Har du et godt råd i dette bloggspørsmålet?

Kjære leser!

Jeg sitter midt oppi et dilemma som blogger, som jeg tenker at flere enn meg sikkert har lurt på. Og hvis jeg er heldig, så kanskje du har et godt råd til meg?

Forsøker å holde ut ventetiden!

Kjære leser!

Har du noen gang vært så spent på en konkret ting at du ikke helt vet hvordan du skal greie å holde ut ventetiden? He he. Det har du sikkert. Jeg er der nå, og jeg synes jeg har vært der lenge. Men det blir jo bare verre :-)

Det er alltid best å velge riktig postkasse!

Kjære leser!

Dette var jammen spennende! At korrekturen av kapittelet mitt i bokprosjektet jeg deltar i kom fram til slutt var faktisk spennende nok i seg selv! Jeg har gått og ventet på den en ukes tid, og i dag fant jeg den. Ikke i vanlig postkasse, men i aviskassen!

Mer nostalgi om fugler og bokutgivelse - og en liten konkurranse.

Kjære leser!

Den forrige bloggposten min ble virkelig et dypdykk i gamle dager, en konfrontasjon med min tidligere store interesse, undulatene mine, men også med fortvilelsen over å måtte gi dem vekk på grunn av allergi.

Spørsmål om prosjekt fra familie og venner.

Kjære leser!

Jeg får ofte spørsmål om jeg vet mer om hvordan det går med den boken jeg har med en historie i. Det er gjerne familien som spør mest, men det kommer noen spørsmål fra venner og bekjente også. Men dessverre, jeg vet ikke så mye mer enn jeg har fortalt fra før, selvsagt rent bortsett  fra hvem, hvor og de mest sentrale opplysningene, som det er litt tidlig å røpe enda. Men følg bare med, så får du nok vite mer :-)

Høstkaffe og ventetid.

Der gikk helgen ja, kanskje på tide å blogge litt igjen også! Jeg synes tiden går veldig seint, men det er nok den bokutgivelsen jeg har et bidrag med i som jeg venter sånn på, selv om jeg som sagt vet at det er LENGE til den boken kommer ut... Regner med at jeg får vite litt mer om hvordan det går etter hvert, men det tar lang tid før det endelige resultatet foreligger, mange måneder og et godt stykke uti neste år, så her er det nok bare å smøre seg med tålmodighet...! Skriveprosjektet 2015.

Godt å høre at posten er kommet fram til forlagsredaktøren!

Godt innpakket CD før
postlegging.

Jo da. CD-en med informasjon rundt teksten min som jeg snakket om i går er mottatt hos redaktøren i forlaget, heldigvis. Hurra! Puh. Pust ut, roe ned, senk skuldrene. Alt vel så langt. Et skritt nærmere målet. Dette er ganske spennende, skjønner du...

Spennende ventetid...

Jeg venter enda, men det er min egen skyld. Jeg kunne sendt en mail til redaktøren av bokprosjektet jeg er med i, og spurt hvordan det går, og om CD-platen jeg sendte er mottatt. Jeg har til og med skrevet den mailen, men har jeg sendt den? Nei da. Er redd for å mase, vet du. Vil ikke forstyrre unødvendig.

Samtidig hadde det vært en fordel å oppklare om posten har kommet frem, i tilfelle jeg må foreta prosedyren på nytt, helt klart. Men jeg regner jo med at det har gått bra.

Ventetid pågår...

Nei, jeg blogger ikke alltid hver dag. Men jeg forsøker å få det til annenhver, det kommer an på hvor mye jeg har å fortelle også, det vet du. I går var søster'n og jeg ute på Bærums Verk sammen med mamma, og så dro vi hjem til mamma etterpå.

I dag skulle jeg opprinnelig ha skrevet på bloggen om hjemmehjelpen min som kom på besøk igjen. Det gjorde hun ikke, men det kom en vikar da, og det er jo kjempebra at de greier å sende noen når min faste hjemmehjelp ikke har mulighet. Rent ble det i alle fall! Etter at hjemmehjelpen hadde gått, var det medisiner og helt vanlige mandagssysler.

Vært opptatt med bidrag til bok i det siste!

Kjære leser!

Jeg har hatt det utrolig travelt i det siste, og vet at jeg ikke har prioritert bloggen så mye som jeg pleier. Jeg har hatt en del kontakt med en forlagsredaktør, for å klargjøre en tekst til utgivelse i en ekstern bok som utgis neste år. Som jeg vel har vært inne på før, fikk jeg vite i juni at en av historiene mine var antatt, og resten av sommeren har gått med til å jobbe med mange ting i forhold til dette. Fikk noen ting jeg skulle rette på og en deadline 1. august, men siden jeg skulle reise til Spania siste uken i juli som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, måtte jeg levere tidligere. Jeg har forsøkt å ikke si så mye om dette på bloggen ennå annet enn å hinte litt, men det er ikke så lett å ikke sladre :-)

Nysgjerrig på hvodan det går...

