Besøk når det passer dårligst.

Å våge å klatre høyere...
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Ja du vet kanskje selv hvordan det kan se ut hjemme når du har vært bortreist og akkurat kommet hjem og åpnet kofferten. Uansett om du har vært på ferie i tre uker eller en liten helg. En salig blanding av klær som skal vaskes, sko og lesestoff du har hatt med deg, toalettveska er så vidt åpnet, jakker og andre ytterklær som ikke trenger vask er lagt litt til side, og så videre.

Flott SPA-helg på Hankø!

Som jeg nevnte i forrige bloggpost, har jeg vært på Hankø Fjordhotell og Spa . Jeg reiste fredag, og kom hjem i dag. "Damenes helg" i forbindelse med Foreningen for blødere i Norge var både sosial og nyttig denne gangen også. Det var tredje året nå at "Damenes helg" ble avholdt. Aprilværet viste seg fra sin aller beste side, en skulle nesten tro det var sommerferie! Noen kalte meg "Den rosa damen", hehe. Skjorta er ganske gammel da, men noe av det mest holdbare jeg har av klær, og passer godt i reisesammenheng. Dessuten elsker jeg den knallrosa fargen!For folk med medisiner er det til stor hjelp at rommene er utstyrt med eget kjøleskap. Jeg skrev en gang bloggposten Et kjøleskaps hemmeligheter, som illustrerer poenget her. Om hotellrom har kjøleskap er noe jeg alltid legger merke til. Før i tiden måtte jeg  levere fra meg medisiner i resepsjonen på hoteller jeg var på, men alt er jo så mye enklere med kjøleskap på rommet! Det sies at det ikke er like viktig som før fordi medisinene nå er blitt mer holdbare enn tidligere. Så for noen timer hadde det gått, men ikke en hel helg, tenker jeg.

Julekort fra stor inspirasjonskilde!

Førjulstid hos familie.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

I formiddag hadde jeg koselig førjulsbesøk av tanten min. Utvekslet julegaver og drakk kaffe. Og da jeg åpnet postkassen litt senere, ramlet det ut ikke mindre enn fem julekort! Jeg skal ikke si så veldig mye om dem, bortsett fra et.

Det ene julekortet var fra personer som jeg allerede har nevnt flere ganger på bloggen, direkte eller indirekte, og som jeg i alle år har vært fryktelig glad i, helt siden jeg var 17. Personer som har vært en stor inspirasjonskilde i livet mitt gjennom mange år. Jeg synes ikke jeg kan nevne dem ved navn uten å spørre først, derfor gjør jeg ikke det. Men for de av leserne mine som kjenner meg, trenger jeg ikke det. Tusen takk for julekort, til mange av dere andre også! Jeg må virkelig si at julestemningen tar seg opp!


Litt senere på ettermiddagen, etter medisinering og en liten hvil, var det på tide å gjøre seg i stand til førjulslag hos nær familie. Ta med julegaver som skulle leveres, og så videre. Vi pyntet juletre og koste oss med mye god mat og rødvin, veldig koselig "kvelden før kvelden".


Håper at du har hatt en fin lille julaften, og at du får en fin julaften også!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gratulerer med dagen, til verdens beste mamma!

I går, på Lucia-dagen, fylte min kjære mamma 70 år. Jeg skal ikke si så mye om bursdagen, men på en blogg om mitt liv med kronisk sykdom synes hun ganske vesentlig, ettersom hun har vært en fast klippe i livet mitt bestandig. Det er ikke lite hun har blitt dratt med på når det gjelder både planlagte og mindre planlagte sykehusbesøk! Som eksempel kan nevnes alt fra operasjoner, nyreblødninger og akutte lungeproblemer, for ikke å snakke om hjerneblødningen jeg hadde som toåring! Og enda er dette kun toppen av isfjellet, ettersom fast medisinering, sykehusbesøk og smerter som sagt har fulgt meg hele livet.

Klar for 1. desember og advent!

