Spørsmål fra venner og bekjente om boken jeg er med i.

Kjære leser!

Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har vært i dialog med forlaget som har antatt en av historiene mine i lengre tid. Det er dette prosjektet jeg tidligere i år omtalte litt forsiktig og kryptisk her på bloggen som skriveprosjektet 2015, så dette har pågått lenge! Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mange runder med omskriving, sending av diverse informasjon og så videre – men det blir veldig bra til slutt!

Jeg får innimellom spørsmål fra familie, venner og bekjente, samt også folk jeg ikke kjenner, men som følger meg på blogg eller sosiale medier. Jeg har ikke fått lov av redaktøren på forlaget å røpe for mye om prosjektet eller teksten min, og heller ikke kildene har fått mer informasjon enn høyst nødvendig. Men jeg har nå samlet sammen noen spørsmål fra dere og forsøker å svare på bloggen min uten å avsløre alt for mye;

Tusen takk for hjelpen!

Kjære leser!

Ja, jeg vet det. Forrige innlegg på bloggen utviklet seg til å bli noe litt annet enn det var tenkt i utgangspunktet. Saken er, som våkne lesere nok har fått med seg, at jeg har hatt litt trøbbel med selve bloggdesignet, og når noen ville prøve å hjelpe, ja så var jo det veldig hyggelig!

Om tilbakemeldinger og blogglesere.

Kjære leser!

Mitt forrige blogginnlegg om Hvordan finne frem i skribentjungelen var gjerne ikke så personlig, men det var i hvert fall relevant i forhold til skribentliv. Mest av alt var det likevel et resultat av et innspill jeg fikk fra en av leserne av bloggen min.

Hvordan finne fram i skribentjungelen?

Kjære leser!

Bloggeren Herr Kreatur foreslo for noen dager siden at jeg kanskje kunne lage et innlegg om hvordan du kan finne frem i jungelen av skrivemuligheter, skrivetips og slikt. Her er resultatet. Jeg tar også med skrivekonkurranser i dette temaet.

Må tilbake til nåtiden innimellom.

Da jeg var på et bloggkurs med Otters , eller Christine Otterstad som hun egentlig heter, for ganske nøyaktig et år siden, hørte jeg at ikke alle blogginnlegg behøver å være perfekte, men at man bør være stolt av i hvertfall hvert tredje. Dette er kanskje et av de blogginnleggene innimellom, som kanskje ikke er det aller beste, men som er med på å gjøre bloggen til det den er, og gi den litt av hverdagslivet mitt. Det er jo viktig å komme seg ned på jorden igjen og til nåtiden innimellom alle refleksjonene, drømmene og tilbakeblikkene. Enig?

Lest en annen bloggers ukebladsnovelle!

 Du som følger med på bloggen min, vet at jeg av og til legger ut smakebiter av bokmanuset mitt i forhold til fortiden, sånn som i forrige blogginnlegg Bursdag på sykehus. Men det er det jo her og nå vi lever, er det ikke det da? Noe å tenke på, det ja...

Snart utdrag fra bokmanus, og et mer konsentrert fokus på bloggen.

Etter den forrige bloggposten skulle vel nedtegnelsene fra sommerferie-turen min være i boks. Det skjer mye fremover også, det er bare å henge med! Jeg kommer  ganske snart til å legge ut et lite utdrag fra bokmanuskriptet mitt. Altså, det jeg har arbeidet med de siste årene, ikke den teksten jeg har fått antatt, selvsagt!

To hele år er tilbakelagt - Bloggjubileum!

Gro Jeanettes
bloggjubileum!

Bloggjubileum! I mål med to hele år på den personlige bloggen min, faktisk! Sånt kan man jo ikke la gå ubemerket forbi; en meget god grunn til å blogge litt i dag, tenker jeg! Jeg har jo ofte dratt fram min aller første bloggpost Dagbok på nett, da jeg mener at den sier mye om mitt utgangspunkt for at jeg begynte å blogge. I fjor skrev jeg bloggposten I mål med et helt bloggår. Det var selvsagt stor stas, men år nummer to er heller ikke så rent dårlig!

Medbrakt PC på sykehus og rehabilitering.

Fint med bærbar PC på
sykehus og rehabilitering!

Bloggeren Herr Kreatur, sa noe i et av sine blogginnlegg som ga meg en ide' til et nytt blogginnlegg. Han sa noe om PC og Laptop, og det skal jeg også gjøre.

I 2009, da jeg skulle opereres i ankelen på Rikshospitalet og reise på Cato-senteret til opptrening kort tid etterpå, kjøpte jeg en Laptop. Eller rettere sagt, det var et familiemedlem som tok seg av den biten og handlet for meg. Etter mitt sykehusopphold skulle jeg være en hel måned til opptrening på Cato-senteret, og der trengte jeg absolutt en Laptop. Jeg hadde vært der en gang tidligere, og visste det fantes en felles-PC som alle kunne bruke. Flott det altså, men det resulterte i konstant kø. Derfor Laptop.

Bloggkommentarer fra en som kjenner meg godt.

Jeg blir ofte imponert over alle de flotte kommentarene på bloggen min, jeg har vært inne på dette temaet før også. Her kommer en ny synsvinkel, som kanskje viser bloggen min og meg fra en litt annen kant enn den bloggleserne kjenner.

Hjertesukk om kommentarfelt og tilbakemeldinger.

Kjære leser! Jeg har de siste dagene mottatt mange kommentarer på bloggen min. Og jeg er utrolig glad for bloggfelleskapet jeg har med flere andre bloggere her, og for veldig flotte og konstruktive tilbakemeldinger fra dere!