Det var en veldig flott ferietur til Spania, absolutt! Jeg kan leve lenge på den ferien der!

I går var nok prosjektlederen i forlaget tilbake fra ferie igjen, og jeg er selvsagt veldig spent på hvordan det går med teksten min, eller skriveprosjektet 2015, som jeg også kaller den inntil videre. Og ellers? Etter at jeg kom hjem har jeg rettet opp noen ting på bloggen min, og holder fortsatt på med det. Det har vært noe galt med flere av bildene, så om du finner bilder som ikke virker, holder jeg på å fikse slike ting nå.




Takk for at du følger bloggen min!

---------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Skriv mye og ofte!

August allerede! Hva har du gjort i ferien? Reist? Slappet av? Kanskje har du arbeidet med et skriveprosjekt, eller lest en god bok eller tre? Jeg håper i alle fall ferien har vært akkurat sånn som du ville at den skulle være! Akkurat passe avslappende, men også inspirerende, interessant eller kanskje til og med spennende?

Selv var jeg en uke i Spania i slutten av juli. Hadde ikke vært i Spania på mange år, så det var veldig fint å få muligheten. Godt å bo privat også, og ikke på hotell. Turen ga i alle fall god inspirasjon til min bloggen. Har du noen gang tenkt på at når du har vært bortreist noen dager, ser du ofte din egen stue eller arbeidsrom med nye øyne når du kommer hjem? Og egne prosjekter også kanskje, som ligger på skrivebordet og venter. Hvis du da ikke har hatt dem med deg?

Før Spania-turen min ble det mye skriving. Og jeg fikk faktisk antatt en av mine historier fra virkeligheten i en bok som kommer ut på et større forlag om ikke så lenge, noe jeg satte veldig pris på. Jeg tror det innenfor skrivingen som med andre ting i livet gjelder å ikke gi seg. Hvis det faktisk er meningen at du skal skrive og du virkelig kjenner at det er det du vil, så vil det vel til slutt gå din vei?

Sier jeg som har fått manus refusert flere ganger. Vel... Man må ikke gi seg. Stå på. Vær der du skal være, skriv det som er riktig for deg, gjerne om noe du har veldig greie på. Skriv mye, skriv ofte! Ikke nødvendigvis bokmanus, gjerne også noveller, dikt, artikler. Gjør det i dag, denne uken!

Takk for at du følger bloggen min!

Positive tilbakemeldinger fra omtalte.

For tiden har det skjedd mye i kulissene i forbindelse med historien som jeg har fått antatt i en bok, eller det tidligere omtalte skriveprosjektet 2015. Jeg har vært i kontakt med mange positive folk som er omtalt i prosjektet!

Informerer kilder for tiden...

Det blir mye skriving om dagen! (Og om natten!)

Gøy med medvind etter mange avslag!

Her skjer det som du kanskje har skjønt litt av hvert for tiden! Som sagt fikk jeg nettopp en artikkel publisert i bladet Blødernytt, og en av mine virkelighetshistorier er antatt i et bokprosjekt som blir utgitt i 2016!

En av historiene jeg er mest glad i kommer i bok!

Som tidligere nevnt,  skriveprosjektet 2015 som jeg arbeider med er veldig meg, jeg vil nesten si at det lå i kortene at den historien måtte ut. Jeg sitter fremdeles og retter og ordner på den, fikser litt her og der. Jeg liksom bare MÅ bortpå den og fikse, greier ikke å holde meg unna!

Når teksten velger meg.

Tusen takk for fine kommentarer på bloggposten Med i bokprosjekt! Og som jeg nevnte i en kommentar så følte jeg fra starten at dette er et prosjekt som er veldig meg, en tekst som nesten var ment for at jeg skulle skrive den :-)

Med i bokprosjekt!

Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Ja, for du sladrer jo aldri, du?

I vinter var jeg helt ærlig veldig lei. Ikke lei av å skrive, men lei av å få manus i retur. Hele tiden. Ingen hemmelighet så langt. Men akkurat da fant jeg en utlysning til et skriveprosjekt som jeg følte snakket veldig til meg. Følte at dette var noe jeg måtte slå til på.

Klar for sommerens utfordringer på skribentfronten!

Innimellom kan sommerferier oppleves som ganske lange. Jeg har stadig et manus inne til vurdering hos forlag, og ofte blir det sånn at det blir liggende på forlagets skrivebord hele den lange sommerferien. Sovende manus, kan vi kalle det. Hvis det er noe som kan ta knekken på en skribent, så er det vel akkurat det der. Jeg forsøker selvsagt å sende inn manus sånn at det skal rekke komme i retur eller at det blir sendt svar til meg i god tid før skoleferien tar til, men du vet… Det er ikke alltid så lett å beregne, og manus kan bli utsatt eller trenge mer tid, og så videre. Tikk takk, tikk takk… Nyte sommeren, ja…

Hva om jeg får et autobrev?