Så hva tenker jeg på, i en sen nattetime når jeg egentlig skulle gått og lagt meg? For det første slo det meg at jeg snart skulle postet et innlegg her med litt ordentlig dagbokpreg igjen. Jeg har jo i det siste lagt ut smakebiter av andre ting; solnedgang over Oslo og presentasjon av bloggvenner er jo fint, men som sagt...

Førjulshilsen fra naboen!

Julestjerne fra kunstnernaboen.

Det er tydelig at det begynner å nærme seg jul, ja! I går kveld fikk jeg en koselig førjulshilsen fra kunstnernaboen, en julestjerne-blomst som du ser på bildet. Og så fikk jeg årets første julekort, også det fra henne. Julekortet var ikke et vanlig julekort, hun hadde trykket opp postkort med sitt eget maleri på. Sånt kan jeg like :-)

Jeg har sansen for den slags kreative innspill! De aller hyggeligste gavene er ofte de man ikke forventer å få, og som er litt personlige. Da blir det jo overraskelse i tillegg :-)Det minner meg om at det kanskje snart er på tide for meg også å sette meg ned og skrive julekort! Jeg har i allefall oppdatert julekortlisten for i år, med hvem jeg skal sende til. En sånn liste på PC'en synes det er et godt verktøy. Jeg oppdaterer den, printer den ut og merker av hvem jeg har sendt til. Hvert år. Jeg prøver vanligvis å være ute i god tid med kortene, og ting som skal sendes, både kort og gaver. Jeg liker å få ting unna i begynnelsen av desember. Prøve i alle fall!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Enda mer hestemimring...!

Nei og nei og nei. Har du sett på maken til mimring, da! Jorden kaller!Etter en del surfing og jobbing for å finne et egnet julebord-sted til ULFF for årets julehappening, skrive noen mail og annet forefallende arbeide, stakk jeg innom Facebook en tur. Hadde tenkt jeg skulle gå og legge meg tidlig i kveld, men så at folk fra det eviggrønne sommerparadiset Hemsedal Hestesenter hadde lagt ut informasjon om at nettsidene deres var oppdatert med nye bilder. Så, hm... ja, jeg ble sittende å se på alle de fantastiske naturbildene med hester og ryttere på tur. Og jeg får jo aldri nok jeg vet du, av de morsomme, vakre og spennende bildene av hester i den store elven, i flokk og følge, i galopp og så videre, så jeg ble sittende og se og se og se og tenke tilbake til alle de stedene turen har gått innom; Lykkja Feriesenter, Oset høyfjellshotell, Gomobu Fjellstue, Fossheim Turisthotell

Og bildene, de kom som lysbildeserie, jeg trengte ikke klikke på dem en gang! Drømmer meg stadig tilbake, blir jo aldri ferdig med det stedet! Jaja, klokken er mange, må nok gå og legge meg, her blir det jo bare mimring! Jeg håper de personene jeg traff på disse geniale og helsebringende hesteturene for mange år siden vet hvor stor pris jeg satte på dem, og at jeg fremdeles lever på fantastiske minner!

Apropos det... Jeg skrev en gang en liten tekst, eller et lite essay om hestemimring, du kan lese det her; Galopperende feriedrøm.

Jeg må gå og legge meg. Garantert. Sov godt! Og trenger du noe å fundere på i mellomtiden, er dette iflg. Wordle et bilde av de vanligste ordene som er omtalt i  hestekapittelet mitt - ikke i bloggen, men i boken min.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Resultat av skriveøvelse: "Haren og reven i den store skogen."

Vi har skriveøvelse til musikk på skrivekurset jeg går på. Musikken gjør at jeg ser for meg en rev og en hare i skog/lyng. Tenker mest av alt på det nære vennskapet mellom en rev og en hare som jeg lagde et bokmanus om en gang for lenge siden. Jeg ser dem for meg som eventyrfigurer, som hopper rett ut av manus! Boken ble aldri ferdig. En skal aldri si aldri, sier de som har greie på det, men likevel… Jeg tror jeg ga den opp etter at de som leste visst ikke hadde helt sansen. Men det drepte ikke fantasien min!

Tanker om skriving og skrivekurs.

