei når det er så mye tull med en bil som var ment å hjelpe meg i forbindelse med sykdom, ikke lage trøbbel! Har følt meg litt uggen deler av dagen i dag, sikkert en reaksjon på at jeg satt litt lenge ute i bilen og ble litt kald i går. Ja ja, nok om det.

Takk til Falck for hjelp med bilen i dag!

Da vil jeg bare få takket redningsbilen fra Falck, som fikk hc-bilen min til å innse (for en stund i alle fall) at bakdøren normalt skal være lukket. Veldig hyggelig kar som hjalp meg, forresten!

Medisinering er ikke alltid like enkelt!

I forrige innlegg fortalte jeg om da jeg leverte bokmanus, for flere uker siden. Den dagen var ikke spesielt god ettersom jeg ikke var helt i form, men dagen i dag (torsdag) var ikke akkurat særlig god den heller. Skikkelig drittdag, unnskyld språkbruken i dette innlegget!