Likevel må jeg nok tillate meg å komme med et lite ønske og et godt råd til flere av dere andre som sender inn bloggkommentarer fullstendig anonymt, der det altså står "Anonym" i navnefeltet. Jeg har fått mange veldig hyggelige slike tilbakemeldinger, noen er ganske rørende og virkelig veldig hyggelig. Dere aner ikke hvor gjerne jeg vil publisere de kommentarene.

Det har blitt mye skriving de siste årene!

Ja vel, så er jeg faktisk ferdig med selve skrivearbeidet når det gjelder boken om oppveksten min. Men hvordan var det å skrive den, egentlig?

Spennende, fordi jeg fant ut mer om meg selv og egen sykdom enn det jeg visste fra før. Inspirerende, fordi skriving har en tendens til å føre med seg mer skriving, og enda mer skriving. En kan fort bli vant til dette!

Gå på litterære arrangementer!

Etter at jeg fortalte om bokbadet jeg var og så på fredagskvelden, ble jeg bedt om å fortelle litt om hvordan jeg finner slike arrangementer. Det gjør jeg selvsagt gjerne. Takk til Herr Kreatur for godt forslag!

Å være i dialog.

Jeg vil starte med å takke for alle de flotte kommentarene jeg fikk på min forrige bloggpost Å fokusere på riktig manus - også med kamera. Utrolig hyggelig at bloggpostene mine engasjerer!

Leker med ord på bloggen!

Bloggeren Fivrelden satte meg på tanken her om dagen, om å se litt mer på programmet Wordle igjen. Jeg lagde jo noen artige Wordle-bilder av tekster og av bloggen min for en god stund siden, men nå hadde jeg glemt det bort i farten. Den gangen jeg ble kjent med det programmet for en god stund siden, satte jeg opp et Wordle-bilde  for eksempel i blogginnleggene Enda mer hestemimring  og Videre utvikling av bloggen.

Tekstarbeid ut i de små timer...

Redigering av skriveprosjektet.

Ja vel, så har jeg hanglet litt i dag da. Jeg ville så gjerne bli ferdig med et helt spesielt skriveprosjekt i går kveld, som var litt mindre enn det jeg vanligvis driver med. Jeg var veldig innstilt på helst å få levert fortest mulig, så da ble jeg sittende her, vet du... Det ble litt langt ut i de små timer i går. Har holdt på mer eller mindre sammenhengende en uke (det er også en del av grunnen til at jeg ikke har blogget her på noen dager). E-posten jeg sendte fra meg i natt, vitner om at den ble sendt klokken 03.16. Så vet du det også. Jeg sitter ofte lenge oppe altså, men kanskje ikke fullt lenge, nei... Man vil jo så gjerne gjøre det ekstra bra vet du, når det er noe helt spesielt man driver med og nesten har lagt hele sjelen i. Jeg nevnte så vidt noe om det på slutten av bloggposten min sist. Det er i hvert fall en veldig god følelse å ha levert, til det jeg foreløpig kaller skriveprosjektet 2015.

Du skulle sett meg her i går kveld. Jeg levde meg sånn inn i det at plutselig befant jeg meg nesten inne i handlingen, og fikk helt tårer i øynene her, så sterkt var det. Og ja, jeg venter på tilbakemelding på andre ting, men dette her er en litt annen sjanger og et mer konkret prosjekt, kan vi vel si...

Bloggåret mitt 2014 - En nyttårskavalkade.

Nå som vi om få timer starter på et nytt år, tenkte jeg å si litt om bloggåret mitt 2014. For meg hadde nok 2013 vært et slags test-år, hvor jeg mest av alt ville prøve ut dette med å drive egen personlig blogg, denne startet i mai 2013. Spesielt i forhold til det å blogge om egen personlig helse og sykdom var kjempeskummelt og litt av en utfordring den første tiden! Jeg var rett og slett fryktelig usikker, og vekslet mye mellom hva jeg ville.

En annenslags julegjest.

Et blogginnlegg som SykepleierAnn publiserte lille julaften i år, inspirerte meg til å si noe om det å tilbringe tid på sykehus i julen, jeg også. Jeg har vært inne på temaet før, men likevel.

SykepleierAnn fortalte at hun skulle jobbe på julaften, noe jeg synes er veldig flott. Selvsagt kan man si at det hører med til jobben hennes, men uansett synes jeg det er flott å se hvordan helsepersonell står på og gjør spesielt julaften både levelig og faktisk minnerik for pasienter og pårørende.

Alt fra kulepenn til elektrisk tannbørste!

I forrige bloggpost lovet jeg deg visst en rapport over ting jeg hadde fått til jul innenfor bloggens hovedtemaer helse og skribentliv. Jeg skal selvsagt følge opp! Nå vet jeg ikke om du ser hva alt på samlebildet mitt er, men her finner du alt fra bodylotion, dag - og nattkremer, to pakker utprintpapir, gavekort hos Ark bokhandel og elektrisk tannbørste! Alt i denne første kategorien kom fra familien.

Blogger på vegne av meg selv.

(Kan inneholde reklame)

I forrige bloggpost tok jeg deg med en tur tilbake til en hendelse fra fortiden min. Nå hadde jeg tenkt vi skulle holde oss her, i nåtiden, helt i slutten av november 2014 en liten stund.

Siden jeg ofte blogger om helt konkrete ting, konkrete sykdommer, skribenterfaringer og så videre, tenkte jeg at jeg aldri kan få påpekt nok det der med at jeg blogger kun på vegne av meg selv på denne personlige bloggen min.