Det er ganske nostalgisk. I dag har vi i ULFF - Unge Lovende Forfatteres forening  rundet tolv år. Tolv år med ULFF - trolig de mest spennende og mest oppbyggende årene i mitt liv! Det  er spesielt å vite at dette startet jeg fra bunnen, selv om jeg ofte har hatt med meg ivrige likesinnede. I år valgte jeg og de supre styremedlemmene i skribentforeningen å markere dagen med en skrivekonkurranse.

Jeg har forresten akkurat meldt meg på et skrivekurs! Kurset går over to kvelder. Dette tror jeg blir veldig spennende! Selv om jeg har vært skribent nesten så lenge jeg kan huske, er det alltid sunt med et kurs, og kanskje få noen gode råd og se ting fra nye vinkler. Jeg gleder meg masse! Å utvide horisonten litt er ikke så dumt av og til.

For tiden er jeg blomstervakt. En nabo har bevilget seg Syden-tur, og jeg ble spurt om å passe på to blomster så lenge. De får kose seg på kjøkkenet sammen med mine egne potteplanter. Det blir sikkert trivelig for dem :-) Og for meg!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Høstfarger til inspirasjon!

Kom ikke og fortell meg at ikke høsten er en fin tid! Vel er det slutt på sommerferie og varme dager, men har du tittet ut av vinduet ditt eller tatt deg en tur ut i naturen og sett på hva du har rundt deg? Dette treet står like ved mitt bosted, og her gikk det bare ikke an å la kamera være i fred! Her er det høstfarger og inspirasjon til enhver skribent!

Flotte høstfarger til inspirasjon.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Spennende søk etter gamle minner!

Selv om bokskrivingen min stort sett er gjort, rent manusmessig, er det mange detaljer som sjekkes, dobbeltsjekkes og gjerne enda en gang. Her om dagen søkte jeg litt rundt på internett etter konkret kildemateriale. Det vil si steder, arrangementer, skoler og liknende som jeg  har nevnt i manuskriptet mitt. Det er viktig at alt stemmer i størst mulig grad, selvsagt. 

Sommerferie i Nord-Norge.

En sommerdag i juli, nærmere bestemt den 11. dagen, er alt klart for ferietur til Nord-Norge, for å besøke landstedet til nær familie. Sist jeg var der, var sommeren for to år siden, og nå er det på tide å komme tilbake en tur!

Min rosa koffert er reiseklar, og det er også den rosa kjølebagen, som tar vare på medisinene mine på turen. Jeg liker kjølebager som har akkurat den størrelsen jeg trenger, den rommer to medisinpakker og to kjøleelementer på denne turen. Det skulle være nok til de fem dagene jeg er borte, ettersom jeg i tillegg tar medisin den morgenen jeg skal reise.

Tilbakeblikk på flotte rideferier i fjellet.

Spennende når over 40 hester med ryttere
er på vei over en stor elv!

Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning for de fleste. Det har vært mange fine somre, men best husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter.

Det er blitt noen år siden jeg har vært der nå, men minnet sitter spikret. Og på en blogg der et av hovedtemaene er helse, anser jeg disse ferieturene som vesentlig.Jeg reiste på rideferie på Hemsedal for første gang i 1987, sytten år gammel. Jeg skal ikke ta hele referatet fra de 13 årene med hesteferie nå, bare noen korte glimt. For jeg må innrømme det; sommerferie blir jo aldri mer helt det samme. Jeg greide å delta på den seks dager lange turen over fjellet i mange år.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?

Sommeravslutning, litteratur og fullmåne.

Lørdag hadde vi sommeravslutning i ULFF, og for et regnvær! Det ga ikke akkurat den store sommerferie-følelsen, nei. Men det var veldig koselig å se de andre igjen, og så utrolig tøft at et av de nye og yngste medlemmene kastet seg utpå og våget å komme! Må jo skryte litt av henne, det er jammen ikke så lett å være femten år og troppe opp på nye ting når man ikke kjenner deltakerne! Vel hadde hun mailet litt med undertegnede og fått sitt eget nettområde, men likevel. Jeg synes det var veldig godt gjort, jeg!