I en tidligere bloggpost nevnte jeg at det kommer flere spørsmål fra medlemmene i Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF for tiden. Det har vært en periode nå hvor jeg knapt nok greier å svare på spørsmålene før de neste kommer. Det er supergøy at medlemmene er ivrige! De det gjelder vet hva jeg snakker om. Både på mail og på interne og åpne Facebook-forum har det vært en del aktivitet. Spørsmålene som kommer på mail handler om skriving og ULFF, gjerne knyttet opp mot forlag og publisering både hos ULFF, forlag og andre steder. Jeg tenkte jeg skulle driste meg til å publisere et lite utdrag på bloggen av de svarene jeg gir på spørsmål jeg har fått om skriving og utgivelse. Det betyr imidlertid at jeg må pakke det litt inn, for å ikke avsløre for mye av identiteten til innsenderen. Spørsmålene jeg fikk har jeg fått flere ganger opp igjennom årene, så det er flere som kunne kjent seg igjen i dem. Men ja; Jeg skal legge ut svarene mine i et konkret tilfelle, altså som jeg har skrevet tilbake til, og for all del ikke medlemmets eget brev.
Grunnen til at jeg publiserer disse svarene mine, er at spørsmålene som kommer ofte er omtrent de samme. Og jeg må få presisere at dette er mine personlige svar, det kan godt hende jeg tar feil på noen områder, jeg vet heller ikke nok om emnet som er ganske stort, selv om jeg begynner å få en viss innsikt. Litt av poenget er også å forsøke å svare i plenum på ULFF-blogger i stedet for å skrive det samme til en og en.


Rett gjerne på meg hvis du mener noe er feil! Eller har du liknende erfaringer? Det følgende svaret handler mest om det å sende inn til forlag, som det jo også er stor forskjell på ut i fra om de er store eller små, om de er vanlige forlag eller om det er private forlag der man må betale litt for utgivelse;«Det at du er ung behøver absolutt ikke ha noe å si, jeg tror egentlig bare det er å prøve seg. Jeg vet om folk som har fått antatt boken sin da vedkommende var i 16-17 års-alderen. Det er nok sikkert unntaksvis, vanligvis må man arbeide i lang tid med manus for å oppnå utgivelse.

Forlagene sier som oftest, i alle fall mange av dem, at de gjerne vil at man skriver ferdig manus først, før man sender inn. Da er det lettere for dem å avgjøre, og se helheten i historien, og det skjønner jeg jo. I og med at du er ganske ung så har du også på en måte god tid (selv om du kanskje ikke synes det selv). Jeg synes absolutt ikke du bør skjule alderen din, nei. Når du sender inn til et forlag tror jeg det viktig at du er ærlig om dette. Jeg tror de gjerne vil ha oversikt over sånt. Da er det også lettere for dem å bli kjent med deg som forfatter.

Hvis du får et autobrev som du kalte det, eller masseprodusert fellesbrev med avslag behøver ikke det bety at teksten din er dårlig, men at det enten er mange som skriver om det emnet (og kanskje noen som skriver bedre om det) eller at du bare må arbeide videre med saken. Noen får mer enn autobrev, noen får veldig gode tilbakemeldinger men likevel nei takk men takk for lånet, som de ofte sier. Til spørsmålet ditt om du kan komme til å få brev om at de ikke liker teksten din, så får du nok ikke det, de vil nok pakke det litt mer inn, tror ikke noen av dem bruker ordet liker, fordi det er for direkte.Når det gjelder ditt siste spørsmål, er det det jeg sliter med og lurer på selv også; Jeg håper virkelig forlagene sier fra hvis de ikke liker ideen og uansett ikke vil utgi den, så man slipper å sende inn forgjeves flere ganger. Jeg tror løsningen er å ikke sende inn til det samme forlaget mange ganger, men å prøve et annet forlag neste gang, og heller komme tilbake til det første forlaget når det har gått lang tid og man har gjort en del endringer. Lykke til!»PS: Jeg glemte å ta med noe vesentlig i den mailen jeg skrev: Les uansett tilbakemeldinger fra forlaget grundig, spesielt hvis de har skrevet det spesielt til deg (altså ikke masseprodusert) Det kan ligge informasjon mellom linjene som du kanskje ikke får tak i med en gang. Se på hvordan de formulerer seg. Er de helt klare på at det er et avslag, eller kommer de med råd underveis og sier at du er velkommen til å prøve igjen?Mener du noe om saken? Fyr løs i kommentarfeltet, eller skriv et motinnlegg der du henviser og lenker til dette innlegget!